25 år siden produksjonen opphørte
Noe av det villeste som er laget
Enorme ytelser i kombinasjon med minimal førerstøtte gjør denne bilen til en utfordring. Bare spør skuespiller Rowan Atkinson.
28. mai 1992 ble den presentert for første gang: Superbilen McLaren F1. Det skjedde på Sporting Club Monaco i forbindelse med Monaco Grand Prix, noe som ikke var en tilfeldighet. McLaren F1 var på sett og vis en formel 1-bil for gatebruk.
Les også: Haralds unike samling med V12-Lamborghinier vises på Oslo Motor Show
McLaren-bilen hadde ytelser som evnet å plassere biler som Lamborghini Diablo, Porsche 959 og Ferrari F40 i skyggen. 0-100 km/t skulle gå unna på 3,4 sekunder, 0-200 km/t på rundt ni sekunder. Toppfarten lå rundt 370 km/t.
Tittelen som verdens raskeste gatebil ble dermed kortvarig for Bugatti EB 110. I 1998 skal F1 sågar ha satt verdensrekord som verdens raskeste produksjonsbil med en hastighet på 386 km/t. Senere har modeller fra Bugatti. Koenigsegg og Hennessey kjørt raskere.
BMW-motor
Da F1 ble utviklet hadde McLaren et samarbeidet med Honda som leverte motorer til Formel 1-bilene. Men en 3,5-liter var ikke nok for F1s sjefsdesigner Gordon Murray. Løsningen ble funnet hos BMW. Resultatet ble en spesialutviklet V12-motor på 6034 kubikk som til og med var kraftigere enn Murrays bestilling.
Den selvpustende motoren. med midtmontert plassering i McLaren F1. produserte 630 hestekrefter og et dreiemoment på 600 Nm. Overføringen ble foretatt med en sekstrinns manuell girkasse.
Gull og pedal i titan
Blant årsakene til de enorme ytelsene var en egenvekt på 1140 kilo, som var gjort mulig takket være utstrakt bruk av svært kostbare materialer som karbonfiber, titan, magnesium, kevlar og gull. F1 var den første serieproduserte bilen med en monocoque chassis-arkitektur i karbonfiberforsterket plast (CFRP). Gasspedalen var håndladet av seks deler i titan.
V12-motoren produserte enormt med varme, så motorrommet var belagt med varmereflekterende folie i gull. Gull har nemlig god varmeledningsevne og brukes blant annet i varmeskjold til romferger.
Det var ikke bare ytelsene som var enestående. F1 var en treseter der sjåførsetet var midtplassert med passasjersetene trukket litt bakover på hver side av sjåførsetet.
Murray skal ha jobbet med denne 1+2-setekonfigurasjon siden 1969. F1 var dessuten utstyrt med aircondition-anlegg, som var en sjeldenhet i datidens superbiler.
Murray var stor fan av Honda NSX og ga den æren for at F1 ble utstyrt med aircondition.
Kun 64 eksemplarer
Fra produksjonen startet i 1992 og frem til den opphørte i 1998 ble kun 106 versjoner produsert. Kun 64 av dem var gateversjoner. Det skal ha tatt rundt tre og en halv måned å bygge en F1.
Den ble dermed uhyre ettertraktet til tross for en startpris rundt seks millioner kroner i 1992. Deler av interiøret ble skreddersydd etter kundens preferanser.
Som stereoanlegget. Kenwood fikk oppdraget med å lage musikkanlegg i lettvektsmaterialer. Hvert anlegg ble tilpasset kundens smak. Radio ble etter sigende utelatt siden Murray ikke hørte på radio.
Rattet i F1 kan verken høyde- eller lengdejusteres. I stedet ble sitteposisjonen og avstanden til pedalene tilpasset kunden før bilen ble endelig ferdigstilt.
Kostbar kollisjon
ABS-bremser, antispinn og stabilitetskontroll var tilnærmet fremmedord tidlig på 90-tallet. Disse støttesystemene var fraværende også i F1. Det samme med servostyring. De vanvittige ytelsene gjorde dermed F1 til en ikke helt ufarlig opplevelse.
Bare spør bilentusiast og komiker/skuespiller Rowan Atkinson, kjent fra Not the Nine O'Clock News og Black Adder. I nyere tid assosieres han nok først og fremst med Mr. Bean og Johnny English. Atkinson fikk sin McLaren F1 i 1997 med chassisnummer 61, ifølge Top Gear.
I 1999 kjørte han F1-en inn i hekken på en annen bil noe som ødela panseret på superbilen. Ingen billig affære siden karosseriet på McLaren F1 er i karbonfiber. Langt verre gikk det i 2011.
Atkinson var naturlig nok glad i å gi gass med F1-en sin, men i august 2011 mistet han kontroll over bilen. Den spant rundt, kolliderte med et tre, ble revet i fillebiter og tok fyr. Atkinson kom fra hendelsen med mindre skader.
Bilen hans var derimot nærmest totalvrak, men skuespilleren fikk bilen reparert. Det skal ha kostet rundt 14 millioner kroner i 2013. Forsikringsselskapet var sikkert over seg av lykke.
Les også: Ferrari LaFerrari, McLaren P1 eller Porsche 918 Spyder? Hvilken er best?
Viste seg som en god investering likevel
I 2015 valgte Atkinson å selge sin F1. Til tross for to kollisjoner ble bilen en særdeles godt investering. Den ble solgt for åtte millioner pund noe som innebar at Atkinson satte igjen med en profitt rundt syv millioner pund.
McLaren F1 er en unik bil, og fortsatt blant verdens villeste superbiler. Nylig bydde det seg en sjelden anledning til å oppleve bilen på nært hold i Norge. Det skjedde på Oslo Motor Show som gikk av stabelen 27. til 29. oktober. Det var trolig første gangen bilen vises i Norge.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
