Kjennere vet hvor stylingen på Mortens BMW er hentet fra

Å låne litt fra andre, enten i form av inspirasjon eller en regelrett kopi, er ikke uvanlig i motorhobbyen. For eksempel finnes det nå langt flere 1965 Shelby GT350 enn Shelby bygget selv, takket være tilgang på reproduserte deler og høy verdistigning på de originale kjøretøyene.

Hva gjør man om man ønsker seg en kul, heftig eller sjelden utgave av en allerede tøff bil? Jo, man kan for eksempel pynte den opp slik at den kosmetisk sett ligner originalen.

Morten Askøs BMW startet livet som en «vanlig» 1982-modell 323i, men har i etterkant fått en kosmetisk «make over» med en fin fjærdrakt fra det tyske Alpina.

Hvorfor omtaler vi den ikke som replika? Fordi pyntingen og de lånte elementene er av det kosmetiske slaget, altså det man ser med det blotte øyne. Rent mekanisk er den fremdeles en 323i. En «ekte» Alpina har noen mekaniske oppgraderinger som Askøs bil ikke har – og heller ikke trenger.

Kjærkommen følgesvenn

I 1982 går en svensk herremann ved navn Ivar Persson inn hos forhandler Nils Johans Bil & Mek AB og bestiller seg en flunkende ny 323i. Øyeblikket var nok stort og eierskapet av det lykkelige slaget, for herr Persson eide bilen i nesten 20 år og førte møysommelig loggbok over alle oljeskift, servicer og til og med kjørebok.

Siste linjen i Perssons kjørebok er datert 30/11, antageligvis i år 2000. Det hele er ganske så rørende og beundringsverdig. Måtte vi alle sette pris på våre doninger, nye som gamle, som Ivar Persson. Det hadde de fortjent. Alt av brosjyrer, manualer, håndbøker, servicehefter og kjørebøker er tatt vare på.

Bilen byttet eier og havnet omsider i Norge i 2016. I Norge byttet den eiere en del ganger og endte opp i Lyngdal. Det er da dagens eier, Morten Askø, fra Stavanger, får vite om den. Bilen blir snakket om på et forum og mulighet for handel kom på bordet. Morten var ikke snau med å sikre seg godbiten når den først ble satt frem, og BMW-en får tilholdssted i oljebyen våren i 2023.

Kjøpet er 100 prosent nostalgibetinget. Morten hadde nemlig en kompis i ungdommen som hadde en 323i, og det var minnene og gutteturer med Dr. Alban på stereoen som var den utløsende faktoren.

Historietimen

1982 BMW 323i hører til modell-familien E21, som ble lansert i juli 1975 som en erstatter til «Neue Klasse» 02-serien som ble avsluttet i 1977 med 1502.

Bilene ble først lansert og produsert med firesylindrede motorer med forgasser, før de senere på året i 1975 kunne fås med elektronisk innsprøytning. Rekkesekseren lot vente på seg til 1977. Til å begynne med var E21 kun tilgjengelig som todørs kupe, men fra 1978 til 1981 kunne man få en kabriolet-versjon bygget av Baur.

Motorene med fire hull i blokka ble levert i størrelser på 1.6, 1.8 og 2.0 liter – alle med forgasser. Da innsprøytning ble tilgjengelig, be­grenset dette seg til 2.0-literen da kalt 320i.

Fra 1977 av erstattet 2.0-liters rekkesekseren både 320 (forgasser) og 320i (innsprøytning), selv om den kun var å få med forgasser. Først i 1978 kom 323i med både sekser og innsprøytning, og var således E21s performance-modell.

1983 er formelt siste året og fra 1982 av ble den produsert parallelt med sin arvtager E30, som nok er mer kjent, dessverre. Vi sier dessverre, for E21 er en flott kreasjon med fine, stramme og elegante linjer, og proporsjoner som både hintet til fremtiden (E30) og fortiden (02).

Alpina-linken

Hvor kommer så Alpina inn i bildet? Alpina er på et vis det AMG er for Mercedes, selv om BMWs egen M-avdeling trolig er en mer naturlig sammenligning med AMG. Kanskje vi heller skal sammenligne Alpina med Brabus.

Poenget er at det dreier seg om en spesialist. Alpina har siden 1983 vært ansett som en fullverdig bilprodusent og alle biler fra og med da er solgt som egne kjøretøy med sine egne chassisnummer.

Les også: Prøvekjørt: BMW Alpina B3 GT3: Råskinn for myke mennesker

De tidlige bilene, løpsbiler primært frem til 1978, er å anse som oppjusterte BMW-er, mens de senere er fullverdige, håndlagde produksjonsbiler.

I 1977 introduserte Alpina sine A1, A2 og A3-modeller, alle med toliters firer i forskjellig trim og nivå, før de i 1978 lanserte flaggskipet B6 med 2.8-liters rekkesekser hentet fra BMW 528i. For å tette gapet mellom A og B, introduserte de i 1980 C1, basert på 323i. Dette er utgaven som danner «basis» for «vår» bil.

Les også: Prøvekjørt: BMW Alpina B3 Bi-Turbo: BMW bør merke seg denne

Kjennetegn

Alpina kjennetegnes av striper, og masse av dem. De karakteristiske blå og grønne stripene (som også var å få i andre farger) på bilens flanker og frontspoiler. Frontspoileren hører forresten med i pakken. I tillegg ble de levert med egne felger og sort hekkspoiler.

Les også: Prøvekjørt: BMW Alpina B4 Biturbo Coupe: Spesialisten lager BMW-en du har lyst på

Mortens bil har alt Alpina-utstyr utvendig. Til og med de blå bremse-kaliperne. Laksetrappen er innkjøpt av en av de tidligere eierne som lette lenge etter den i Tyskland. Det er altså ekte saker.

For å gjøre den lånte fjærdrakten komplett, trengs de korrekte Alpina setetrekkene. Alpina var kjent for å skremme opp motorene og få mer effekt ut av dem. Der B6 toppet på 218 hestekrefter, nøyde C1 seg med 170 hestekrefter. Ikke dårlig, sammenlignet med 323i i standardform, som måtte nøye seg med rundt 140 hester. I tillegg er Alpine kjent for sine fintunede oppheng som ga både komfort og kjøreegenskaper i verdensklasse.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 53 2024

BMW nektet lenge for at denne bilen fantes

Av denne helt spesielle bilen lagde BMW kun ett eksemplar