Kraftig forbedret på flere fronter

Norge er i en særstilling når det gjelder elbiler. Med virkningsfulle insentiver, god infrastruktur, billig strøm og en stor gruppe kjøpesterke bilkunder, har konverteringsfarten fra bensin/diesel til elektrisk vært høy. Til stor glede for politikere, miljøforkjempere og bilimportører.

For dem som virkelig bryr seg om bilegenskapene, ikke bare om hvilken energikilde som sørger for fremdriften, har det ikke vært like god grunn til å dra på smilebåndet.

Hvis vi skal ta en grovsortering av det som har dominert bestselgerlistene de siste tre-fire årene, har det vært mange middelmådigheter, noen skuffelser og svært få virkelige gode biler. I alle fall hvis vi ser på de modellene med noenlunde oppnåelig prislapp.

Vi har nok fått mange hastverksprodukter – særlig fra de bilprodusentene med kort planleggingshorisont, delvis presset frem av myndighetenes krav om elektrifisering av bilparken.

En ting er at flere modeller har slitt med barnesykdommer, en annen at de ikke har vært på høyden sammenlignet med innarbeidede bensin/dieselmodeller.

Kostet den seieren

Den kompakte og relativt prisgunstige familiebilen Polestar 2 kom i 2020 og representerte noe nytt og relativt sjeldent i elbilsammenheng: En ganske rimelig og sportslig modell med femdørs kombikarosseri. Sistnevnte et stort praktisk fortrinn i forhold til den smale bagasjeromsåpningen på hovedkonkurrenten Tesla Model 3.

Vi testet de to mot hverandre høsten 2020, og kunne konstatere at selv om Polestar 2 hadde bedre kvalitetsfølelse og matchet Model 3 på sportslige egenskaper, kostet mangler i elbilegenskaper seieren i den testen.

Høyere forbruk ga kortere rekkevidde, og ladeegenskapene var ikke helt på høyden den gangen.

Les også: Testduell: Polestar 2 Performance vs Tesla Model 3 Performance: På ett område ble det knockout

Gledelig nok adresserer Polestar dette i facelift-modellen. Long Range-utgaven har fått litt større batteri (82 mot tidligere 78 kWh brutto) og effektivitetsforbedringer i drivlinjen gir bedre rekkevidde.

I den populære AWD-versjonen kan eksempelvis frontmotoren kobles ut når det ikke er behov for den.

Ifølge WLTP-normen øker rekkevidden med rundt 80 km for Long Range Single motor, og omtrent 100 km i AWD-utgave.

Med ladefart på opptil 205 kW for Long Range-utgavene har Polestar 2 tatt et solid jafs på den fronten også.

Raskere akselerasjon

I tillegg har facelift-utgaven fått mer effekt. Versjonen med en motor har nå 220 kW/299 hk mot tidligere 170 kW/231 hk, mens AWD-utgaven nå kan skilte med 310 kW/422 hk mot 300 kW/408 hk.

Velger du Performance-utgaven, har du 350 kW/476 hk å rutte med. Effektøkningen kan også kjøpes senere som en programvareoppdatering til en vanlig AWD-utgave.

Vi skal heller ikke glemme en solid økning i dreiemoment; fra 330 til 490 Nm med en motor, og fra 660 til 740 Nm i AWD.

Med andre ord: Ganske bøllete effekt i dem begge, og selv om forholdene er alt annet enn ideelle da vi kjører våre akselerasjonsmålinger, leverer de som forventet og litt til.

Detaljene finner du i tabellen for testdata.

Slutter ikke å imponere

AWD-versjonen var utstyrt med Performance-pakken; den går som et børseskudd, og er tross sleipt underlag rett i hælene på fabrikkstallene fra 0–100 km/t (4,3 mot 4,2 sekunder). Måten elmotorene får kreftene i bakken på, slutter ikke å imponere.

Men det er andre og minst like viktige endringer under det distinkte karosseridesignet med ny front. Som de bilinteresserte vet, baserer Polestar 2 seg på samme plattform som konsernslektning Volvo XC40.

Les også: Test: Volvo XC40: Elbil-favoritter møtes i iskald testduell

Dermed har den tohjulsdrevne utgaven tatt en helomvending fra for- til bakhjulsdrift, mens den firehjulsdrevne har fått ny fordeling av kreftene, der bakhjulene tilgodesees med mer effekt enn tidligere.

Merker størst forskjell

Da vi kjørte begge utgavene gjennom vårt testprogram, var det både vinterlige temperaturer og kjøreforhold, med gode muligheter til å kjenne på endringene i veiegenskapene der de merkes best – på glatt underlag. Den største forskjellen merker du selvsagt i den bakhjulsdrevne versjonen.

Fin vektfordeling gjør at bilen er nøytral gjennom svingene, og der en forhjulsdreven bil gjerne stikker av med fronten på snøføre, glir hekken ut i en lett sladd i stedet.

Den plukkes relativt kjapt opp av stabilitetskontrollen, men ikke så tidlig at den helt knabber godteposen og sørger for et fint moment ut av svingene.

Det er viktig, særlig i motbakke, men er du på jakt etter best mulig fremkommelighet, er AWD-modellen versjonen for deg.

Bedre elbilegenskaper

Vi er et godt stykke unna oppgitte forbruks- og rekkeviddetall for begge modellene, men der har vinterlige temperatur- og kjøreforhold en finger med i spillet. Særlig AWD-modellen hadde det tøft, med mellom -10 til -20° i mye av testperioden.

På den bakgrunnen skal vi si oss fornøyd med en rekkevidde på mellom 330–390 km, og at bilen holdt et snitt på snaut 100 kW under hurtiglading i -20°.

Erfaringsmessig tilsier dette en rekkevidde på ca. 430–500 km ved sommerlige temperaturer.

Den bakhjulsdrevne utgaven hadde noe mildere forhold (-5°) og en rekkevidde på 435 km. Det tilsier at du kan regne med over 500 km på en godværsdag i sommerhalvåret.

Nydelig samspill

Når det gjelder veiegenskapene på vinterføre treffer denne Polestar-varianten blink, særlig hvis du liker en livlig og kjøreglad bil med følsom respons på ratt- og pedalbevegelser.

Også her går det nøytralt og stabilt på glatt føre, men hvis det dukker opp en morsom veistrekning, får du ekstra feste og kontroll med AWD-utgaven.

Mer kraft til bakhjulene gjør at hekken stepper ut noen grader, før forhjulene tar tak og gir retning gjennom svingene.

Dermed får du et nydelig samspill mellom ratt og gass, der bilen kan balanseres nesten som en god, gammel Subaru Impreza WRX.

Jeg forblir kompromissløs

Du kan sikkert innvende at undertegnede er en håpløs nostalgiker som klapper barnslig i hendene over slike egenskaper, i en verden der saktekjøring med utallige varslingssystemer og gigantskjermer i kupeen skal skape moderne bilglede.

Men der forblir jeg kompromissløs: En bil med perfekte veiegenskaper skal ikke bare være trygg, den skal også kunne tilfredsstille en kjøreglad eier der forholdene tillater. Og det gjør Polestar 2 AWD bedre enn de fleste andre i denne prisklassen.

Vi Menn Bil mener:

I tillegg til nødvendige forbedringer på rekkevidde og lading, kommer bedre ytelser og finjustering av veiegenskapene inn som store, positive bidragsytere for totalinntrykket av Polestar 2. Faceliftutgaven har også mange mindre oppgraderinger og tilpasninger, de bidrar til å gjøre dette til en av våre favorittmodeller når kjøreglede utgjør en viktig ingrediens i bilvalget.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn Bil

Polestar 3: Kommer med avansert lasersystem

Polestar 4: Dropper bakruten