Mercedes vil vinne kampen om å bli «King off the road»
− Kæm e kongen?
På høstglatte steiner, klam leire og sleipt løv i Holmenkollen skal konkurransen mellom elbilene parkeres som «barneskirenn». Om noen lurer på hvem som er elbilenes suverene konge, ønsker Mercedes å gi svaret med den elektriske utgaven av ikoniske Geländewagen. Men som med andre kongelige: De er jo artige − men hva skal vi egentlig med dem?
Noe er ikke som forventet. Doningen er stor, firkantet og tung, og smellet i døren er slik det alltid har vært i SUV-enes SUV; Mercedes Geländewagen. Man setter seg inn bak rattet, manøvrerer til lyden av lav rumling ut på åpen vei, og når kysten er klar: Gassen i bånn. Lyden av 588 hestekrefter er …
… som en slapp fis.
Mer Mercedes enn elektrisk
Mercedes-produsenten Daimler var ikke akkurat tidlig ute. Mens Tesla bygget markedsandeler i et teknologioptimistisk elbilmarked, tviholdt Mercedes på sine trofaste, velprøvde og ytterst vellykkede fossile drivlinjer.
Men i hemmelighet posisjonerte bilgiganten fra Stuttgart seg: Nyhetsmagasinet Spiegel kunne for syv-åtte år siden fortelle om Tesla-eieren som hadde leid ut familiebilen for helgen. GPS'en i bilen viste at Teslaen ble transportert hurtig til Syd-Tyskland og kjørt intensivt − inne på fabrikkområdet til Daimler Benz. Da bilen ble levert tilbake, viste det seg at Teslaen var blitt plukket fra hverandre og deretter satt sammen igjen, som om ingen hemmeligheter skulle forbli hemmelig. Deretter lanserte Mercedes elbilen EQC. Den unge og hippe lanseringsreklamen besto av et spørsmål fra en ung skateboarder i et garasjeanlegg, og et svar fra popstjernen The Weeknd:
− Kjører du elektrisk?
− Hva mener du? Jeg kjører en Mercedes.
Mellom spørsmål og svar: En kavalkade med historiske Mercedes-modeller der EQC fremstilles som en naturlig fortsettelse av historien. Budskap: Vi kommer når vi er klar. Akkurat som kongelige flest.
Mercedes EQC traff markedet perfekt: Stor bil, god rekkevidde og klassisk Mercedes-standard for teknikk og komfort. I hjemlandet bidro myndighetene med pengestøtte til kjøperne. I det norske markedet ble det statusbil med stjerne på panseret, pianolakk og karbon inni der konkurrenten Tesla bød på plastikk, tilgjengelig for folk flest, takket være moms- og avgiftsfritak.
Lang, lang rekke
Oppmuntret av store ord som «Energiewende» og «Grønt skifte», satset Mercedes elektrisk. Innen 2025 skulle én av to produserte biler være elektrisk, kunngjorde Mercedes-toppsjefen Ola Källenius i 2021. Mens EQC ble bygget på den velprøvde plattformen til den fossildrevne GLC-modellen, skulle nye modeller bygges på nye og spesialdesignede plattformer for elektrisk drift. Først ut: EQS og EQE. Mercedes hadde fått så godt tak på design av elbiler at de ikke lenger behøvde å lage elektriske varianter av fossilbiler. Produksjonen av EQC ble stanset i fjor.
Men da hadde allerede de mørke skyene dukket opp i horisonten: Mercedes traff ikke spesielt godt hverken i det enorme kinesiske markedet eller i USA. I fjor stanset tyske myndigheter kjøpestøtten til elbiler samtidig som forsinket ladeinfrastruktur og raskt økende strømpriser gjorde elbiler lite fristende. Og fortsatt hadde Mercedes en modell uten elektrisk alibi: Den mest legendariske av dem alle.
Kreativt overskudd
Geländewagen er Mercedes-modellen som har vært produsert lengst uten avbrudd siden lanseringen i 1979 (se undersak). Utseende er i all hovedsak det samme, krav og forventninger likeså. Modellen lever på mange måter opp til statusen som «fossil». Oppgraderinger av bilen har handlet mye om motor. Én av de mest ekstreme serieproduserte bilene på markedet er versjonen G 63 som langt på vei klarer å kombinere overbevisende terrengegenskaper med sportsbil-ytelser på vei.
Les også: Prøvekjørt: Mercedes-AMG G 63 og Mercedes-AMG G 63 4x4²: Du får neppe noe mer ekstremt enn dette
For Mercedes-ingeniører, -konstruktører og markedsførere innebar dermed elektrifisering av G-klassen en utfordring av naturlovene. Én ting var å erstatte en brutal motor med rå lyd i en bil konstruert med alt annet enn aerodynamikk i tankene. En annen ting var å installere en elektrisk motor og batteri stort nok til å gjøre Geländewagen i stand til å forsvare sitt navn og ry. Utseende kunne ikke forandres nevneverdig.
Ikke detaljer som lyden fra dørlukkingen heller. Alle tilpasninger måtte gjøres på innsiden. Signatur-utstyr og førermiljø kunne ikke ofres. Vekten ville bli enorm, ikke minst på grunn av 700 kilo batteri. Metoden bak EQC-suksessen ble hentet frem igjen: Man tager en bil bygget for forbrenningsmotor og utstyrer den med batteri og elmotor. Og så måtte markedsføringsfolkene friste kjøpere som ellers ville sverget til fossile motorer til å bla opp. Stor ståhei for … hva, egentlig?
Mercedes' representanter berørte ikke temaet da den elektriske G580 med EQ-teknologi ble lansert i Norge i slutten av oktober. De var naturlig nok mer opptatt av det kreative overskuddet bilen faktisk strutter av.
Tungvekts-piruett
De morsomste detaljene hos «nye» Geländewagen er mer eller mindre tilsiktede resultater av bestrebelsene på å lage en fullblods terrengbil med elektrisk motor. Batteriene og beskyttelsen av dem, gjør bilen tung, men plasseringen gjør tyngdepunktet lavere og kjøreegenskapene tilsvarende bedre. Og med elektromotor er understellsdetaljer fra fossilutgaven overflødige. Det muliggjør ekstreme angrepsvinkler for bilen som skal kunne kjøre problemfritt opp og ned og på tvers av de bratteste unnarenn.
Men det morsomste er motoren. Det vil si; motorene: For å klare brasene i steinura er G 580 utstyrt med fire motorer − én per hjul. De kan kjøres uavhengig av hverandre etter behov – til og med i motsatt retning. Det gjør at bilen med noen små tastetrykk kan smyge seg rundt trange hjørner og rotere rundt sin egen akse − tilsvarende signatur-piruetten til Martin Schanche etter rallycross-triumfer på tampen av forrige århundre.
Hva man skal med det? Tja … har man et veldig trangt hyttetun og ikke ønsker å rygge, så har man løsningen. Den bare koster litt … Rundt to millioner kroner er prisen for å være konge på sølete gårdsplasser.
Spørsmålet er om hvilket kongedømme som er ledig for den elektriske Geländewagen i 2024.
Traff planken
Flere lands militære styrker sto foran en utskifting av terrengbiler. Tyskland, Iran og Norge var i markedet for nye feltvogner. Amerikanerne hadde ikke klar en arvtager til Jeepen. Britene slet med en aldrende Land Rover og produsenten med økonomiske problemer. I februar 1979 ble første versjon av Geländewagen vist frem. Bilen var bygget av deler fra Mercedes' vare- og lastebiler, med velprøvd drosjemotor, stiv ramme og anstendig balanse mellom bakkeklaring og kjørekomfort − som skapt for en ny gruppe bilkjøpere: Unge fremadstormende finansmenn som dyrket muskler, korteste vei og som betraktet som børsen som en krigsskueplass. Skulderputer, korte smokingjakker og movie-bokser tilpasset VHS-kassetter er trygt begravet på historiens kirkegård. Men «børs-traktoren» fremfor noen, Mercedes Geländewagen, har overlevd tilnærmet ubesudlet. Uansett hva som har kommet av konkurrenter, har Geländewagen forblitt SUV-enes konge.
Vi Menn Bil mener:
Masse moro, fikse detaljer, levende historie, imponerende teknikk og gjennomtenkte løsninger, men litt lite «drama». Mye har endret bilindustrien siden elversjonen av Geländewagen ble presentert som konsept i 2021. Insentivene til elbil-kjøpere er fjernet i mange land. Kineserne har tatt innersvingen på tyske bilprodusenter med sine (store) elektriske modeller. Og ønsket blant superrike om å lede an i «Det Grønne Skiftet» synes å avta. Er Mercedes G 850 først og fremst Kongen av dårlig timing?
Motor: 4xEL
Effekt, kW/hk: 432/588
Dreiemoment, Nm: 1164
Egenvekt, kg: 3085
Lengde/bredde/høyde, cm: 462/193/199
Akselavstand, cm: 289
Bakkeklaring, cm: 25
Bagasjerom, liter: 555–1990
Tilhengervekt, kg: ---
Standard dekkdimensjon: 265/60R18
Batterikapasitet, kWh: 116
Rekkevidde, WLTP km: 473
Forbruk, WLTP, kWh/mil: 2,8
0–100 km/t, fabrikk, sek: 4,7
Toppfart, km/t: 180
Pris fra, kr: 1 519 680 (varebil)
Pris testbil, kr: 2 348 982
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 56 2024