10 år med Tesla Model S
Den snudde opp ned på våre oppfatninger om hva en bil kan være
Med over 1000 hester markerer Plaid-modellen et ytelsesmessig høydepunkt i den 10 år lange historien om Tesla Model S. Den snudde opp ned på våre oppfatninger om hva en bil kan være.
Den 20. april 2013, en dag jeg husker godt. Det første, intense møtet med Tesla Model S. Den store, ultraraske elbilen fra oppkomlingen Elon Musk skulle utfordre den etablerte bilindustrien. Ja, særlig.
I moderne tid var det egentlig bare Skoda som klarte klatreturen fra nesten ingenting til et anerkjent bilmerke. Men Skoda hadde lang historie og det mektige VW-konsernet i ryggen.
For Tesla var det annerledes, riktig nok med entusiastiske eiere og en gryende fanskare, men jobben med å omvende bilkjøperne fra flotte, tyske luksusmerker til en amerikansk elbil … vel, den veien virket lang og smertefull.
Ti år senere kikker jeg på det karakteristiske rattet i den nyeste Plaid-versjonen av Model S, og konstaterer at Tesla til nå har lyktes langt bedre enn de aller fleste trodde.
Riktignok er merket for tiden inne i en turbulent periode, delvis fordi verden i seg selv er at vanskelig sted i 2023, men også fordi gamle bilkjemper og nye kinesere for alvor napper Tesla i buksebenet.
Jeg kobler opp testutstyret og forbereder målingene av Plaid-modellen, og tenker tilbake på at vi gjorde den jobben ekstra nøye for ti år siden.
Plaid …?
Mel Brooks-komedien «Spaceballs» fra 1987 er en parodi på de mange sci-fi-eventyrene som Star Wars og Star Trek. Tesla har hentet navnene på de mest ekstreme akselerasjonsmodusene sine fra filmen, der «Plaid Speed» er det aller raskeste. Plaid er enkelt forklart en beskrivelse av skotskrutet stoff. Merket på Model S Plaid er et nikk til Plaid Speed-effekten fra filmen.
Vi lot GPS-måleren registrere all aktivitet i det døgnet vi hadde fått låne Model S.
Elon Musk hadde allerede havnet i disputt med amerikanske motorjournalister, og brukte dataene bilen samlet opp til å argumentere mot det journalistene måtte ha av innvendinger. Smart med egne data om noe slikt skulle dukke opp.
Noe helt annet
Det tok ikke lange tiden bak rattet på 2013-utgaven av Tesla Model S før jeg skjønte at dette var noe helt nytt og revolusjonerende. Det var snaut med elbilerfaringen på dette tidspunktet.
Les også: Her finner du Vi Menn Bils 2013-test av Tesla Model S
Vi hadde vært innom Mitsubishi i-MiEV og Nissan Leaf, men hadde fortsatt til gode å stifte bekjentskap med VW e-Golf og BMW i3, for å nevne noen av de andre elbil-pionerene.
Elbilopplevelsen var begrenset til enkle basisbiler med 7–10 mils rekkevidde, så overgangen til Teslas superbil var brå: Brutalt rask, nydelige veiegenskaper og med noen unntak på nivå med f.eks. BMW 5-serie og Audi A6.
Vi klokket inn 0–100 km/t på 4,5 sekunder og en rekkevidde på drøyt 40 mil. Det skulle ta mange år før andre elbiler var i nærheten av det. Helt perfekt var ikke Model S, mye veistøy og middels kvalitet på setene gjorde langturskomforten så som så.
Opp gjennom årene har vi hatt flere møter med de viktigste variantene av Model S. Det neste kom vinteren 2015 med Model S P85D.
Les også: Her finner du Vi Menn Bils vintertest av Tesla Model S P85D
Som Tesla-kjennere vet markerte D-en at bilen hadde 4WD og P-en at det var en Performance-utgave med ekstra kraftressurser.
Denne gangen ble det lagt opp en langtur gjennom den norske fjellheimen for å sjekke vinteregenskapene, samt finne ut om superlader-nettverket kunne gjøre langtur med elbil til en realistisk øvelse.
Konklusjonen var entydig – bilen var noe av det beste vi hadde kjørt på vinterføre, og superladingen var fullstendig overlegen de få 50 kW hurtigladerne andre bilmerker var avhengig av.
Det er likevel en annen hendelse denne turen blir husket for. Da vi prøvde Model S på isbane på Golsfjellet, dukket det nemlig opp en kar på snøskuter. Videosnutten vi laget av P85D som knuste snøscooteren i dragrace på isbanen fikk selvsagt en viss Elon med seg, og de neste ukene gikk Vi Menns video sin seiersgang på sosiale medier verden over.
Les også: Kan den nye Teslaen kjøre fra en snøscooter?
Tvekamp mot Porsche
I 2017 var det tid for en solid oppgradering av Model S. Ikke bare utseendemessig, men også teknisk gjorde Tesla en grundig jobb. Blant annet var støynivået merkbart redusert, og kvalitetsfølelsen vesentlig bedre enn i de tidligere årsmodellene.
Og vi la lista høyt: Vi lot en Model S 90D bryne seg mot en Porsche Panamera Turbo med mektig V8-motor under panseret.
Men underdogen fra California bet usedvanlig godt fra seg. Testen beviste at Model S kunne hamle opp med de aller fleste når det kom til dynamiske egenskaper. At den ikke var like forseggjort var til å leve med når prislappen lå rundt 1,3 millioner under Panamera Turbo.
Les også: Mektig V8-er mot to elmotorer. Tysk ingeniørtradisjon mot amerikansk oppkomling
Litt mer beskjeden var den nye basismodellen 75 og 75D. Med pris fra drøyt 600 000 kroner viste den seg likevel å treffe helt perfekt hos et voksende antall elbilinteresserte bilkjøpere.
Les også: Test av Tesla Model S 75D: Så bra er "billig-Teslaen"
Fortsatt mer enn rask nok, mens rekkevidde rundt 35 mil holdt for mange. Ikke minst fordi Teslas superladere dukket opp som paddehatter frem mot 2017.
I 2019 kjørte vi 100D-versjonen på vårparten, og den oppgraderte Long Range-versjonen på senhøsten. Særlig sistnevnte gjorde et svært godt inntrykk på en 1600 km roadtrip, først gjennom de indre delene av Telemark og Agder på vei til Stavanger.
Les også: Her finner du Vi Menn Bils test av Tesla Model S 100D
Så via Bergen og i et strekk uten ladestopp over Hardangervidda gjennom den første snøen og frem til Oslo. 50 mil og fortsatt seks mil igjen på rekkeviddeindikatoren.
Les også: Vi Menn Bils test av Tesla Model S Long Range: Knuser alle på rekkevidde
Tesla hadde nå forfinet Model S i seks år og resultatet var en behagelig, kompetent og lynrask langtursbil. En som uten å mukke tok alt fra svingete småveier med våt asfalt, til lange etapper der hverken værforhold eller rekkevidde førte til noen uro på førerplass.
Sceneskifte
Men i 2019 var ikke lenger Tesla alene om store elbiler. Særlig Audi e-tron jafset i seg av potensielle Model S- og Model X-kunder.
Selv om elbilegenskapene til den tyske prestisje-SUV-en lå langt bak det Tesla kunne varte opp med, viste det norske biljåleriet seg fra sin mest Audi-vennlige side.
Og på kvalitet og komfort slumset ikke Audi med egenskapene. I tillegg kom Model 3 på markedet på vårparten i 2019, og tok tilsynelatende all oppmerksomhet og energi fra topp til bunn i Tesla-konsernet. Så det ble stille rundt Model S, fryktelig stille.
Jo, innimellom hørte vi om den ufattelig raske Model S-versjonen med klipp fra Laguna Seca-banen, og kniving med Porsche om runderekorder på Nordschleife.
Men til slutt begynte Plaid-modellen å ligne veldig på den Hellige Ånd – alle har hørt om den, men ingen har sett den.
Helt til nå i 2023, der jeg sitter i Model S Plaid og lurer på hvordan i alle dager jeg skal få de til sammen 1020 hestekreftene fra tre elmotorer ned i den gjennomvåte asfalten som holder rundt null grader.
Til å overføre de vanvittige kreftene er bilen utstyrt med 19-tommers piggfri vinterdekk, og i den grad dekk kan skjelve av skrekk, er det nok akkurat det de gjør nå. Neppe de samme forholdene Tesla har klokket inn sine 2,1 sekunder fra 0–100 km/t under.
Et mesterstykke
Bilen har i tillegg til Sport-modus fått en Plaid-innstilling som gir alt når du presser på moro-pedalen. Ja, det finnes også et dragracemodus som blant annet krever forvarming av batteriet, men det lar vi være på denne mistrøstige vinterdagen. Men ingen har fortalt Tesla-teknikken om de dårlige forutsetningene.
Jeg blir klistret til setet og i sidesynet ser jeg de samme lysstripene som når et stjerneskip akselererer over i lysets hastighet. Og klokker inn tre sekunder blank under forhold langt unna en sommervarm dragstripe.
Også mellomakselerasjon er i avdelingen for utenomjordisk. Plaid klarer faktisk mesterstykket å få andre über-elbiler til å virke langsomme, noe de langt fra er.
Selvsagt trenger ingen så mye krefter, og på en dag som dette virker i hvert fall 750 av hestene overflødige. For når jeg kommer ut på mindre veier, går regnet over til sludd og snø. Det skaper ufyselige kjøreforhold med en uoversiktlig blanding av våt asfalt, snøføre og områder med speilblank is rett under det forræderske snølaget.
Men selv om festet tidvis er minimalt, gjør Teslas drivlinje en heroisk innsats for å plante hver eneste kilowatt den kan i bakken. Og slik jeg husker fra Long Range-utgaven har Model S en nesten BMW-aktig evne til å krympe og kvitte seg med noen kilo når svingene kommer.
Den har en kjørbarhet ingen av de elektriske prestisje- SUV-ene kan matche, og du etter alt å dømme må over i en Audi RS e-tron GT for å komme i nærheten av.
Utfordringer for Tesla
I 2023 har ikke Model S lenger noen prisfordel. Plaid starter på 1,4 millioner, mens den ikke akkurat svake standardutgaven (686 hk) koster fra 1,15 millioner. I dette prisområdet hilser den nå på eksklusive sports- og luksusmodeller som Audi e-tron GT, Porsche Taycan, Mercedes EQS og BMW i7.
Disse har en status og et kvalitetsnivå godt over det Model S kan by på, og EQS og i7 skilter med komfort i en helt annen divisjon.
Misforstå meg rett, for Model S er fortsatt et mesterstykke av en elbil. Det slutter eksempelvis ikke å forbløffe at en så tung og kraftfull bil selv under ugunstige kjøreforhold klarer seg på 1,75 kWh/mil. Langt lavere enn de fleste mellomstore elbilmodeller.
Men skal du gjøre inntrykk i luksus- og sportsklassen kreves det nå mer enn rakettakselerasjon og nydelige veiegenskaper.
Tilbake hegemoniet
Det virker litt bekymringsfullt – kanskje aller mest for Tesla-aksjonærene – at elbilpioneren tilsynelatende ikke har klart å ha mer enn et par tanker i hodet de siste årene.
Forståelig nok har lanseringen av Model 3 og Model Y krevd mye energi, men det er likevel ingen unnskyldning for la tyske prestisjeprodusenter ta tilbake hegemoniet for i klassen der Model S herjet.
En ting er imaget, en annet at du skal selge mange grovbrødmodeller før du får samme inntjening som på en kostbar modell. Og med en hærskare av elbilmodeller fra nye og gamle produsenter, blir det interessant å følge med på hvordan Tesla skal klare seg med en et relativt snevert modellutvalg.
En kompakt sedanmodell, en mellomstor SUV og to aldrende toppmodeller er ikke all verden i den knalltøffe bilindustrien. Så får vi se hva Elon Musk har tenkt å gjøre med det.
Vi Menn Bil mener:
Uansett hva man måtte mene om Tesla og Model S, er dette utvilsomt den mest betydningsfulle bilmodellen det siste tiåret. Den gjorde slutt på elbilens omdømme som liten og ubehagelig nødtransport, og tvang alle de store bilprodusenten til å sette fullt fokus på utvikling av elbiler. Noe som paradoksalt nok nå har satt både Tesla og Model S under press. Selv 1020 hester kan ikke endre på det.
TEKNISKE DATA – Tesla Model S Plaid
Motor: 3xEL
Effekt, kW/hk: 750/1020
Dreiemoment, Nm: 1420
Egenvekt, m/fører, kg: 2312
Lengde/bredde/høyde, cm: 498/196/|144
Akselavstand, cm: 296
Bakkeklaring, cm: 14,4
Bagasjerom, liter: 793
Hengervekt, kg: 1600
Standard dekkdimensjon: 245/45R19
Batterikapasitet, kWh: 95
Rekkevidde, WLTP km: 600
Forbruk, WLTP, kWh/mil: 1,87
0–100 km/t, fabrikk, sek:2,1
Toppfart, km/t: 322
Pris fra, kr: 1 397 725
TESTDATA
0–100 km/t, sek: 3,0
60–100 km/t: 1,1
80–120 km/t: 1,3
Støy 50 km/t, dBA: 59,5
Støy 100 km/t, dBA: 67,0
Misvisning 100 km/t: 98
Testforbruk, kWh/mil: 1,75
Rekkevidde i test: 515
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 15 2023