Alfa Romeo Milano
Nå kommer også dette kultmerket med elbil
Med modeller som blant andre Giulia, Giulietta og GTV, samt en mektig historie innen motorsport og en kronglete fortid, er merket sikret kultstatus for evig og alltid. Nå kommer Milano, som i tillegg til å være Alfas fødeby, også er merkets første elbil.
Utvalget av elbiler begynner å bli omfangsrikt i Norge. Om utvalget omfatter mange morsomme biler, er en annen sak. Kanskje kan denne nykommeren gjøre noe med det: Alfa Romeo Milano.
Med en lengde på 4,17 meter er den omtrent like lang som Toyota Yaris Cross og Opel Mokka. Milano kommer til Norge i to versjoner, enten med 156 eller 240 hestekrefter.
Begge har 54 kWt-batteri, som skal gi den svakeste versjonen en maks rekkevidde rundt 410 kilometer. Maks hastighet for hurtiglading (DC) er 100 kW. Batteri og elmotor er for øvrig de samme som i blant annet konsernslektning Jeep Avenger.
Les også: Test: Jeep Avenger: Utrolig at den skiller seg så kraftig ut
Veloce-utgave
Milano kommer imidlertid i en hvassere Veloce-versjon med 240 hestekrefter. Den har kortere rekkevidde, men desto mer sportslig tilsnitt. Veloce-utgaven er satt opp med mer direkte styring, har bredere sporvidde, sportslige stabilisatorstag, kraftigere bremser og 20-tommers felger.
Den er også senket 25 millimeter sammenlignet med standardversjonen. I tillegg har den en mekanisk låsbar limited slip-differensial som skal besørge maksimalt grep under akselerasjon og svingkjøring. Sprinten skal Veloce-utgaven greie på på 5,9 sekunder.
Ifølge Alfa Romeo har de lagt vekt på å gjøre bilen så lett som mulig, og det klinger jo fint at den er utviklet av samme avdelingen som utviklet Giulia GTA. B
estilles bilen med sportspakke får du med noen lekre Sabelt sportsseter i Alcantara som skal gi optimal komfort ved aktiv kjøring.
Designerne har også sørget for at Alfa Romeos rike arv speiles både utvendig og innvendig. Den klassiske V-grillen er på plass i en hissig utformet front. Et 26 centimeter bredt instrumentpanel er omgitt at det klassiske, runde teleskop-designet (cannocchiale). Ventilene til klimaanlegget er formet som en quadrifoglio (firkløver). Quadrifoglio er merket som brukes på Alfa Romeos mest sportslige modeller.
Les også: Test: Alfa Romeo Giulia Quadrifoglio Verde: En bil for historiebøkene
Multimedia og andre funksjoner betjenes med en 26 centimeter bred berøringsskjerm som er lett vinklet mot fører. Den er utviklet for å fungere med widgeter og grafiske komponenter som gir enkel tilgang til alle funksjoner. Skjermen kan tilpasses den enkeltes ønsker via dra- og slipp-funksjonalitet. Under skjermen finnes en rad med knapper for betjening av klimafunksjoner.
Ha skapt brudulje
Alfas første elektriske bil er oppkalt etter byen der merket ble grunnlagt i 1910 som Anonima Lombarda Fabbrica Automobili – forkortet A.L.F.A.
Dedikerte Alfa-fans vil trolig anse det som helligbrøde at bilen ikke skal bygges i Italia, men i Polen.
Milano er den første Alfa-en som helt og holdent produseres utenfor Italia grenser. Det har satt følelsene i sving helt inn i Miloni-regjeringen.
– En bil kalt Milano kan ikke produseres i Polen. Det er forbudt ved italiensk lov, uttalte nylig utviklingsminister Adolfo Urso, ifølge Reuters. Han sikter trolig til en lov fra 2003 som har til hensikt å forby produkter med italienskklingende navn som ikke er produsert i Italia.
– Loven fastsetter at du ikke kan gi indikasjoner som villeder forbrukerne. Så en bil kalt Milano må produseres i Italia, sa Urso.
Trolig i et forsøk på å legge ballen død har Alfa Romeo nå bestemt seg for å endre navnet på bilen, selv om de mener at selskapet ikke har brutt loven. Alfas første elektriske bil skal i stedet hete junior, inspirert av GT 1300 Junior som ble lansert i 1966.
Alfa Romeo ble en del av det gigantiske Stellantis-konglomeratet da PSA Group og Fiat Chrysler Automobiles (FCA) ble slått sammen i 2021. Alfa Romeo er dermed i samme familie som blant annet Jeep, Opel, Citroën, Peugeot og Maserati. Stellantis ble rangerte som verdens fjerde største bilprodusent i fjor og har hovedkontor i Nederland.
Artikkelen ble opprinnelig publisert for Vi Menn
