Drivlinjeduellen

Kia Niro og Nissan Qashqai er to velkjente bilmodeller for det norske bilpublikumet. De har vært populære gjennom flere år, med gode plassforhold og solid utstyrsnivå – stort sett alltid kombinert med en hyggelig pris.

Qashqai er veteranen av de to, og dukket opp på norske skilter allerede i 2007, mens Niro drøyde til 2016. Nissan har stort sett holdt seg til en miks av bensin- og dieselmotor med innslag av 4WD.

Les også: Da blitslysene regnet over Nissan Qashqai på Parismessen høsten 2006 var det startskuddet for en helt ny bilklasse.

Kia var rett på forhjulsdrift og hybrid drivlinje fra start, i 2017 kom ladehybrid, mens en helelektrisk versjon debuterte sent i 2018.

Les også: Her kan du lese Vi Menn Bils test av Kia e-Niro

Nå er begge de to fornuftsbilene på plass i nye versjoner. Qashqai kom i tredje generasjon på høsten 2021 og Niro ble lansert som andre generasjon et år senere.

Kia og Nissan er del av en stadig mindre gruppe norske bilimportører som fortsatt tilbyr biler med fossil drivlinje. Niro gir valgmulighet mellom ladehybrid og ren elbil, mens Qashqai enten leveres med 1,3-liters bensinturbo, eller e-Power med en seriell hybridløsning.

Spesiell hybridløsning

I denne testen møter Kia Niro EV den særegne e-Power-utgaven av Qashqai. Dermed har vi to helt ulike tilnærminger til en moderne drivlinje.

Niro er tradisjonell elbil med relativt høy batterikapasitet for prisklassen (64 kWh) og en elmotor på 150 kW/204 hk.

Qashqai krever noe mer forklaring, siden seriell hybrid er en relativ sjelden løsning i dagens bilverden. Kort fortalt har e-Power en tresylindret bensinturbo med variabelt kompresjonsnivå. 1,5-literen yter 116 kW/158 hk, men er aldri borti drivhjulene. Den jobben gjør nemlig en elmotor på 140 kW/190 hk. Bensinmotoren fungerer som en generator, og via en inverter leverer den strøm direkte til elmotoren, eller lader det lille bufferbatteriet på 2,1 kWh.

Ifølge Nissan har det noen fordeler mot de tradisjonelle hybridløsningene – blant annet at man slipper en komplisert girkasse siden elmotoren driver forhjulene direkte – og at bilen har samme kjørefølelse som en elbil med tilsvarende umiddelbare, lineære kraftutvikling.

Og nettopp slik kjennes det ut i daglig bruk. Bensinmotoren er svært godt skjermet, slik at du stort sett bare legger merke til den hvis den starter opp når bilen står stille, eller du akselererer virkelig hardt.

Nissan har utstyrt bensinmotoren med noe de kaller «Linear Tune», der turtallet tilpasses det føreren normalt vil forvente av en vanlig drivlinje. Dermed slipper du et klassisk hybridscenario der motoren spretter opp i 6000 o/m og blir der når du gir mye gass.

Velkjente vinteregenskaper

Forskjellen i kjørefølelse mellom Niro EV og Qashqai e-Power er altså langt mindre enn mellom en ren elbil og en mer tradisjonell hybrid eller ladbar hybrid. Det viser seg også når vi kjører akselerasjonstester av de to. Norsk vinter påvirker 0-100-tidene mindre for elbiler enn fossilbiler, og dermed er det ikke mye hverken Qashqai eller Niro taper sammenlignet med fabrikkstallene.

Spurten går på henholdsvis 8,2 og 8,0 sekunder, mens den i praksis langt viktigere forbikjøringsakselerasjonen fra 60–100 km/t tar 3,9 sekunder i Qashqai og 3,8 sekunder i Niro. Det er mer enn godkjent for biler som ikke aspirer til de store sportslige kjøreopplevelsene.

Her får du nemlig bilvarianten av en grovbrødskive med geitost, ikke spesielt raffinert, men velkjent smak og som metter godt.

Mange norske bilførere er flasket opp på forhjulsdrift, og du får forutsigbare vinteregenskaper. Fremkommeligheten på vinterføre er god med fin retningsstabilitet som bonus.

Begge skrenser i utgangspunktet med forhjulene først i svinger, men slipper du gassen midt i svingen, logrer de litt med hekken i stedet. I begge tilfelle slår stabilitetskontrollen inn uten at det kjennes dramatisk.

En fordel de kompakte crossover/SUV-modellene har, er relativt lav vekt, der de med rundt 1760 kg (inkludert fører) veier et tonn mindre enn de største el-SUV-ene. Da blir ikke inntrykket av rattkjelke like påtrengende i glatte nedoverbakker.

Inni er de like

På strøkne hovedveier er komfortnivået akseptabel, men blir asfalten grov merkes det godt gjennom påtrengende dekkstøy, særlig på motorvei. Ruglete og ujevnt underlag setter fjæringskomforten på prøve. Begge svarer med småstiv stussing og merkbar lyd fra understellet om du treffer et hull eller grovere dumper. Folkebilene kan altså ikke alt, men duger fint 90 prosent av tiden.

Både Nissan og Kia tilbyr et godt utvalg av modeller med bredt utstyrsnivå. Niro EV får du i fem utgaver fra 410 000 til 485 000 kroner, mens Qashqai finnes i fire versjoner fra 530 000 til 607 000 kroner. Vi kjørte den mellomste «Active Pluss»-utgaven av Niro og dyreste Qashqai-varianten Tekna+.

Det er fint lite å savne i denne Niro-versjonen, og den må være et godt valg for deg som vil ha det meste av utstyr, men ikke trenger det siste luksustilbehøret.

At det opplevde kvalitetsinntrykket er høyere i Qashqai skyldes nok ikke bare topp utstyrsnivå, men også at andre elementer og materialer i interiøret kjennes et hakk opp sammenlignet med Niro.

At de utvendige dimensjonene er nesten prikk like reflekteres også i den innvendige plassen. Når vi går gjennom våre faste målepunkter i interiøret er det sjelden større forskjell enn to–tre centimeter her og der. I praksis betyr det at begge fungerer fint som familiebiler og ikke har noen problemer med fire voksne og bagasje på en langtur.

Lading og rekkevidde

Det var ordentlig bikkjekaldt da vi kjørte disse bilene på test, med 15–20 minusgrader på det kjøligste. Langt fra idealforhold for en elbil, men Kia Niro EV klarer seg brukbart med et forbruk rundt 2 kWh/mil i snitt og en rekkevidde på drøyt 30 mil. Det er på nivå med forgjengeren, og tyder på at du sommerstid kan regne rundt 1,5 kWh/mil og cirka 45 mil rekkevidde.

Den største ulempen for Niro på langtur er at den er treg på hurtiglading med rundt 50 kW effekt. Qashqai e-Power bruker i snitt 0,65 l/mil og kommer dermed rundt 800 km på en tank. Den tar det noen minutter å fylle, mens en normal hurtiglading på Niro kan ta opp mot en time.

Vi Menn Bil mener:

Like utenpå, men ellers temmelig forskjellige. Kia Niro EV fungerer bra som en rimelig elbil med bra rekkevidde, mens Nissan Qashqai e-Power er et interessant alternativ for deg som ikke er klar for elbil riktig ennå. Nissan er merkbart dyrere, noe den delvis kan forsvare gjennom en bedre kvalitetsfølelse innvendig og på førerplass. De er relativt like når det kommer til veiegenskaper, komfort og plassforhold.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 18 2023

Her er de 10 beste bilene vi testet i 2022. Én skilte seg klart ut som den mest komplette

Nissan Ariya har ikke gått i den typiske elbil-fella