Derfor var Porsche 911 det opplagte valget for Endre

Påvirkning fra de eldre generasjoner er en gjenganger i motorveteran-­hobbyen og bilhistorien her er intet unntak.

Da Endre Dambo fylte 18 år fikk han en VW T2 Transporter dobbeltkabiner i bursdagsgave av sin far. Med en VW-interessert far er det kanskje ikke så rart.

Ei heller at Endre er arvelig belastet, med stor lidenskap for luftkjølte doninger. Barndomsminnene preges av farens VW Boble kabriolet, en bil hans far eier den dag i dag.

Les også: Om dette temaet strides Porsche 911-entusiastene

Gått gradene

Med luftkjøling omtrent skrevet i stein har Endre sakte, men sikkert, gått gradene innen luftkjølt folkevogn. Fra trauste original­biler til langt kraftigere saker, eller som han selv kaller det: Håndgranat på hjul.

Når det ikke bare er rikelig med deletilgang fra ettermarkedet, som heller ikke koster all verden, er det lett å forstå at folk faller for fristelsen. Legg til svært uskyldige, originale effektkurver og bildet blir enda klarere.

Men som alt annet finnes det en grense. Det er bare så mye effekt en kan hente ut av en motor. Og for hver hestekraft som skvises ut, stiger prisen. De siste hestene er de dyreste, sies det. Og med mye effekt og høyt «blodtrykk» kommer en annen bivirkning – brukervennlighet. Kammer med mye overlapp er ikke det gjeveste å trille rundt i bytrafikken med, men du verden som det går når pedalen får møte gulvet.

Endre nådde grensen og kjente at han ville noe mer, samtidig som han ville ha en «kjørebil». Du vet, en bil du bare setter deg inn i, som alltid starter og alltid virker. Nei, vi snakker ikke om en Toyota Camry her nå, men snarere en Porsche 911 SC fra 1982.

Steget videre

Porsche 911 var det naturlige steget for Endre. Valget falt på denne sølvfargede skjønnheten. Som nevnt er den fra 1982 og med det en såkalt «G-modell». Det startet med A i 1964.

Enkelte kilder vil ha det til at G-modellen kun ble laget i 1974, da den ble introdusert, men Porsche selv refererer til alle varianter 911 og 912 laget mellom 1974 til og med 1989.

G-modellen er kjent for å være en av de mer robuste variantene av den tyske sportsbilen og omtales som ordentlig solid. For Endre er dette særs viktig, da det betyr at bilen tåler å brukes.

– Den ivaretar det klassiske, samtidig som den er moderne nok til å brukes, sier Endre.

Og brukes, det gjør den. Så lenge veiene er saltfrie får den komme ut og leke. Den leker like godt på koseturer på svingete veier, som den gjør til butikken for å handle melk og brød, eller levere ungene på trening. Den tar seg spesielt godt ut i morgenrushet på vei til jobb. Ingen overoppheting der i gården.

– Du får mer utav en slik bil ved å bruke den. Så får den heller få litt «battle scars», forteller Endre.

Riper i lakken skader ingen. Brukspreg er det noen som kaller det, og er noe annet enn nedslitt og oppbrukt. Endres 911 er på ingen måte noe annet enn et pent eksemplar av arten. At den får lov å lufte seg i litt regn, gjør forhåpentligvis det samme for iakttagerne i trafikken som det gjør bilens eier: Pur glede.

Bred om baken

Endres 911 er en SC, der SC i utgangspunktet ikke betød noe, men det er senere lagt til at SC står for «Super Carrera». Modellen erstattet Carrera 3.0 og kjennetegnes av de bredere hoftene lånt fra de tidligere Carrera-modellene.

Mange tenker kanskje at SC skulle ha vært levert med spoiler, den såkalte «hval-halen» tilsvarende 911 (930) Turbo, men slik er det ikke. Dog var den tilgjengelig som tilvalg fra og med 1981. Uten vingen får bilen et mye renere uttrykk, som forsterkes av den elegante sølvfargen kalt «zinn metallic».

Andre kjennetegn for SC er utvendige, elektrisk justerbare speil lakkert i bilens farge, vindus­lister og dørhåndtak i eloksert svart finish. Biler produsert fra midten av 1978 til medio 1979 har krommet finish. Disse hadde også krommet trimringer rundt lyktene, mens de senere bil­ene hadde ringer lakkert i bil­ens farge.

Videre har SC 15-tommers ATS aluminiums­felger som standard og treliters aluminiumsmotor med Bosch K-jetronic elektronisk innsprøytning. Fra introduksjonen leverte motoren 180 hester, men steg i 1980 til 188 hester og kulminerte i 1981 med 204 hester.

Andre kuriøse detaljer som kan nevnes er at SCer produsert etter midten av 1981 har sideblinklys montert bak på forskjermene og at kabriolet-versjonen som ble lansert i 1983 var den første 911 med helåpent tak i stoff, lansert som et tredje alternativ til coupé (Endres bil) og Targa. Produksjonen av 911 SC vedvarte til 1984, da den ble avløst av Carrera 3.2.

Når alt klaffer

Vi har tidligere skrevet at 911 var en naturlig progresjon for Endre, men samtidig tilfeldig. At det sammenfalt med året da Endre fylte 40, var også en ren tilfeldighet. Det betyr også at Endre kom inn i Porsche-eierskapet før prisene på omtrent alt klassisk 911 skjøt til værs.

911 SC lå lenge i skyggen av Porsche 911 fra 60- og 70-tallet, så vel som de nyere 80- og 90-talls 911 i form av 964 og 993. Men når tilgangen på noe minker, da kikker folk seg rundt etter noe annet som kan slukke tørsten.

Noe som ikke helt klaffet var motoren, som trengte en oppfriskning. Utenom hjelp til maskin­ering, har Endre gjort det meste av arbeidet selv. Med årevis av erfaring fra VW, er ikke Porschens hjerte annet enn mer av det samme vante.

Endre går inn i sitt syvende år som 911-eier og har ikke tenkt å stoppe med det. Det hører med til historien at Endre kjøpte bilen av Trøndelag Teater, der den var brukt som rekvisitt under opp­setningen av Ibsens Hedda Gabler. Bilen var da foliert rød, noe den heldigvis ikke fikk forbli.

Prøvetur i regnet

Vi avslutter spørrende med våre beste dådyrøyne om vi kan få sitte på en bitte liten tur. Vi klyver inn i dype bøttestoler og den flate sekseren der bak gjør seg bemerket lydmessig. Lyden er rett og slett formidabel.

Den oppleves lav og lett, men allikevel stødig og presis. Endre opplever bilen som mer «leken» enn senere biler. Kupeen fylles av varm luft med overskuddsvarme fra motoren og det hele lukter bitte litt olje, akkurat slik det skal.

204 hestekrefter høres ikke mye ut i dagens sammenheng, men bilen er langt fra undermotorisert. Her er det krefter nok. Bilen har den karismatiske 915-girkassen som Endre føler har mer personlighet enn den nyere G50-kassen mange bytter til eller sverger til i Carrera 3.2. Personlighet er selve essensen i veterankjøretøy-hobbyen og er med på å gi kjøretøyene liv.

Et liv utenfor eiernes.

Ny generasjon 911

911 har fått et ansiktsløft og siden Endre Dambos Porsche 911 ble lansert er den blitt 26 centimeter lengre og 20 centimeter bredere.

Ser vi på nyeste versjon av 911 Carrera 4 GTS, så er den rundt 500 kilo tyngre enn Endres 911. Mye er kommet til opp gjennom årene: Firehjulstrekk, en haug med støttesystemer, aktive stabilisatorstag, bakhjulsstyring, og nå også hybridsystem.

Nye 911 Carrera GTS er den første standardversjonen av 911 som leveres med et høyytelses hybridsystem, som består av en 3,6-liters boksermotor, elektrisk turbo, integrert elektrisk motor plassert mellom motor og PDK-girkassen samt et høyvolts batteri med samme størrelse og vekt som et vanlig 12-volts batteri.

Total systemytelse er 514 hestekrefter og 610 Nm 0–100 skal gå unna på tre sekunder, mens toppfarten er 312 km/t. Innvendig er den største endringen at displayet nå er helt digitalt.

I Norge vil levering av 911 Carrera skje nå på sensommeren 2024, og levering innen utgangen av 2024 for GTS. En standard 911 Carrera (egenvekt 1520 kilo) uten hybridsystemer, men med bakhjulstrekk, treliters bokser og 394 hester, koster fra 1 909 404 kroner.

911 Carrera 4 GTS koster fra 2 552 397 kroner.

"Hjernen ligger igjen på startstreken og øynene presser mot bakhodet!"

911. Et tall for evigheten