Bilen som irriterer europeiske konkurrenter

Kall det en advarsel fra oven, gitt oss etter tre minutters kjøring i 2017-utgaven av Nissan GT-R. Et par hundre meter over veien vest for Stockholm henger et politihelikopter og følger med på trafikken.

GT-R kan gå fra 0-100 på 2,8 sekunder og har toppfart på 315 km/t. Den har 570 hk og 637 Nm dreiemoment og et av verdens beste firehjulsdriftssystem. Jeg har ikke engang ment å kjøre fort, men en titt på speedometeret tilsier at det bare er å hive ut ankeret.

– Du kan la mora di låne bilen, den er ikke vanskelig å kjøre, hadde Nissans mann sagt til oss.

Det har han i og for seg rett i. Her er det automatgir, og den er ikke tung på rattet. Dempingen har en egen komfortinnstilling som faktisk byr på en smule ettergivenhet om det trengs. Sportssetene har et ganske mykt lag ytterst. Sikten ut er god også, i alle fall i superbilsammenheng, og det samme gjelder svingradiusen. Det er bare det at det virker som om den har lyst til å bryte alle fartsgrenser mens den går på tomgang. Den løper lett som en toppdopa sprinter, den ruller som om den ikke har motstand.

Når svingene kommer, ber bilen deg mate på med mer gass, ikke bremse. I Nissans saklige verden av Leaf og Qashqai er GT-R en underlighet, til og med en usannsynlighet. Av den gode sorten

Dunk i bakhodet

«Tenk om», tenker jeg mens jeg skyver gasspedalen to centimeter inn og får nakkestøtta i bakhodet til svar. Tenk om Nissan hadde hatt Porsches status, ville GT-R da ha vært gjenstand for det samme allmenne begjæret? Det er et godt spørsmål.

GT-R er noe for seg selv, noe omtrent bare japanere kan finne på. Italienerne satser utenomjordisk og uten prissperrer med sine verstinger. Amerikanerne bygger muskelbiler til lav pris for hjemmemarkedet. Tyskerne tar på seg den hvite frakken og brillene med titaninnfatning og bygger ingeniørmesterverk, der nødvendig ekstrautstyr koster like mye som en påkostet bil.

Ypperste sort

Nissan, derimot, bestemte seg for å bygge en «rimelig» bil med superbilytelser da de gikk i gang med GT-R-prosjektet. Den er litt som Honda Civic Type R, bare ørten trinn opp i alt. Det som har med motor, firehjulsdrift, vektfordeling, styring, altså alt det som bedrer kjøreegenskapene, er av ypperste sort. Ikke bare for sitt prisnivå, men uansett hva man sammenligner med.

Derimot har ikke Nissan brydd seg like mye om det som skal tilfredsstille din indre jålebukk. Interiøret er bra, og er blitt bedre år for år, men er ikke på Porsche-nivå. Kvalitetsfølelsen er som i en vanlig folkebil med skinnpakke, og «karbonpanelene» ser veldig ut som imitasjoner i hardplast. Noen vil synes at det ikke holder når de ser på prisen, som tross Frp-finansminister blir skyhøy i Norge.

På 2017-versjonen er en masse knapper ryddet bort og lagt inn i pekeskjermen. Det er fint, for GT-R skal handle om å kjøre bil, ikke om å lete etter rett tast.

Motor foran, girkasse bak

Drivverket er definitivt vært et eget avsnitt. Kanskje er firehjulsdriften den viktigste bidragsyteren til ekstremt veigrep og ultrapresis kjørefølelsen i svinger der jeg kan dra på en anelse – en følelse som forteller om ressurser som aldri bør brukes på offentlig vei.

V6-motoren på 3,8 liter med to turboer er skjøvet så langt bak som det går i motorrommet. Derfra går en såkalt transaksel til dobbeltcluctchgirkassa med seks trinn, som er plassert ved bakakselen. I den finnes en clutchpakke som dirigerer krefter til forhjulene når det trengs, via en aksel som går nesten parallelt med transakselen.

Irriterer europeerne

Ved oppstart er bilen så å si bakhjulsdrevet, men systemet beregner ustanselig når inntil 50 prosent av kreftene skal sendes til forhjulene. Bak har GT-R en mekanisk differensialbrems som skal sørge for å plante kreftene i bakken med minst mulig krafttap. Foran er det en åpen differensial med bremseinngrep når et hjul spinner. Arkitekturen gir en vektfordeling som åpenbart er en av grunnene til at GT-R i mange år har irritert Porsche og de aller fleste andre superbilprodusenter.

Bestenoteringen på Nürburgring, satt av en GT-R Nismo med en egen «Nürburgring spesial»-pakke, er på 7.08, den femte beste tiden for en gateregistret bil. For å sette det i perspektiv: Det er kun 11 sekunder bak Porsche 918 Spyder, en bil som kostet fryktelig mye mer. Og det er en evighet foran eksempelvis Mercedes SLS AMG Black Series (7.25).

Prøvelse

Alt dette vet jeg, her jeg slurer rundt på øde landeveier uten å kunne prøve GT-R mot en eneste kjøremessig grense på lovlig vis. For en biljournalist er førerkortet det viktigste arbeidsredskapet. Gasspedalen en tredjedel inn, og lappen kan være borte. Det er ikke til å holde ut.

Men det er sannsynligvis også derfor Nissan ikke har tatt seg bryet med å selge GT-R i Norge, mens Porsches råtasser er i vanlig salg fra flere forretninger. Slike biler kan jo ikke virkelig brukes slik de skal i Norge, de kan egentlig bare vises fram.

Det vil koste cirka to millioner kroner å få norske skilt på en ny GT-R av utstyrsversjonen Prestige, som vi kjører (i Sverige koster den én million kroner). For den summen får du en av verdens raskeste biler, men den er bare en Nissan. Derfor går de betalingsdyktige videre til Porsche eller andre edelmerker. Og GT-R forblir superbilen bare kjennere satser på.

Endringer hvert år

Produksjonen av Nissan GT-R startet i desember 2007. Det er solgt rundt 30 000 GT-R-biler i verden, rundt 7000 av dem i Europa. En stor andel av disse er solgt på det britiske markedet, der bilen har en helt annen status enn i de fleste andre europeiske land. I Norge finnes ifølge OFV 27 registrerte Nissan GT-R, men her hersker en viss usikkerhet knyttet til biler som kan være importert fra USA.

GT-R hadde først 485 hk, men har i flere omganger fått sterkere motor. Topputgaven Nismo har i dag 600 hk. Etter japansk tradisjon er bilen blitt forbedret år for år – noen ganger små ting, andre ganger mer omfattende tekniske eller visuelle endringer. Nytt av året er blant annet utforming i front og hekk som skal lede luft mer ideelt rundt og bort fra bilen, og interiøret er modernisert. Når vi spør når en helt ny GT-R vil komme, sier Nissans folk at de ikke vet. Japanerne holder kortene tett til brystet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 5 2017

Nå blir budsjett-superbilen enda råere!

Du flirer kanskje litt hånlig av Juke. Men du ler ikke av denne.