Slik sparer du drivstoff

Disse enkle tipsene gjør båtturen billigere

Vi går mot en sommer med rekordhøye drivstoffpriser. Kanskje på tide å sjekke om du utnytter de dyre dråpene best mulig?

<b>DYRT:</b> I sommer blir marinabesøket ekstra kostbart. 
DYRT: I sommer blir marinabesøket ekstra kostbart.  Foto: Terje Bjørnsen
Først publisert Sist oppdatert

Det er rart med det, hvordan summen på drivstoffpumpa definerer kostnadsnivået ved å ha båt, når mange båtbrukere sjelden klarer å bruke like mye på drivstoff som på service, vedlikehold, opplag og forsikring.

Men besøket på marinaen har sin egen psykologi, og i år er det kanskje smart å sende sin bedre halvdel i kiosken for å kjøpe is, mens du gjør opp for drivstoffet.

Sparepotensialet avhenger av hva slags båt du har og hvordan du bruker den. Har du en gammel 14-foter med fire hester og kjører en time eller to hver sommer, vil hverken drivstoffpriser eller kjørevaner spille særlig rolle.

Er du i andre enden av skalaen med stor båt, kraftig motor eller lange distanser på sommermenyen, kan en viss bevissthet rundt kjøremønsteret utgjøre store summer.

I 25 år har Vi Menn Båt kjørt tester der fokus på drivstofforbruk har vært en viktig faktor. La oss dele de viktigste erfaringene med deg, og forhåpentligvis kunne bidra til å spare en tusenlapp eller fem båtsommeren 2023.

God tilstand på båt og motor

Den tekniske tilstanden på båt og motor spiller en viktig rolle for drivstofforbruket. Det aller viktigste er at du har et rent skrog med ferskt bunnstoff.

<b>SJEKK HEKKBØLGEN:</b> Er hekkbølgen stor kjører du sannsynligvis i et lite økonomisk fartsområde.
SJEKK HEKKBØLGEN: Er hekkbølgen stor kjører du sannsynligvis i et lite økonomisk fartsområde. Foto: Terje Bjørnsen

Dessuten må propellen være tilpasset båt/motorkombinasjonen. Er du i tvil, sjekker du hva som er anbefalt turtallsområde for motoren og kjører en tur der du gir full gass. Trim motoren ut til propellen slipper, og trim så litt inn igjen og les av turtelleren.

Er du alene i båten bør turtallet ligge i øvre del av spekteret. Sier fabrikken 5000–6000 o/m er for eksempel 5800 bra, mens 5100 kanskje er i tyngste laget.

Er du i tvil, spør nærmeste merkeforhandler om råd. Så kan du si at å bruke 1500 kroner eller mer på en ny propell kjøper mange liter drivstoff, men dette handler også om å få den beste kjøreopplevelsen med båt og motor.

<b>PLANING:</b> Det gjelder å finne marsjfartsområdet der skrog og motor jobber best sammen. 
PLANING: Det gjelder å finne marsjfartsområdet der skrog og motor jobber best sammen.  Foto: Terje Bjørnsen

Ikke for fort

Den aller billigste og beste måten å spare drivstoffkroner på er likevel å holde deg unna de fartsområdene der båten går minst effektivt. Basert på det vi har sett av båtkjøring gjennom de siste sesongene, har mange mye å hente på denne fronten. Heldigvis er det enkelt så lenge du er en smule bevisst på båtturen:

De færreste tenker på at det er mye å spare når du kjører rolig. Vi skal ikke ta teorien her, men skroglengden avgjør i hvilket fartsområde vannmotstanden og dermed drivstofforbruket øker.

En tommelfingerregel er effektiv skrogfart på rundt fem knop for en båt på fem meter, syv knop for en båt på syv–åtte meter og åtte knop for en båt på rundt 10 meter.

Hundepromp utløser bobilalarm
Pluss ikon
Hundepromp utløser bobilalarm

Den beste indikatoren er hekksjøen båten din lager. Når den blir merkbart større, viser den også at du er i ferd med å forlate det mest økonomiske skrogfart-området.

<b>PLANLEGG:</b> Morsomt med sjøsprøyt på langtur, men bølger og vind tar knekken på drivstoffeffektiviteten.
PLANLEGG: Morsomt med sjøsprøyt på langtur, men bølger og vind tar knekken på drivstoffeffektiviteten. Foto: Terje Bjørnsen

I båttester snakker vi mye om planingsterskel, det området der en planende båt løfter seg fra vannet og flater ut. Avhengig av båtstørrelse og -type vil det for de fleste si et sted mellom 15 og 20 knop.

Drivstoffmålingene i våre tester forteller med all tydelighet at du av rent økonomiske grunner bør unngå området mellom effektiv skrogfart og planingsterskel.

Det blir som å kjøre i bratt motbakke med bil. Du må lære deg å kjenne din egen båt, men mellom 7–15 knop er ofte greit å unngå. Her snakker vi om at for­bruket kan øke med to–tre gangeren.

Planlegg turen

Punkt to er å finne et økonomisk marsjfartområde når båten er i plan. Det viktigste er å unngå mye kjøring i eller nær full gass. Du sparer mye på redusere turtallet med 10–25 prosent. Mange nyere båter har i dag en form for forbruksmåler i kombinasjon med motorinstrumentene. Lærer du deg den, kan du finsikte inn på det mest effektive fartsområdet.

<b>TYPISK:</b> Kurvene viser forbruk i liter per nautisk mil og fart i knop. Det går til værs når båten skal opp i plan, synker når den planer i normal fart, og stiger når farten og effektuttaket nærmer seg maks. Den røde er for en 8,5-meters båt med 400 hester, og den blå for en 6,5 meters båt med 200 hester. 
TYPISK: Kurvene viser forbruk i liter per nautisk mil og fart i knop. Det går til værs når båten skal opp i plan, synker når den planer i normal fart, og stiger når farten og effektuttaket nærmer seg maks. Den røde er for en 8,5-meters båt med 400 hester, og den blå for en 6,5 meters båt med 200 hester.  Foto: Terje Bjørnsen

Med utgangspunkt i forbruksmålingene fra våre mange hundre båttester, er det ikke så vanskelig å velge riktig hastighetsområde for de vanligste, planende båttypene: Ligger toppfarten rundt 30 knop, vil ofte 20–25 knop være bra. For litt raskere, større båter med toppfart rundt 40–45 knop vil det beste marsjfartområdet øke litt – 23–28 knop er ofte et bra utgangspunkt.

Er du på langtur med en stor feriebåt er det også viktig å vurdere forbruket i skrogfart kontra en høyere marsjfart. «Veien er målet» sa Porsche i sin markedsføring på 1980-tallet, og det kan være viktig å ha i bakhodet når man skal ut på lange etapper.

Og som erfarne turbåtskippere vet: Blir det merkbart med bølger og vind underveis kan forbruket øke med opp til 50 prosent kontra flatt vann. God planlegging gir ikke bare mer behagelig tur, men også lavere drivstoffkostnader.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 28 2022