Død over grillkyllingen!
Jeg er sikker på at de tror kyllingen blir født grillet, skriver journalist Peter Nagy i denne kommentaren.
Dette er en kommentar av journalist Peter Nagy og representerer forfatterens meninger.
Når praten kommer inn på grilling, og det snakkes om kylling, roper jeg:
«Død over grillkyllingen!»
Da sikter jeg ikke til den jeg griller selv, men den du får kjøpt ferdig grillet i butikken.
Du vet, den som først har blitt klint inn med altfor mye krydder og enda mer salt. Deretter har den snurret rundt og rundt inne i en gloheit grillovn i timevis.
Jeg vil tippe at grillkyllingen har passert en kjernetemperatur på 90 grader, 15–20 grader høyere enn jeg ville foretrukket, hvis jeg hadde grillet den selv.
Les også: Disse brødene er virkelig verdt jobben
Etterpå blir den bortimot kremerte kyllingen plassert i et varmeskap, i påvente av at noen skal falle for fristelsen til å kjøpe med seg bedervelsen hjem. Den brutale mishandlingen av en helt ålreit råvare har ført til katastrofe, sett fra en matelskers perspektiv.
Kyllingkjøttet, som kunne ha vært velsmakende og saftig, er så tørt, så tørt, at jeg får assosiasjoner til å spise et kapittel av Det gamle testamente.
Selv lårkjøttet, som tåler mye juling, har kapitulert. Det er inntørket. Brystkjøttet, som krever svært følsom behandling, har fått en konsistens et sted mellom pergamentruller
og viskelær.
Kyllingskinnet er et høydepunkt for mange når det serveres knasende sprøtt og fullt av smak. På grillkyllingen fra butikken er ikke skinnet sprøtt, det er som seig gummi. Du kan tygge og tygge til kjeven går av ledd.
Ja, det er tyggegummien som har gjenoppstått fra det forrige århundre, grillkryddertyggegummi.
Det verste er ikke grillkyllingen i seg selv, men det faktum at den har ødelagt smaksløkene til flere generasjoner. Dette produktet har arbeidet seg så dypt inn i våre matvaner at det går hundretusenvis av mennesker blant oss som faktisk liker den ihjelgrillede kyllingen.
De mener at det er sånn grillkylling skal være, det er sånn den skal smake. Noen bruker den også i gryteretter, ikke bare i ferdigretter fra Toro, men også i oppskrifter der det står «Kutt en kylling i åtte deler og kok stykkene i kraften». Jeg er sikker på at de tror at kylling betyr butikkstekt grillkylling, at kyllingen blir født grillet.
Les også: Triksene som gir perfekt hjemmelaget pizza
For meg blir katastrofen fullendt når en av disse hundretusener forviller seg inn i min hage og får servert en kylling jeg har grillet selv. Kyllingen min har hatt et steketermometer i låret og ikke ligget ett minutt for lenge i grillheten. Ikke for å skryte, men kyllingkjøttet er så saftig at det smelter på tungen. Ja, selv bryststykket er mykt og medgjørlig.
Det blir for mye for en som er vant til butikk-grillkyllingen. Det blir ekkelt, rett og slett. «Er du sikker på at den er grillet lenge nok? At den er helt død? Kan du ikke grille den en time til, så den blir sånn tørr som jeg er vant til?»
Gjesten min våger ikke å sette tennene i det saftige kyllingkjøttet, lurer vel på om den har gjenoppstått fra de døde. «Død over butikk-grillkyllingen!» svarer jeg så behersket jeg kan og peker på bordet med salater og baguette. «Bare forsyn deg, og det er mer på kjøkkenet.»
Denne kommentaren sto først på trykk i Maison Mat og Vin.
