Alkohol i familieselskapet
– Det er lov å si ifra når tante har drukket for mye
Men det er ett tidspunkt det ikke er særlig lurt å ta opp problemet.
Det er lite koselig når tante begynner å glippe med øynene allerede under middagen, onkel snubler i alle teppekanter eller bestemor danser på bordet etter å ha tømt vinflasken alene.
Alkohol kan være med på å skape både god og dårlig stemning i et familieselskap, og den dårlige stemningen syns vi ofte det er vanskelig å si noe om.
Slik bør det imidlertid ikke være.
Alkohol i familieselskapet
– Det er helt klart lov å si i fra når et familiemedlem har fått i seg nok alkohol, og det bør du også gjøre. Både av hensyn til deg selv og av hensyn til den som drikker for mye, sier Kari Lossius, psykologspesialist i Minding Minds.
Hun er tidligere klinikkdirektør ved Siftelsen Bergensklinikkene og har mer enn 30 års erfaring fra rusbehandling.
– Tante Anne tenker kanskje ikke over at hun begynner å bli merkbart beruset, og det at du sier i fra er muligens den første og viktigste påminnelsen hun får, sier Lossius.
Les også: Demenstest: Ser du hva som ikke passer inn her?
Snakk om det på forhånd
Ragnhild Kaski, generalsekretær i kampanjeorganisasjon for alkovett, Av-og-til, er enig.
– Jeg syns absolutt det er greit å be et familiemedlem om å bremse drikkingen. Særlig er dette helt innafor hvis det er barn tilstede, men det kan jo være vanskelig å nå gjennom hvis personen allerede er beruset, sier Kaski.
Hvis du vet at dette kan bli et problem, mener hun derfor det aller beste er å ta opp saken på forhånd.
– I noen tilfeller kan det også være klokt å snakke med familiemedlemmet dagen etter og fortelle hvordan drikkingen hans eller hennes påvirket deg og omgivelsene. Alkovett handler om at du bestemmer på forhånd om og eventuelt hvor mye du skal drikke, men det er klart dette kan være utfordrende, sier hun.
Planlegg samtalen
Ifølge Lossius er det viktig at den som drikker for mye får en forståelse av at det hun gjør ødelegger stemningen og oppleves som ubehagelig for dem rundt henne.
Men også hun anbefaler at du tenker gjennom når du skal si i fra.
– Det har ingen ting for seg å si i fra når hun er full. Det viktigste da blir å beskytte henne og dem rundt henne ved å kutte ned på inntaket. Si for eksempel at det får bli vann resten av kvelden. Den viktige samtalen om drikkingen må derimot komme når vedkommende er edru igjen.
Ikke kall henne alkoholiker
Og da anbefaler hun at du er svært tydelig.
– Kom med konkrete eksempler på når det har gått litt over styr, som for eksempel da hun sovnet over pinnekjøttet på julaften eller datt ned trappen på nyttårsaften.
– Unngå å rette pekefingeren mot henne og si at hun er alkoholiker eller at hun har et problem. Slike merkelapper vil bare føre til at hun går i forsvar, sier Lossius.
Aller viktigst er det likevel at du signaliserer at du er glad i vedkommende og bryr deg, og at det er derfor du sier i fra.
– Fortell at du er bekymret for henne og stå på ditt. Kanskje vil hun protestere, men din fortolkning av det som skjedde er din og den kan ingen ta fra deg. Si at du ikke ønsker at det skal være slik neste gang du er vertinne, og spør hva dere kan gjøre for å unngå det, sier hun.
Gode alternativer
Kanskje kan løsningen være å droppe all alkohol på julefesten, men det er ikke sikkert det er nødvendig.
– Hvis det skal serveres alkohol, bør du uansett sørge for at det også finnes fristende alkoholfrie alternativer tilgjengelig slik at tante Anne ikke blir sittende med melkeglasset mens dere andre drikker vin, sier hun.
Kjøp for eksempel inn lettøl, alkoholfri øl og vin eller lekker kortreist eplemost.
Dette gir en mer eksklusiv følelse og gjør det like greit å velge alkoholfritt som alkoholholdig.
– Vær også oppmerksom på at det er en del drikkepress i sosiale sammenkomster. Man får gjerne spørsmål dersom man ikke ønsker å drikke alkohol, og dette kan gjøre det ekstra vanskelig for dem som har et problem, sier Lossius.
Unngå å dømme
Heller ikke Kaski anbefaler å buse ut med frustrasjonen.
Dette kan være et litt sårt tema, og du vil jo ikke gjøre familiemedlemmet ditt trist heller.
– Hvordan du bør ta det opp, er veldig personavhengig, men det kan være lurt å ta personen litt til side. Si så noe om hvordan drikkingen hennes påvirker og oppleves av de andre i selskapet, og prøv å få frem budskapet uten å være sint eller dømmende, sier hun.
Forklar at nå har vedkommende drukket så mye at det fører til en utrivelig stemning, og at dette er leit fordi hun jo egentlig er en veldig hyggelig person.
Tegn på et problem
– Det er veldig få som syns det er ok dersom noen i familien er synlig fulle i familieselskap. Det kan oppleves som både flaut og ubehagelig, sier Lossius.
I en setting der det ikke er naturlig å drikke, kan det også oppstå situasjoner der den som er full kanskje tar initiativ til samtaler som ikke passer seg i plenum.
Er det barn tilstede, kan også det at tante eller bestemor er beruset være forvirrende.
– De forstår kanskje ikke helt hva det vil si å være beruset, og det kan virke utrygt dersom en person de kjenner godt og er glad i plutselig endrer oppførsel.
Les også: Derfor blir du ikke kvitt forkjølelsen
Oppleves som privat
Også Kaski mener det er smart å være litt føre var hvis det er du som skal arrangere selskapet.
– Selv om du vil servere alkohol, bør du sørge for at det er nok alkoholfrie alternativer tilgjengelig. Legg også opp kvelden på en måte som ikke kun handler om å drikke, sier hun.
På den måten sparer du deg kanskje for en konfrontasjon du nødig vil ta, for du er slettes ikke alene dersom du syns dette er et emne det er vanskelig å ta tak i.
– Mange av oss synes det er vanskelig å blande oss inn i familiemedlemmers alkoholkonsum fordi det oppleves som privat. Vi er også redde for reaksjonene vi kan få, men det at du tør å ta en prat kan være veldig viktig og utgjøre en stor forskjell for den som er i ferd med å få et problem.
Greit til det blir et problem
Mange av oss har også et noe tvetydig forhold til alkohol.
– Alkohol forbindes med moro, og vi vitser og spøker om det å drikke for mye. Samtidig er dette en av de siste tabuene vi har. Vi snakker ikke en gang med legen vår om alkoholforbruket vårt, og det å ha et problem med alkohol er forbundet med skam og skyld, sier Lossius.
Alt er altså greit helt til vi får et problem, for da er det ingen som vil forholde seg til forbruket lenger.
– Mitt beste råd er derfor å ta opp og snakke om drikkingen før det blir et problem som alle ser, sier hun.
Lossius mener det er et paradoks at vi i dag har større fokus på heroinavhengighet enn alkoholavhengighet når halvparten av dem som er avhengig av heroin får behandling, mens kun en liten del av dem som sliter med alkoholproblemer får det.
– Hvis vi skal få bedre helse i Norge, må vi senke terskelen for å snakke om alkoholproblemer. Vi må øve på å være mer direkte.
Hun forteller at hun gjennom sine år i rusomsorgen aldri har møtt en pasient som var irritert over at noen til slutt brydde seg.
– De har tvert i mot heller følt seg alene og har følt at det var rart at ingen sa noe før når det måtte være tydelig for alle at de ruset seg. Jeg mener derfor det er viktig at vi får frem at behandling nytter.
– Det er ingen grunn til at du skal slite med alkoholproblemene dine hele livet når det finnes så god behandling som det gjør i dag, sier Lossius.
Denne saken ble første gang publisert 20/12 2015, og sist oppdatert 23/12 2022.