NOEN SLIPPER UNNA SMITTE:
Hvorfor er det noen som ikke blir smittet av korona?
Fire millioner nordmenn kan bli smittet av covid-19 fremover, men noen vil slippe unna. Hvorfor er det slik? Her er noen mulige forklaringer.
FHI anslår at så mange som 3–4 millioner kan bli smittet av korona i vinter, og folk må være forberedt på å få viruset på ett eller annet tidspunkt.
Over 820.000 nordmenn hadde per 3. februar 2022 gjennomgått koronasmitte, og helsemyndighetene regner med at smittetoppen blir nådd i løpet av de neste ukene.
Etter hvert som flere blir smittet, dukker det stadig opp eksempler på husstander der alle nærkontaktene unntatt én person er smittet.
Ettersom FHI har fastslått at vaksinasjon beskytter mindre godt mot omikron-smitte (men beskytter mot alvorlig sykdom), må det ligge andre forklaringer bak hvorfor noen tilsynelatende ikke rammes av omikron-varianten.
Flere faktorer kan spille inn
Forskerne er enda ikke sikre på hvorfor det er slik, men det har begynt å utkrystallisere seg noen teorier.
– Omtrent 10-30 prosent av de svært nære kontaktene er ikke smittet, og vi vet ennå ikke sikkert hvorfor. Men det har nok noe med immunforsvaret vårt å gjøre. Det kan være noen genetiske risikomarkører som spiller inn, sa den danske epidemiologen Christian Morberg Wejse til Berlingske Tidende nylig.
Forsker innen vaksineutvikling og immunologi, Gunnveig Grødeland, mener at det er flere ulike forklaringer her.
– Aller først er det mulig at man, selv hvor usannsynlig det er i noen tilfeller, rett og slett ikke blir smittet selv om man over tid har oppholdt seg veldig nær smittede personer. Om vi forutsetter at du faktisk har blitt smittet, er det forskjeller i hvor effektive våre medfødte immunresponser er når det gjelder å raskt eliminere virus fra luftveiene våre. En del av disse forskjellene er genetisk betinget, og noen kan være påvirket av helsestatus, sier Grødeland til Klikk.no.
Les også: Dette er symptomene på RS-virus
Blodtype kan ha betydning
Flere studier har funnet at mennesker med blodtype 0 får sjeldnere koronasmitte enn personer med blodtype A, B og AB. Risikoen for å bli smittet er 12 prosent lavere for mennesker med den blodtypen.
Hvorfor det er slik, er imidlertid fortsatt ikke klarlagt.
– Det meste tyder på at det fremfor alt handler om mottakelighet, sier Johan Nordgren, som er dosent i medisinsk mikrobiologi ved Linköpings universitet, ifølge Dagens Medicin.
Hvordan får man vite blodtypen sin, undrer du kanskje nå? Det er egentlig ikke noe man trenger å vite, ettersom man alltid vil bli sjekket for dette før man eventuelt skulle få en blodoverføring, skriver lommelegen.no.
Dersom man blir blodgiver, vil man få vite blodtypen sin. Man kan be legen sin ta prøve for å undersøke blodtypen, men det er ikke sikkert legen vil synes at dette er nødvendig.
Gravide vil få vite om blodtypen sin under svangerskapet. Dersom mor og baby har ulik blodtype, kan det nemlig føre til problemer.
Gunnveig Grødeland sier til Klikk.no at man fortsatt ikke vet hvorfor det er sånn, men understreker også at man heller ikke er helt sikre på at det faktisk er en sammenheng.
Les også: Eksperter frykter vi aldri blir kvitt koronaviruset
Gamle forkjølelser kan spille inn
Men det er også andre faktorer som kan spille inn.
Forskning tyder på at å ha blitt eksponert for forkjølelse tidligere, kan forklare hvorfor enkelte mennesker tilsynelatende er mer resistente mot koronasmitte.
Flere studier peker på at T-celler i kroppen kan ha en viktig rolle for å forklare at noen har en sterk immunrespons for covid-19 (SARS-CoV-2-viruset).
T-celler former deler av immunsystemet som kobles inn flere dager etter at vi har blitt utsatt for sykdomsfremkallende mikroorganismer. De hjelper kroppen med å huske trusselen, slik at vi skal respondere raskere neste gang.
Disse cellene kan ikke stoppe koronaviruset fra å infisere cellene, men de kan hjelpe oss med å ødelegge de infiserte cellene.
Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare en vanlig forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og død.
Siden vanlige forkjølelser også er i koronavirus-familien, kan enkelte som tidligere har vært utsatt for vanlige forkjølelser, være bedre rustet i kampen mot SARS-CoV-2, fordi T-cellene kan kjenne igjen deler av koronaviruset og dermed stoppe viruset før det begynner å formere seg i kroppen.
Det lanseres som en teori i en studie i tidsskriftet Nature fra 2020, og underbygges av en studie fra 2022.
En tredje studie utført ved University College London peker også på dette.
– Den tidligere sykdomshistorikken og eksponering for forkjølelser kan ha gitt immunforsvaret til disse personene en fordel i kampen mot covid-19, men det er ikke noe entydig bevis for dette ennå, uttaler Dr Leo Swadling som ledet studien.
Les også: Derfor kan noen mennesker spre mye mer smitte enn andre
Immunforsvaret trenes opp av forkjølelser
Gunnveig Grødeland tror også at tidligere eksponering for enkelte forkjølelsesvirus, kan være en mulig forklaring på at noen ikke blir smittet av SARS-CoV-2.
Immunsystemet vårt består av to hoveddeler, og der den medfødte delen gjenkjenner mønstre som er typiske for virus og bakterier, og derfor kan beskytte mot disse. Den andre delen av immunsystemet er den tillærte delen, forklarer hun.
– I den tillærte delen vil immunceller trenes opp av enten vaksiner eller virus vi møter til å spesifikt kunne beskytte oss mot flere eksponeringer for akkurat disse. Man får altså dannet en spesifikk og beskyttende hukommelse. Så er det slik at det i mange år har sirkulert koronavirus som har gitt en del mennesker forkjølelser. Disse eldre koronavirusene har noen likhetstrekk med SARS-CoV-2, så det er faktisk mulig at immunsystemet til de som har vært smittet av disse tidligere virusene også kan gjenkjenne SARS-CoV-2 og derfor beskytte.
– Dersom dette stemmer, hvordan forklarer man da at noen blir smittet flere ganger av covid-19?
– Det er mange ulike typer immunresponser. De responsene som kan beskytte mot smitte er typisk nøytraliserende antistoffer. Disse kan blokkere viruset fysisk fra å binde seg til cellene våre. Disse er imidlertid spesifikke for akkurat det viruset som de ble dannet mot (eller det viruset en vaksine var basert på), så selv små endringer i viruset vil svekke effekten av disse nøytraliserende antistoffene. Det er derfor vi nå kan bli smittet med omikron nå, og deltavarianten tidligere, sier hun og fortsetter:
– Når man har blitt utsatt for, for eksempel, koronavirus som ga forkjølelse for flere år siden, vil de responsene som nå kan beskytte mot SARS-CoV-2, være andre former for beskyttelse. Det kan være T-celler som kan fjerne celler i kroppen vår som er infisert av virus, eller det kan være antistoffer som kan merke viruset slik at det fjernes fra kroppen vår. Ingen av disse formene for beskyttelse beskytter mot smitte, men de beskytter mot sykdom.
Les også: Dette bør du vite om parainfluensa
Ikke sikkert man slipper unna neste gang
– Hvilken rolle har vaksinen for å hindre at man blir smittet?
– Med så stor variasjon som det nå er mellom omikron og det opprinnelige viruset som vaksinen er basert på, en svært liten rolle.
– Dersom man har vært nærkontakt og ikke blir smittet i denne bølgen: Kan man gå ut fra at man ikke vil bli smittet senere heller, eller kan ting endre seg med for eksempel nye virusvarianter?
– Nei, akkurat som du noen ganger får influensa og noen ganger ikke, vil det samme være tilfelle med SARS-CoV-2, avslutter Grødeland.
Nå er det sikkert enkelte som vil slå seg på brystet og erklære at de har et supert immunforsvar siden de ikke blir smittet, men det er det ikke noen grunn til, ifølge Grødeland.
– Om immunsystemet blir altfor "sterkt" ender man gjerne opp med autoimmune sykdommer, og det er det ingen som vil ha. Det beste immunsystemet er balansert slik at det aktiveres akkurat nok til at det fjerner en inntrenger, men ikke nok til at det skader våre egne vev og organer, sier forskeren.
