mANNEN SOM REDDET FOTBALLEN:

Den makeløse lille mannen som reddet det malplasserte mesterskapet

I mesterskapet som fremhevet alt som er så uendelig feil med fotballen, var det Lionel Messi som fremhevet hvorfor vi elsker den så uendelig høyt, skriver Anders Eid i denne kommentaren.

<b>VERDENSMESTER: </b>Til tross for alle de ubehagelige sannhetene, vil det malplasserte mesterskapet i ettertid trolig bli best husket for én ting: Det var mesterskapet til Messi.
VERDENSMESTER: Til tross for alle de ubehagelige sannhetene, vil det malplasserte mesterskapet i ettertid trolig bli best husket for én ting: Det var mesterskapet til Messi. Foto: Lee Smith / Reuters
Sist oppdatert

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

Ingen er større enn laget, sier man.

Helt til man ser en som er nettopp det.

Minstemann på banen. Som knapt løper. Men som tar størst plass av alle.

Den eldste på banen som kan få de unge og lovende til å se gamle ut.

Som ved en hver minste berøring skaper en forventningsfylt stillhet. Og ved hver vending skaper et kollektivt gisp. Hvert skudd et hysterisk brøl.

Talismanen med falkeblikk og stjernestøv i venstrefoten.

Mannen som svært sjelden snakker, men som alltid skaper flest overskrifter.

Mannen som har gjort det umulige til rutine, men som likevel overrasker oss med ting vi ikke trodde var mulig.

Mannen som så mange ganger har reddet sine lag, lagkamerater, trenere og klubbpresidenter. Og hvem vet? Kan hende nå også FIFA-presidenter ...

Mannen som så mange ganger har reddet dagen og mang en nattesøvn.

Har nå også reddet fotballens største mesterskap ...

Det utskjelte mesterskapet.

Som aldri skulle ha funnet sted.

Ikke slik. Ikke der. Ikke på den tiden av året.

Det uetiske mesterskapet.

Hvis stadioner og fasiliteter badet i luksus.

Men til en pris som aldri vil kunne rettferdiggjøres.

Det malplasserte mesterskapet.

Om skribenten

Anders Eid (36) er frontsjef og journalist på Klikk.no og firebarnsfar, bosatt i Drammen.

Han har fulgt favorittlaget FC Barcelona siden starten av 2000-tallet, og har sett de fleste av Messis kamper for FC Barcelona og i store turneringer for Argentina.

Han skriver om stort og smått for klikk.no og Foreldre & Barn.

Som var skvist innimellom sju slag og juleavslutninger.

Som en ubuden julegjest som man ikke kunne avvise.

Det skitne mesterskapet.

Som viste fotballpampenes sanne, korrumperte ansikt.

Som ga oss grunner til å hate spillet vi alle elsker.

Mange vil nok aldri glemme de mange ubehagelige sannhetene rundt fotball-VM 2022. Og det må man heller ikke gjøre.

Men takket være en makeløs liten mann med et enormt talent, utømmelig konkurranseinstinkt og et brennende engasjement for sitt Argentina, vil det malplasserte mesterskapet for ettertiden trolig bli husket best for én ting:

Det var mesterskapet til Messi.

Mesterskapet da fotballhistoriens mest gudbenådede spiller endelig lyktes.

Da han endelig tok det aller gjeveste trofeet.

Det eneste han har manglet i en ellers perfekt karriere.

Trofeet som er vanskeligere å vinne enn noe annet, men som alle har forventet at han skulle klare.

Det siste halmstrået som kritikerne har brukt for å så tvil om hans genialitet.

Oppturene og nedturene og det evinnelige strevet – og ultimate belønningen – på det som trolig var aller siste forsøk.

I mesterskapet som fremhevet alt som er så uendelig feil med fotballen, var det han som fremhevet alt som er så uendelig bra med den. Og hvorfor vi elsker den.

Og viste at «Det vakre spillet» fortsatt kan skrive de vakreste eventyr.

Endelig, pappa! Sønnen Ciro kysser Lionel Messi etter finalekampen mot Frankrike. Eldstesønnen Thiago bak.
Endelig, pappa! Sønnen Ciro kysser Lionel Messi etter finalekampen mot Frankrike. Eldstesønnen Thiago bak. Foto: Paul Ellis / AFP

Et eventyr som startet for ganske nøyaktig 22 år siden da den beskjedne og kortvokste gutten signerte sin første proffkontrakt med Barcelona på en serviett og flyttet fra sitt kjære Argentina.

Gutten som alltid var best, men også mest fair.

Som til tross for en nærmest guddommelig status, aldri mistet mistet hodet eller bakkekontakten.

Spol frem og han jogger rundt på verdens aller største arena i sin egen verden. Som om det skulle vært hans egen balløkke i Bajada i Rosario.

Med den samme lekenheten. Ærgjerrigheten. Ærligheten. Genialiteten.

Kunstneren som kan male fotball i alle regnbuens farger – og forene en hel verden på tvers av landegrenser og ulikheter

Det meste er blitt skrevet og sagt om Messi, men jeg synes fortsatt den argentinske forfatteren Hernán Casciari, har beskrevet ham best (hvis du trenger litt gåsehud i hverdagen, kan du se Casciaris epos her).

Han skriver om hvordan han en dag så en video som viste Messi bli forsøkt stoppet med alle ulovlige midler, men aldri gikk ned. Han bare fortsatte, og fortsatte.

– Det er som han er hypnotisert, skrev han.

Han så nærmere på Messi, der han fortsatte ufortrødent. Fullstendig fokusert på ballen. Nærmest skjeløyd. Ustoppelig.

Det minnet ham om noe han hadde sett før:

– Da jeg var liten, hadde jeg en hund kalt Totin. Ingenting brydde ham. Han var ikke en smart hund. Om en innbruddstyv brøt seg inn i huset vårt, ville han stå og se på tyven ta med seg TV-en. Hvis noen ringte på døren, virket det ikke som han hørte. Hvis jeg var syk, ville han ikke muntre meg opp. Men: Dersom noen, min mor, min søster, eller meg selv, fant frem en gul svamp vi brukte til oppvasken, ble han helt gal.

– Han ville ha den svampen mer enn noe annet i hele verden. Han ville ofret livet for å få ta med seg den lille svampen til sengs. Hvis jeg holdt opp svampen og flyttet den fra side til side, mistet han den aldri av syne.

– Akkurat som Messi, sluttet blikket å være det av en sløv tenåring, til å bli det granskende blikket til Sherlock Holmes. Så denne ettermiddagen oppdaget jeg at Messi er en hund. Eller en «menneske-hund». Det er min teori, skrev Casciari.

Det er derfor nesten alle som elsker fotball føler seg «litt Messi» og Messi er litt som alle oss fotballelskere:

Gi ham en fotball – og alt annet rundt forsvinner og blir uvesentlig i 90 eller 120 minutter. Det eneste som teller er ballen – og å få den i mål.

Gi en fotballfan en fotballkamp, og alle andre problemer og lidelser som måtte plage dem, blir glemt på samme måte ...

– Ikke skriv om ham, ikke prøv å beskrive ham. Bare se ham spille fotball, sa Pep Guardiola en gang i en annen kjent beskrivelse av Messi.

I løpet av alle årene har jeg, og mange flere, gått tom for superlativer i forsøkene på å beskrive ham.

Men her kommer et nytt forsøk:

Lionel Andrés Messi.

Den gudbenådede fotballspilleren fra Rosario som var så god.

At han ikke bare bar en hel nasjon,

men en hel fotballverden

– og et helt verdensmesterskap

på sine små skuldre.

Denne saken ble første gang publisert 18/12 2022, og sist oppdatert 18/12 2022.

Les også