wanda woman
Exit-Sonja om smertene: – Jeg ble innlagt på akutten
Sonja Wanda (37) om intimscenene med Tobias Santelmann, morsrollen og å vokse opp uten en pappa.
I den første vårsola, på uteserveringen til Kampen Kaffe & Bar i Oslo, sitter Sonja Wanda (37) og lillesøsteren Julia Wanda (33), godt innpakket i vinterjakker, luer og hansker.
Sonja bysser Lowena (3 måneder) i barnevognen og stikker hodet så vidt inn under kalesjen for å forsikre seg om at datteren sover. Hun forteller at hun elsker følelsen av at noen trenger henne.
– Nå føles det som om jeg er i verden for en grunn. Det å våkne om morgenen, og så ligger det en sånn liten person ved siden av meg, som ser på meg med store øyne og smiler uten tenner … Jeg blir så varm, sier Sonja.
I 2004 plasserte den britiske storavisa The Observer henne på lista over motebransjens ti mest talentfulle modeller. Bare 15 år gammel flyttet Sonja til England for å jobbe som modell, og fire år senere prydet ansiktet hennes dobbeltdekkerne i London i en reklame for kleskjeden Topshop.
Sonja Wanda (37):
Modell, skuespiller, mamma til Lowena (3 mnd.) og samboer med Jimmy. Sonja ble født i Sør-Sudan, og var halvannet år da hun og moren flyktet til Egypt, og deretter videre til Kenya.
De kom til Norge og Fredrikstad da Sonja var seks. Hun har jobbet som internasjonal modell siden hun var 15 år, har frontet en rekke store reklamekampanjer og prydet mange magasinforsider. Nå er hun aktuell i rollen som Tomine i andre sesong av NRK-serien Exit.
Samme år gjorde hun en kampanje for Dolce & Gabbana og gikk på catwalkene i de største motemetropolene – side om side med med blant andre supermodell Naomi Campbell.
– Jeg elsker å være både mamma og modell. Det er morsrollen som er som er viktigst for meg nå, men jeg er godt i gang med modelljobbingen igjen, også.
Får vondt i magen
I dag er det en naturlig, usminket og litt trøtt versjon av modellen og skuespilleren som møter Kamille. Det er premieredagen for sesong to av Exit, snakkis-serien Sonja spiller i, og det er allerede mange timer siden hun møtte opp i studio hos NRK på Marienlyst klokka 7. Lille Lowena var selvfølgelig også med. Foreløpig går ikke Sonja noe sted uten henne. Ikke på do en gang.
Exit skildrer livet til fire menn fra den norske finanseliten som bruker fritiden på festing, rus og prostituerte. Sonja har rollen som Tomine, kona til Henrik Kranz, som spilles av Tobias Santelmann. Første sesong ble sett av 1,6 millioner og er den mest strømmede NRK-serien noen gang. Serien er solgt til hele 50 land.
Gratulasjoner og gode ord tikker inn på mobilen til Sonja. Hun lyser opp og sier at det er mange som gleder seg over en ny sesong, der vi får se mer av karakteren hennes og de andre finansfruene. Selv skal hun ha med seg Lowena hjem til søsteren for å se premieren der.
– Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i karakteren min. Jeg får vondt i magen når jeg ser på henne. Tomine er egentlig en kul, sprudlende og bra dame, men i relasjonen til ektemannen blir hun så usikker på seg selv. Hun er forelsket og glad i ham, men han lever et dobbeltliv og viser henne ingen kjærlighet tilbake. Han er glad i barna, men tenker bare på seg selv og driter seg ut hver gang, sier Sonja, og oppdager at Lowena har våknet.
Tante Julia reiser seg og tilbyr seg å trille henne litt. Sonja smiler og lener seg tilbake i stolen.
– Søsteren min er også 110 prosent bestevenninne, sier hun.
i Sør-Sudan, fascinert av en kassettspiller. Foto: Privat
Første intimscene
Sonja var gravid under innspillingen av den nye sesongen av Exit, og spilte sin første intimscene med Tobias Santelmann.
– Tobias er profesjonell og jordnær. Sammen med ham føler jeg meg komfortabel i de mest ukomfortable settingene. Men det var litt rart å være så intime – med baby i magen og alt. På grunn av korona kunne vi ikke kysse og måtte uttrykke oss på andre måter. Han hadde en sånn turmatte over her, sier Sonja og peker mot underlivet.
– Et sitteunderlag?
– Ja. Og så hadde vi jo undertøy som dekket til. Crewet ga oss tid, og det gikk veldig fint, sier Sonja.
Toppmodellen, som fortsatt synes det er uvant å se på seg selv som skuespiller, roser medskuespillerne, som har roller som har fått karakteristikker i mediene som både drøye, sjokkerende, kyniske, sadistiske og kaldblodige.
– Agnes Kittelsen, Jon Øigarden, Ine Marie Wilmann, Tobias … De er så fine og varme, alle sammen – og så totalt annerledes enn karakterene sine. Filmektemannen min, Henrik, står for alt jeg ikke står for, og jeg opplever vel egentlig at alle skuespillerne er ukomfortable i rollene sine, på et vis. Men regissøren (Øyvind Karlsen, red.anm.) er så god og helt chill. Han får oss til å slappe av. Det er noe ved ham som får oss til å ville prestere alt, sier hun.
Les også: Kjendisen har rundet 50: – Ler meg i hjel når jeg ser bildene fra den tiden
Sonja hadde bare én erfaring som skuespiller før hun ble headhuntet til Exit. Hun spilte i den franske filmen Par Instinct, der hun hadde rollen som en ung, afrikansk kvinne som nettopp hadde født og overlot barnet til en fransk advokat på forretningsreise. I den filmen skulle Sonja egentlig spille mot svenske Michael Nyquist. Dessverre døde han av kreft før de kom i gang med med filmingen.
– Filmen er basert på sanne hendelser, og jeg spilte blant annet i en voldtektsscene. Det var en mørk og vanskelig film å se etterpå. Men hadde jeg ikke spilt den rollen, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, sier Sonja, og får øye på Julia og barnevognen.
Hun hører et lite knirk fra babyen – og reiser seg umiddelbart og løfter henne opp. Datteren er kledd i en skjønn, lodden kosedress som er kjøpt på Finn.
– Jeg er bevisst når det kommer til henne. Jeg har mulighet og kapasitet til å bidra til å sette et grønt fotavtrykk og har kjøpt både ullklær og vognpose på Finn. Det har ført til at jeg har møtt noen fantastiske mennesker. Jeg har fått gode råd fra både mødre og fedre jeg har handlet av på Finn, sier hun og gliser.
Innlagt rett før innspilling
Sonja løfter Lowena opp i luften og beundrer henne litt på avstand før hun knuger den lille kroppen inntil seg og kysser henne.
– Jeg har det så godt sammen med henne. Jeg nusser og nusser. Alle sier jo at jeg må kose meg, at det kommer til et punkt hvor hun ikke vil ha nussene mine. Når jeg sier til henne at jeg alltid må få lov til å nusse på henne, smiler hun til meg, sier Sonja, og tilføyer at Lowena er ordet for glede på hawaiisk. Mellomnavnet hennes, Ananda, betyr «blissfulness»,
eller lykksalighet, i buddhismen.
Foreløpig nyter Sonja favorittstempelet hos datteren. Lowena er fortsatt ikke helt trygg på pappaen.
– Det knuser hjertet hans. Det er bare mamma som gjelder, og jeg synes jo det er litt gøy, da, innrømmer hun.
Reisen til å bli mamma har forandret Sonja som menneske.
– Graviditeten gikk sakte og fort på samme tid. Jeg vekslet mellom å ha morning sickness og normale symptomer – og å være i fin form og kose meg. Det første sparket var som å ha leamus i magen. Så sparket det igjen, det var så gøy. Instinktene våknet, jeg følte meg tøffere. Folk spurte om jeg ville sitte på bussen, men jeg sa det gikk greit. Jeg var ikke så sliten. Men så fikk jeg muskelknuter som førte til store smerter, og jeg ble innlagt på akutten en uke før innspillingen av Exit startet, forteller Sonja.
– Hvordan gikk det med deg?
– Det gikk fint, men det var så smertefullt.
– Rakk du innspillingen?
– Jada, jeg kom meg på settet og ble godt tatt vare på. Og nå er jeg mamma! Det gleder meg så mye, sier Sonja, mens hånden hennes stryker og stryker over den lille kroppen.
Les også: (+) –Min mann var som gutta i TV-serien «Exit»
Samboeren fikk tårer i øynene
Det å bli mor selv har gitt Sonja en forståelse for at alle mødre og fedre har sin egen historie.
– Forståelsen min har blitt større etter at jeg ble forelder selv, fastslår hun.
Selv om de siste tre månedene har vært fylt med mye glede, har de også føltes som en berg-og-dal-bane.
– Det å bli vant til at hun suger på puppen, og å lære seg å håndmelke … Brystvortene var så såre, og jeg hadde melkespreng. Vi forsøkte med morsmelkerstatning, men det ville hun ikke ha, så da ammet jeg til tross for at brystvortene var blodige. Magen min var øm, og bare det å reise seg fra sengen var vondt. Jeg var sliten, sur og sint og fikk god bruk for viljestyrken min.
Sonjas samboer Jimmy fikk tårer i øynene da han så smerten hennes, forteller hun.
– Jeg har fått stor respekt for kvinnekroppen. Du er mye sterkere enn du tror, wonder woman, sier Sonja og blunker – som en støtte til alle kvinner.
Rampete og morsom
Sonja spør om det er greit at hun tar en liten tur hjem for å amme og skifte bleie. Leiligheten ligger like ved, så det vil ikke ta lang tid. Hun lar vognen stå og bærer Lowena med seg, tett inntil brystet. Lillesøster Julia benytter anledningen til å fortelle at hun og Sonja er i ferd med å starte et nytt firma, som talentagent for modeller, skuespillere, dansere og musikere.
– Se her, sier hun og viser fram en skisse til en nettside som er i ferd med å ta form.
Julia sier at de ikke har noen krav til utseende eller høyde og at alle får svar. Psykisk helse, bærekraft, etisk bevissthet og en trygg plattform er viktige stikkord for det nye konseptet de kaller Mochado.
Julia forteller at det Sonja gjør, det gjør hun 100 prosent.
– Hun er ekstrovert og byr på seg selv, men i motsetning til mange utadvendte mennesker, er Sonja oppriktig. Hun er akkurat den du møter. Sonja er flink til å knyte sosiale bånd, hun er veldig glad i mennesker og er en beskyttende person. Du skulle sett henne hjemme i Fredrikstad, hun hilser på alle hun møter og snakker med hunder og katter. Sonja kan presentere meg for noen, og jeg tenker at det er en gammel venn. Men så viser det seg at det er et menneske hun møtte for ti minutter siden, sier hun og setter opp et stort Wanda-smil.
Julia har alltid sett opp til storesøsteren.
– Sonja var ei guttejente som liten. Ganske rampete og veldig morsom. Hun har sprunget ut som en blomst. Sonja har fått til så mye, sier Julia – og legger til at hun blir rørt av å se det sterke båndet mellom Sonja og Lowena.
– Jeg har en sønn på fire år, men når man står midt oppi det selv, er det så altoppslukende at du ikke helt skjønner hva som foregår. Å se samspillet mellom Sonja og babyen fra utsiden, og å se hvordan hun hele tiden setter Lowena først, er så fint. Sonja sover med henne i armkroken og legger henne bare fra seg når hun triller henne i vognen, sier Julia idet Sonja dukker opp igjen.
Les også: Da Amund så bildene av seg selv, skjønte han at noe måtte gjøres
Før hun rekker å sette seg, gulper Lowena så det spruter. Julia overtar henne, og Sonja leter etter en klut i sekken fylt med babystæsj.
– Oh my God, dette er et helt nytt liv, sier hun lattermildt.
Vokste opp uten pappaen
Etter mange år som internasjonal modell, kom Sonja hjem til Norge sommeren 2011.
– Jeg jobbet i Paris på den tiden, men 22. juli ringte mamma og ba meg komme hjem. Jeg svarte at jeg hadde det bra i Paris, men hun ville absolutt at jeg skulle komme hjem igjen. Derfor valgte jeg å avslutte jobben og flytte til Norge, sier Sonja.
Julia jobbet i regjeringskvartalet som sikkerhetsvakt og var med på å registrere de første ofrene for terroren den 22. juli 2011. Det var en vanskelig erfaring, og det har tatt tid for Julia å bearbeide det smertefulle hun opplevde på jobb den dagen. Sonja har vært viktig for Julia gjennom hele denne prosessen.
– Jeg flyttet hjem til Fredrikstad og startet en frisørsalong, der jeg spesialiserte meg på afrohår. Jeg er en flink frisør og gjorde en god jobb, men det var vanskelig å drive alene. Jeg fikk håravfall på grunn av stress. Det kunne gå veldig bra økonomisk i et halvt år om gangen, men så gikk det ikke så bra. Det funket ikke, så jeg begynte å ta modelloppdrag igjen, men hovedsakelig i Norge, forteller Sonja.
Moren og søstrene Julia og Liza-Marie er veldig viktige for henne.
– Jeg er så takknemlig for mamma og søstrene mine. Yngstesøsteren min bor i Trondheim. Hun studerer, men har likevel tatt seg tid til å strikke en nydelig ulldress, med Made by tante-knapper. Den er så søt. Jeg gråt da vi fikk den. Dressen har blitt favorittplagget vårt, sier Sonja.
Les også: Det er ingen ny mann i livet til Cecilie Skog, men det er en mann der
Møtte besteforeldrene
Hun var seks år gammel da hun kom til Norge som flyktning fra Sør-Sudan. Faren så hun aldri igjen, og det er en stor sorg for henne. Han ble igjen for å kjempe for landet sitt – i krigen som skulle bli Afrikas lengste borgerkrig. Over to millioner mennesker mistet livet som følge av krigen, og fire millioner måtte flykte. Etter at fredsavtalen mellom Sør- og Nord-Sudan ble inngått i 2005, reiste Sonja tilbake.
– Jeg møtte besteforeldrene mine, og det er jeg glad for. For de er døde nå. Jeg forsøkte å treffe pappa også, men det gikk ikke, og det kom som et sjokk da han døde i 2011. Jeg hadde jo sett for meg at vi skulle sees igjen, at jeg skulle lære hvor min andre halvpart kommer fra. Vi fikk heldigvis snakket sammen på telefonen en gang. Det var i 2006 eller 2007. Han var så fin.
– Hva snakket dere om?
– Vet du, det husker jeg faktisk ikke.
Sonjas blikk hviler på Lowena. Hun stryker den lille ryggen med små, forsiktige sirkelbevegelser og blir stille et øyeblikk.
– Jeg har vokst opp uten pappa, men jeg har kommet så sterkt og bra ut av det. Og så er jeg takknemlig for at vi fikk snakket sammen den ene gangen, sier hun omsider.
Den nye kona til faren døde like før ham.
– Jeg har noen halvbrødre og -søstre, de bor i Sudan et sted og forsørger seg selv. Jeg vet ikke akkurat hvor gamle de er, sier Sonja stille.
Noen i familien forsøker å komme i kontakt med dem, og Sonja håper hun får møte dem en gang. Hun legger til at hun heldigvis har kontakt med flere andre familiemedlemmer – og at de er fantastiske mennesker, alle med sterke historier.
Akkurat nå gleder Sonja seg til moren hennes skal få hilse på det nye barnebarnet.
– Jeg er lei meg for at de ikke har fått møtt hverandre på grunn av pandemien. Men vi ringes på FaceTime, altså!
Ikke redd for noe
Moren har lært Sonja at det viktigste er å være snill og god mot andre, og at alle mennesker er like mye verdt.
– Etter at jeg fikk Lowena, skjønner jeg hva mamma har snakket om. Hvordan man kjemper for barnas trygghet og for at de skal ha det bra, sier hun og møter blikket til datteren.
– Vi skal ikke være redd for noe, vi. Jeg skal stå opp for deg – og du skal nok få bein i nesa, sier hun – og får et stort smil til svar.
Sonja sier at hun ikke har noen forventninger om at datteren skal bli verken modell eller skuespiller.
– Jeg vil bare det hun vil. Jeg er så glad i henne. Den kontakten du får med ditt eget barn, den er så spesiell. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle forstå babyspråk, men det gjør jeg. Når hun tapper meg på armen, betyr det at «nå kommer den snart, den rapen som skal ut». Jeg forstår lydene hennes og hva hun prøver å fortelle meg. Hun er bare tre måneder, men vi kan snakke sammen. Det er veldig søtt, sier Sonja.
Les også: Ekteparet Kjos viser frem hytta
Hun lukker øynene og vender ansiktet mot vårsola. Nå gleder hun seg til den første sommeren sammen med Lowena.
– Jeg vil bare nyte en dag av gangen sammen med henne og Jimmy, sier hun.
De to har vært sammen i to år. Eller er det tre?
– Han sier at jeg aldri husker det. Men jeg tror egentlig det er to og et halvt. Ammetåka, vet du, sier Sonja Wanda.
Denne saken ble første gang publisert 23/04 2021, og sist oppdatert 23/04 2021.
