Arve Juritzen tilbake i TV-sirkuset
– Jeg liker at det stormer
Han har fått kjeft av popstjernen Carola, og trives utmerket godt i motvind. Bare én gang i løpet av sine 60 år har Arve Juritzen funnet en situasjon krevende og sårbar.
Arve Juritzen (60) kommer styrtende inn, noen minutter forsinket til intervjuet.
Heseblesende beklager han at han i hastverket glemte det ekstra klesskiftet til fotoseansen ved utgangsdøra hjemme. Men før Her og Nå rekker å svare stikker han ut igjen med et, «straks tilbake».
Like etter er han på plass, denne gangen med nyinnkjøpte skjorter. Rask, effektiv og løsningsorientert. Slik har han visst alltid vært.
Gjør comeback
Derfor passer det Arve utmerket at han nå gjør et comeback i TV-bransjen, etter å ha solgt bokforlaget sitt til Petter Stordalen. Juritzen har nemlig startet et nytt produksjonsselskap som utvikler TV-konsepter.
Der mange på hans alder forbereder seg til pensjonisttilværelsen, starter 60-åringen en ny bedrift helt fra scratch. Det er akkurat slik han vil ha det.
– Jeg elsker å være gründer, starte noe fra absolutt null. Når du kommer til et tomt bord, og så er alt opp til deg – det er en fantastisk følelse. Nå har jeg en liten pult i et hjørne, er nederst på rangstigen og skal prøve å finne på nye ideer. Sånn sett er det litt trist at man blir eldre, for det er så mye gøy jeg har lyst til å gjøre. Jeg føler det som om jeg er helt i begynnelsen av karrieren og livet mitt, og da er det veldig rart å ha fylt 60 år, sier Arve.
Mener man må skape plass for seg selv
For en som lever etter livsmottoet «gjør noe med det», har det aldri vært aktuelt for ham å hvile på laurbærene.
Juritzen har bestandig skapt mulighetene selv, og har «lite til overs for sutring», som han selv sier. Denne holdningen mener han er til stor hjelp for både kropp og sinn.
– Det å holde seg i vigør og i live, handler jo om å fortsatt ville noe. Hvor gammel er Olav Thon egentlig? Han nærmer seg vel hundre år. Mange klager over at det ikke er plass til de eldre i samfunnet vårt, og det er klart jeg ser at det ikke er noen stor etterspørsel etter en hvit mann på 60 år. Men da får man skape plass for seg selv. Det tror jeg må gjelde til du ikke puster lenger, slår han fast.
Les også: Forlatt av faren
Kremmer som barn
Det er en filosofi Arve har levd etter hele livet, og som han delvis tilskriver en «innmari trygg, men kjedelig oppvekst».
For på hjemstedet Ytterkollen utenfor Drammen var det få barn å leke med, og lite å finne på.
Gründerskapet begynte tidlig å spire da han som guttunge sto på torget i Drammen og solgte grønnsaker og blomster. Butikk fantes ikke på Ytterkollen, og dermed fant pjokken en lukrativ forretningsmodell: Godteri han kjøpte i byen, ble solgt til dobbelt pris til ungene på hjemstedet.
Arve tok også saken i egne hender da han kom på at han aldri hadde lært å svømme. I stedet for å spørre foreldrene om hjelp, meldte 12-åringen seg like godt på svømmekurs helt på egen hånd.
– Min styrke er at jeg tror jeg kan gjøre alt, og hiver meg ut i ting. Det er som Pippi sier, «det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». Den naiviteten er hyggelig å ha. Jeg synes det er så trist med folk som ikke tør å bruke talentet sitt, av frykt for å ikke få det til eller bli ledd av. Jeg vil heller bli latterliggjort enn å sitte ved slutten av livet å angre på noe jeg ikke gjorde, sier han.
Var ingen stor fotballspiller
Det var imidlertid et manglende fotballtalent og en oppmerksom lærer som skulle stake ut livet for Arve. For gutta i Mjøndalen var det fotball som gjaldt på 70-tallet, men uansett hvor mye han øvde ble det ingen stor fotballspiller av Juritzen.
Gymlæreren forbarmet seg over gutten som alltid ble sistevalg under fotballspill. Ville han ikke heller prøve å få den nedlagte skoleavisa opp å stå igjen?
– Takket være at jeg ble sett av en lærer som tenkte annerledes, har alt jeg har gjort resten av livet sprunget ut fra den muligheten. Det ble en enmannsjobb, og jeg lærte å skrive, ta bilder, designe, trykke og distribuere avisa selv. Det viser hvor viktig det er med engasjerte lærere som kan løfte frem elever, og se hvor talentet deres ligger, forteller han.
Gjorde ting han ikke kunne
Karrieren som yrkesfotograf startet i Drammens Tidende da han var 16, og to år senere fikk han sommerjobb i ukebladet Se og Hør.
Da en skrikende sjefredaktør sa han trengte en journalist omgående til å dra på et oppdrag, pekte han på Arve. Den 18 år gamle fotografen våget ikke å fortelle at han ikke var reporter, og dermed kunne han også føye til «journalist» på CV-en.
Veien til en suksessfull fjernsynskarriere var imidlertid mer kronglete. Arve hadde ingen «tante» som jobbet i NRK, og fikk ikke jobb der. Da han dro til USA for å lære TV, så han at det var uavhengige produksjonsselskap som laget programmene som ble vist.
– Som den kremmeren jeg er, begynte jeg å gjøre det samme. Jeg produserte dokumentarer og reiseprogrammer for TV 2 før jeg utviklet «TV 2 hjelper deg». Programmet har nå vært på lufta i 26 år, og det er jeg veldig stolt av. Det er kult at noe man laget for så lenge siden fortsatt er like aktuelt.
Les også: Thomas Seltzer elsker pappalivet: – Føler jeg har vunnet i Lotto
Både foran og bak kamera
Juritzen satt ved roret som produsent og programleder i de første åtte årene, med flere ansatte under seg. Det var et ansvar han tok på største alvor.
Forbrukerprogrammet var seriøs journalistikk der det var «lite rom for tull og tøys». For Arve begynte det å tære på å være så «ordentlig» hele tiden.
Han var blitt 40 år, og kjente på behovet for å stå frem med sin legning i offentligheten.
På begynnelsen av 2000-tallet var det ikke mange kjendiser som hadde tatt det steget. Journalisten i ham visste det ville skape tabloide overskrifter og spetakkel. Av frykt for programmet og de ansattes fremtid valgte han derfor å tre av.
– I dag virker det jo rart fordi aksepten i Norge har kommet så langt. Men du skal ikke mange år tilbake til en tid da dette ikke var like greit. Jeg hadde blitt sett på som veldig ordentlig og «svigermors drøm» i mange år, og ville ikke at programmet skulle få riper i lakken. Uansett tar man ikke et sånt valg uten at det kjennes riktig i hjertet. For meg var tiden inne da, og mange vil jo synes det var veldig sent. Det var ikke det at jeg gjemte meg, men når du er kjent kommer du gjerne ut av skapet to ganger. Først til de nærmeste, før du går ut den offentlige døra. Det syntes jeg var krevende og usikkert den gangen, og det er jo ikke så lenge siden, reflekterer han.
Les også: Farmen-profilen: – Diagnosen min gjør alt verre
Startet med underholdning
Arve meldte deretter overgang til rene underholdningsprogrammer der han hadde en friere rolle. Både «Vil du bli millionær?» og «Big Brother» ble knallsuksesser med over én million seere.
Sistnevnte skulle bli landets første skandale-TV, og programlederen måtte stadig forsvare det kontroversielle programmet som viste sex og fyll.
– Det var fryktelig rampete den gangen, og sånt synes jeg er gøy. Men jeg fikk mye kjeft, blant annet av sangeren Carola som satt på «Skavlan» og fortalte meg hvor forferdelig jeg var. Jeg liker sånt! Jeg liker at det stormer og at man blir pressa litt, ler han.
Les også: Bent Høie tok seg jobb i Stavanger for å finne igjen Dag Terje. Nå har de vært gift i 20 år
Sitt livs høydepunkt
Stille før stormen var det også den 16. april 2004.
Da ligger Aida bare sekunder gammel på pappas bryst, og lugger ham i brysthåret. Arve har opplevd sitt livs høydepunkt, og en drøm er gått i oppfyllelse.
Han har tenkt nøye på hvordan han skal ta tyren ved hornene når det gjelder datterens tilblivelse gjennom surrogati i USA.
– Jeg hadde tre valg. Flytte utenlands, gjemme meg eller overfortelle det. Jeg valgte det siste, og hadde en ukentlig kronikk om pappalivet i VG. Hvorfor skulle jeg gjemme meg? Alt som er nytt må forklares for at det ikke skal virke skremmende. Det var en fantastisk opplevelse å bli pappa. For å være litt flåsete, så er ikke barneoppdragelse så veldig vanskelig. Det handler om tid og kjærlighet. Derfor var jeg i pappaperm i to år, og prioriterte henne foran karriere. Det er jeg glad for, smiler han.
Ville ikke ha kjendisstempel
Aida er også grunnen til at Arve skiftet beite og startet i bokbransjen. Han ønsket ikke kjendispresset som kommer av å ha et kjent TV-ansikt under datterens oppvekst.
Et liv med lite eksponering passer ham godt.
– Som såkalt «kjendis» har du alltid et stempel med «best før». Det står en haug av andre som vil ha jobben din. Livet i rampelyset varer i kort tid, så man må ha noe annet å falle tilbake på. Jeg synes det er deilig å slippe det presset det var å bli glodd på. Nå nyter jeg å observere andre, det finner jeg mye glede i.
– Har du kanskje kjærligheten i kikkerten?
– Det er ikke noe jeg har prioritert i disse årene. Jeg syntes det var så fint å være sammen med datteren min, og reise med henne. Nå er hun 16 år og starter sitt eget liv, så jeg begynner å få mer tid til meg selv. Jeg får se hvordan kjærlighetsmarkedet er, om det er noe etterspørsel, ler han.
Når han nå entrer sitt nye tiår, ønsker Arve å lage TV-konsepter, men ikke noe «pensjonist-TV».
– Jeg er opptatt av ny teknikk og hvordan det kan skape nytt innhold. Mange tror at vi voksne ikke følger med og ønsker nytt TV-innhold. Det er en undervurdering jeg skal utnytte, humrer han.
– Men det føles godt å være tilbake i TV-bransjen, selv om den er helt annerledes i dag. Det er mindre budsjetter, så du må jobbe hardt og være kreativ for å lykkes. Slike utfordringer har jeg alltid likt. Når jeg ser tilbake, har jeg egentlig ikke forandret meg så mye fra da jeg startet. Jeg er fortsatt den lille sjokoladeselgeren fra Ytterkollen, smiler Arve Juritzen.
Les også: Stormforelsket Cecilie Leganger: – Jeg har aldri hatt det bedre
10 kjappe med Arve:
Når var du lykkelig sist?
– Det blir jeg av små ting hele tiden. Jeg fikk en god kaffe nå, det gjorde meg lykkelig.
Hvilket talent skulle du ønske du hadde?
– Jeg skulle ønske jeg kunne synge og turne, ikke nødvendigvis samtidig da.
Hvilket trekk ved deg selv liker du best?
– Pågangsmotet. At jeg ikke gir opp.
Hva ville du vært utenom dette yrket?
– Forsvarsadvokat eller kriminalpoliti.
Hva er det verste du vet?
– Løgn!
Hva ville du sagt til ditt 20-årige jeg?
– Kjør på, ikke vent. Sett i gang, prøv alt!
Hva har livet lært deg?
– At alt er mulig.
Når gråt du sist?
– Etter at jeg fikk barn griner jeg for alt. Jeg tror jeg sippa da jeg så på «Farmen» her om dagen. Det var pinlig, sentimentalt og teit. Jeg er skikkelig flau over meg selv.
Hva er du stoltest av?
– Det er selvfølgelig datteren min. At vi fikk til dette sammen.
Hva gjør du om 10 år?
– Jeg har to planer. Lage dokumentarfilmer som ingen andre enn meg nødvendigvis er opptatt av, og så skal jeg skrive romaner. Det blir sikkert ikke noe av, for jeg er nok i full fart med noe annet.
Les også: Selda Ekiz om skuespillerdebuten: – Det var helt umulig å gråte
