Derfor søker vi mot det spirituelle
– Mange ønsker å få tak på det menneskelige igjen og forsøker å komme i kontakt med noe dypere og mer meningsfylt
Vi leser horoskop som aldri før, snakker om god energi og leser artikler om feng shui. Stadig flere tester ut alternative kanaler og tyr til det åndelige for å finne svar på livets mange spørsmål. Så, er det egentlig noe i det?
Sent en kveld spurte jeg på Instagram om det var noen som kjente en god synsk? Jeg sa ikke noe om at det var til en sak jeg skulle skrive. Da jeg våknet neste morgen, hadde det veltet inn med kommentarer fra alt fra forretningsledere til überkule millennials, som gladelig delte sine erfaringer med meg og henviste til sitt foretrukne medium. Ingen antok at jeg skulle bruke min åndemaner som kilde. Det var altså fullstendig troverdig at jeg, den helt alminnelige dama i gata, kunne ha bruk for en virkelighetssjekk i den spirituelle verden.
Åndelighet slår med jevne mellomrom ut på kulturbarometeret, og nå rører den på seg igjen. Stadig flere eksperter og kulturpersonligheter advarer mot sosiale medier og grenseløs åpenhet, og deres råd gjør at vi våger å lytte til vår egen intuisjon. Vi vil høre etter når hjertet vårt stiller det universelle spørsmålet: «Hva er meningen med livet?»
Jobber med å tolke horoskop
Hvis du spør astrolog Nina Bentzon-Ehlers, velger du ikke alltid selv din åndelige tilbøyelighet. Den velger deg. Hun trodde hun skulle bli menneskerettighetsadvokat, og tok en bachelorgrad i juss, men kunne ikke slippe tak i astrologien. I dag bruker hun fødselshoroskop som utgangspunkt når hun jobber med kundene sine.
– Astrologien er ganske enestående til å beskrive et menneskes dypere behov og livsformål. Det er en grunn til at det heter selvutvikling. Vi skal vikle oss ut av det som begrenser oss og finne inn til vårt sanne jeg, sier Bentzon-Ehlers, som opplever at mange flere er åpne om sine astrologiske interesser nå om dagen.
Tidligere var det kanskje først og fremst middelaldrende kvinner som interesserte seg for astrologi, men nå strømmer det til med både unge og flere menn.
– Kundene mine kommer fra alle samfunnslag og er i alle aldre. Her om dagen møtte jeg en revisor som nettopp hadde solgt firmaet sitt og skulle finne på noe annet. Senere samme dag kom en ung jente som skulle velge utdannelse, og tidligere samme uke hjalp jeg en konsernsjef som gjerne ville være en bedre pappa for barna sine.
For Bentzon-Ehlers er det lite hokuspokus ved at vi er åndelig nysgjerrige og orienterer oss mot stjernene.
– Astrologien er en del av en voksende spirituell og holistisk strømming som har fått fart siden 60-tallet. Det er gått opp for mange at naturvitenskapen ikke kan svare på eksistensielle, menneskelige spørsmål. Astrologi er forskjellige former for energi, akkurat som musikk. Interessant nok finnes det 12 tegn i astrologien og 12 toner i musikkens univers. Jeg ser horoskopet som kosmiske noter som viser sjelens komposisjon i flere dimensjoner. Praktisk, følelsesmessig, mentalt og spirituelt.
Hun understreker at astrologi ikke er naturvitenskap, og derfor ikke passer inn i vitenskapens logiske ramme. Det forundrer henne ikke at astrologi fortsatt møtes med skepsis, men det ergrer henne at skepsisen sjelden bunner i reell kunnskap.
– Det finnes dessverre masse rart i mediene og på nett, og en halv sannhet skaper forvirring. Det gjelder jo alle områder. Heldigvis har internett også gitt enkel adgang til den seriøse astrologien, og særlig på engelsk finnes det mange gode bøker, sier Bentzon-Ehlers, som selv har skrevet flere bøker om astrologi.
- Klarsynthet er ikke en magisk kraft
Det er ikke bare i stjernene vi leter etter nye svar på gamle spørsmål, og klarsynte blir ikke lenger bare betraktet som kvakksalvere. Stadig flere ser den intuitive kontaktformen som en disiplin på linje med akupunktur og soneterapi.
– Det kommer i forlengelsen av bølgen med mindfulness og meditasjon, sier Christina Bemmann, som er massør, soneterapeut og klarsynt.
For henne er det opplagt at vi får mer bruk for å lytte etter andre signaler enn hverdagens bråk, i takt med at vi skrur opp tempoet, nyhetsstrømmen og mengden informasjon vi tar imot.
– Det blir stadig mer vanlig at vi betaler for å få hjelp til å slappe av, men også til å kjenne etter. Klarsynthet er ikke en magisk kraft, det er en intuitiv evne som kan trenes, bygges opp og utvikles. Noen vil være i stand til å hjelpe andre profesjonelt, mens andre bare bruker evnene til egne behov. I bunn og grunn handler det om å være god til å samle, lytte til og føle på energiene som omgir oss, sier Bemmann.
Hun har alltid følt at hun har en spesielt god evne til å fange opp andres signaler og energi, men tok ikke erkjennelsen på alvor før hun var i begynnelsen av 30-årene.
– Kundene mine bruker meg til å avdekke tvil. Den kan enten handle om noe helt konkret, som en ny jobb, eller noe mer diffust, som å avklare en fornemmelse. Og så er det mange som kommer når de har mistet noen og ikke kan slippe tak i sorgen, sier Bemmann, som også opplever at det ikke lenger er tabu å snakke om det uforklarlige, det overnaturlige og livets mange dimensjoner.
Spiritualitet selger
Helle Arendschneider er redaktør for den spirituelle og alternative bokklubben Psyke & Sjæl hos Gyldendal Danmark. Hun opplever også at den åndelige interessen har flyttet seg fra å være en skjult subkultur til et mainstream-fenomen.
– Nå er det sosialt akseptert å fortelle åpent når vi tror på noe større enn oss selv. Også om troen ikke er del av en etablert religion. Magasiner trykker horoskoper, og boligblader har artikler om feng shui og snakker om god energi. Alternative behandlingsformer vinner innpass i det offentlige tilbud som akupunktur og soneterapi, og tv-programmer om healing blir vist i beste sendetid, sier Arendschneider.
Og det får innflytelse på hvilke bøker vi kjøper.
– De mest populære bøkene, ikke bare akkurat nå men gjennom de siste årene, er bøker om sammenhengen mellom kropp, tanker og følelser – altså om påvirkningen tankene og følelser har på helsen vår. Flere og flere mennesker ønsker å ta sin helse i egne hender og få en større forståelse av at de ikke er «ofre» for sykdom, men at de kan gjøre noe selv. Bøker om engler har også vært populære i mange år. Og så går det en del bøker om loven om tiltrekning. De viser at vi er aktive medskapere av egne liv, ikke passive mottagere.
Tanken er herlig betryggende, at det finnes engler som holder øye med oss, og at hvis de ikke tar jobben sin alvorlig nok, kan vi selv ta skjebnen i egne henger. Men betyr det at vi er blitt mer overtroiske?
– Nei, tvert imot. Vi er blitt mindre overtroiske, men mer nysgjerrige. Og så er grensene mellom det alternative og det alminnelige flyttet. Du blir ikke stemplet hvis du snakker om krystaller, healere og karma. Vi vil selv bestemme, velge og tilpasse hva vi tror på og ikke. Vi er mindre tilbøyelige til å følge strømmen og gjøre eller tro på det som andre forteller oss. Derfor vokser heller ikke de mer sektbaserte delene av religionen.
Ånden er sluppet ut
Jeg tar spørsmålene mine om åndeligheten der de fleste starter sine. I folkekirken. Har den økende interessen for spiritualitet og åndelighet også truffet kirken?
– Det er absolutt min erfaring. Vi er gått fra å være kulturkristne til å faktisk stå ved troen. Særlig de siste årene, hvor flere kjendiser har vært åpne om sin tro, sier Marie Damm, sogneprest i Sankt Johannes Kirke i København.
Hennes opplevelse er at mange aktivt oppsøker det spirituelle hos klarsynte, men snubler mer tilfeldig inn i kirken.
– Lengselen etter kirkerommet eller den kristne nestekjærlighet våkner kanskje mens man går tur langs kirkegården eller oppdager kirken på nytt i en barnedåp. Jeg er ikke sikker på at folk oppsøker Gud på en onsdag, men vi merker en form for tomhet eller ensomhet i våre hverdager. Eller vi er stresset og travle. Og når vi stopper opp i kirken opplever vi roen det kan gi.
Sognepresten forteller at da hun selv kom til kirken for seks år siden, var døren låst og lyset slått av. Hun har kjempet for at den nå skal være åpen og imøtekommende hver dag.
– Mange kommer bare for å sitte i sitt eget selskap eller tenne et lys. Rommets stillhet gir en indre ro, og fordi det er så høyt under taket rent fysisk, blir det også plass til større tanker.
Men er det mer fellesskap og håp enn tro vi søker i dag?
– Jeg er ikke sikker på om vi selv vet svaret på det. Vi savner kanskje ikke tro og håp, men opplever tomrom, stress og ensomhet, selv om vi har venner, familie og kjæreste. Det hullet kan oppstå i møte med sykdom og død, men jeg merker også en stor grad av meningsløshet; en grunnfølelse av tristhet.
Presten vil ikke rette en anklagende pekefinger mot den buldrende strømmen av informasjon og sosiale medier, men ser en generell tendens til at stadig yngre personer opplever savn i hverdagen, og søker til kirken.
– Det er særlig kvinner og unge jenter som kommer til meg. Noen har mistet en kjær eller blitt syke, mens andre er i dyp kjærlighetssorg eller holder på å drukne i angstanfall. Jeg stiller ingen diagnoser eller dømmer deres livsstil. Jeg snakker med dem, lyser kanskje en velsignelse over dem, og bruker bibelen til å sette livene deres i perspektiv. Hos meg er de del av et fellesskap. De er ikke alene, sier hun.
Men hvorfor søker vi til Guds hus når katastrofen og smerten rammer oss? Er vi bare kristne ved behov?
– Vi mangler ikke bare meningen med livet, vi mangler også tid. Det er fint nok å være på Instagram, og viktig å få sett den nye dokumentaren på Netflix, men kanskje ville det gi mer mening hvis vi tok oss tid til å snakke med barna våre, ta en yogaklasse eller lese bibelen, sier hun.
Handler om indre kontakt
Psykolog Tine Fjeldstad, som akkurat har grunnlagt Fjeldstad Psykologsenter i Bygdøy allé i Oslo, sier at hun kan forstå hvorfor en del av oss tyr til det åndelige.
– I vårt høy-tempo, hektiske samfunn der logistikk, prestasjon, suksess og materiell oppnåelse står i fokus, tror jeg det er mange som attraheres av å få tak på det menneskelige igjen og forsøker å komme i kontakt med noe dypere og mer meningsfylt, der en kan finne ro som menneske med våre kropper, følelser, tanker og sensasjoner. Vi er som mennesker høyt intuitive, men intuisjon er noe som ofte blir lagt lokk på – vi bombarderes av ekstern stimuli og det kan være krevende å få fatt på våre egne kompass. Gjennom den spirituelle verden ser man at intuisjon og magefølelse er mer akseptert, hvor et lyttende øre til kroppen er tillatt, sier Fjeldstad.
Hun tror at vi mennesker alltid vil ha en tiltrekning for å finne livsbalanse og indre ro, tilknytning til menneskene rundt seg, og til en høyere mening med livet.
– Om det ikke er i terapirommet, er dette også et akseptert språk i den spirituelle verden i ulik grad. Uansett hva du velger å tro på, en gud, astrologi, klarsynthet – om det gir deg næring i ditt liv, er det viktigste. Så ønsker jeg å tillegge at forskning har vist at tro i seg selv kan framskynde tilfriskning, men om dette kun er placeboeffekt eller reelt, er ikke godt å si.
Fjeldstad tror at det selvsagt er mange fine åpenbaringer du kan møte på i forbindelse med deg selv, gjennom økt indre kontakt, men understreker at det i enhver veiledende situasjon til sjuende og sist er du som sitter med alle svarene selv.
– Så vil jeg si at som en psykolog som har arbeidet med flere unge mennesker, er det ikke en terapeut sin jobb å fortelle hva andre skal gjøre, men hjelpe dem på veien. Uavhengig av hvilke verktøy, tilnærminger eller personer du søker støtte og råd av – om det så er en healer, astrolog, psykolog, eller en person som står deg nær, er det alltid lurt å beholde en sunn skepsis, være varsom og ikke blindt tro på noe en blir fortalt – men heller kjenne godt etter hva som stemmer for en selv, hva som gir deg noe og hva som er konstruktivt for nettopp deg og din unike situasjon.
Denne saken ble første gang publisert 07/01 2020, og sist oppdatert 06/04 2022.
