DE BLÅ SIDENE
Våre to voksne døtre har reagert på hvordan vi lever. De undrer seg stadig over hvorfor vi fortsatt holder sammen
Nå har han kjøpt bobil, men jeg orker ikke tanken på å bli med.
De siste årene av arbeidslivet gledet jeg meg til å ta ut førtidspensjon. Jeg hadde mange planer, og så for meg at mannen min Einar og jeg skulle være sammen hele tidem. Men mye har endret seg i de siste årene.
Einar ble pensjonist flere år før meg og begynte på et nytt liv. Mens jeg fortsatt jobbet, ble han med et par kamerater på jakt og oppdaget at han fant roen når han sto med en fiskestang i en elv, og dermed ble laksefiske også en ny hobby.
Så der kan vi sitte i stuen vår, Einar og jeg, mens vi holder på med hvert vårt. Han planlegger alltid en ny friluftstur, mens jeg leser bøker eller holder på med en hobby.
Han har til og med kjøpt seg bobil, og jeg orker ikke engang tanken på å bli med ham rundt og sove i den. Jeg foretrekker hoteller, sol og varme.
Gradvis har vi utviklet oss i hver vår retning i godt voksen alder, og jeg kjenner at det på en måte er greit.
Vi har funnet en ny måte å leve på og utfolder oss på helt andre områder enn vi gjorde tidligere. Jeg er mye mer sammen med mine venninner.
Les også (+): Jeg var utro og flyttet inn til min nye kjæreste. Så skulle barna mine komme på besøk
Barna reagerer
Våre to voksne døtre har reagert på hvordan vi lever. De undrer seg stadig over hvorfor vi fortsatt holder sammen, så lenge vi holder på med hvert vårt.
De synes det er trist at jeg reiser med venninnene mine på ferie, og mener at jeg i det minste burde bli med faren deres på bobilferie én gang, for å se hvordan det er.
Sannheten er at Einar og jeg har snakket mye om det, og at vi er enige om å slippe hverandre fri til å gjøre som vi vil, med vissheten om at den andre er der. Vi ønsker ingen skilsmisse, vi finner en trygghet i hverandre.
Vi har respekt for hverandres valg, og vi krangler aldri. Dette er ikke noe vi trenger å stå til rette for overfor andre, så jeg svarer bare at vi er fornøyd med slik vi har det.
I mitt hode er det naturlig at Einar skal få dyrke sine jakt- og fiskeinteresser etter mange år som en stabil familiefar, der han har latt alle andres behov gått foran sine egne.
Han har heller ingenting imot at jeg reiser og lager avtaler med mine venninner. Ikke liker han varmen heller, og han kjeder seg hvis han må sitte på en kafé.
Les også (+): Mannen min er humørsyk og ustabil. Jeg orker ikke mer
Ønsker hverandre det beste
Jeg synes det er deilig å ha denne friheten til å gjøre som jeg selv ønsker, selv om den er helt uforståelig for andre rundt oss.
Einar og jeg er sammen om familiære situasjoner, men vi har ikke lenger små barnebarn eller andre vi må ta hensyn til. Vi har brukt veldig mange år av livet vårt på å leve som en familie, også barnebarna passet vi mye mens de var små. Først nå som vi er pensjonister kan vi bruke tiden slik vi vil.
Etter et livslangt ekteskap hvor både Einar og jeg ofte har måttet inngå kompromisser og jenke oss etter alt som har skjedd rundt oss, er vi enige om at vi nå opplever en svært god periode i livet. Vi har god helse og god økonomi, og vi bryr oss om hverandre på et dypt, vennskapelig plan.
Behovet for å være sammen hele tiden er ikke der, men vi ønsker hverandre det beste. Jeg vil tro at vi har utviklet oss mer i de siste årene enn det vi har gjort på et tiår tidligere. Og vi synes begge det er stas å lære noe nytt og få nye opplevelser.
Det er ikke vanskelig for meg å se gleden i Einars ansikt hver gang han pakker sakene sine, setter seg i bobilen og skal ut på tur med sine kamerater. Han elsker å sitte foran bålet om kvelden, han elsker spenningen ved jakten og den kameratslige tilhørigheten.
Denne gleden unner jeg ham, og selv synes jeg at det er deilig å ha huset for meg selv mens han er borte.
Vi har funnet vår måte å leve på, og vi trives med den. Plutselig kan det endre seg, det vet man aldri. En av oss kan for eksempel bli syk og hjelpetrengende, og da er vi der for hverandre. Men frem til den tid så gjør vi som vi vil og nyter livet hver for, oss på en helt annen måte enn tidligere.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
