DE BLÅ SIDENE
Jeg gledet meg til å få nye naboer. Helt til de ringte på døren
Jeg var lei meg da min gamle nabo flyttet, men jeg gledet meg også til mer liv i nabolaget.Det ble ikke helt som jeg hadde sett for meg.
Jeg har bodd i huset mitt i mange år. Mannen min og jeg flyttet inn som nygifte. Her vokste de to jentene våre opp, og barnebarna har lekt mye hos oss. Det var hardt da min mann gikk bort, men jeg kjempet meg gjennom sorgen.
Da denne historien begynte, følte jeg meg forsonet med livet og tilfreds med å være i mine egne, trygge og omgivelser.
De nye naboene var et par i slutten av 30-årene med tre mindre barn. Rett etter at de overtok, begynte de å rive hele huset. Jeg må si jeg syntes det var synd, for huset var en pen villa fra 1920-tallet.
En dag, da rivingen var nesten ferdig, ringte de nye naboene på og presenterte seg vennlig som Thea og Christian.
Men så var det slutt på de gode minene, det de egentlig ville var nemlig å foreslå at arbeiderne skulle fjerne hekken mellom oss og i samme slengen felle et tre på eiendommen min.
Les også (+): Plutselig sa mannen min at han ikke var glad i meg mer. Og jeg som hadde gjort alt for ham
Syrinene mine
– Det er jo en syrinhekk, prøvde jeg å innvende. – Den er så pen når den blomstrer.
Christian påpekte at hekken var gammel, og at de ellers hadde tenkte å ha gjerde rundt resten av tomten. Det ville derfor ikke være så fint om det var hekk på den ene siden
– Vi har jo små barn. Vi vil ikke risikere at de skal kunne komme seg ut av hagen og skade seg, sa han og så strengt på meg.
Jeg ble så befippet av tanken på at jeg skulle kunne lastes, at jeg sa ja til at de kunne fjerne hekken.
– Men treet skal stå. Det plantet min mann da vi flyttet inn, og det treet betyr mye for meg, sa jeg fast.
– Det skygger, så vi kommer til å forlange at det beskjæres, kom det hardt fra Christian. Heldigvis tok kona ham i armen og stagget ham. Litt etter gikk de.
Min skjønne syrinhekk forsvant på under en time. Det ble så bart og goldt! I flere måneder så jeg direkte over på en byggeplass.
Da huset var ferdig, begynte de å sette opp et nesten to meter høyt heslig gjerde. Jeg holdt på å begynne å gråte. Var det dette jeg måtte se på hver gang jeg kikket ut av kjøkkenvinduet?
Men det var ikke det verste. Et par uker senere ringte Christian på døren igjen:
– Ja, her er regningen for gjerdet, sa han, – og hvis du setter inn halvparten på min konto, er det ute av verden.
Jeg så uforstående på ham. Mente han at jeg skulle betale for det stygge gjerdet?
Ja, det mente han. Han hevdet at det sto i loven at vi skulle dele utgiftene.
Les også (+): Mamma ble blek og stille da hun møtte Eva. Pappas hemmelighet kom til å bli avslørt
Måtte ringe døtrene mine
Jeg følte meg så dum!
Jeg styrtet inn og ringte til en av døtrene mine. Etter en lang samtale og mye søking på nettet ble vi enige om at jeg hadde en temmelig god sak dersom jeg nektet.
– Stå på mor, sa datteren min, da jeg var i tvil. – Du har bøyd deg nok for den tosken!
Hun hjalp meg med å skrive et skarpt brev til Christian, om at jeg ikke ville betale mer enn en fjerdedel, fordi jeg ikke var blitt spurt om gjerdets utseende og pris.
Svaret kom fra en advokat som i oppstyltet språk foreslo et forlik på 30 prosent, fordi prosessen hadde vært forhastet.
Det skinte gjennom at jeg hadde en god sak. Datteren min hadde hatt rett, jeg skulle ikke la meg hundses med.
Men nå ville jeg bli ferdig, så jeg sa ja til forslaget om forlik. Det ga heldigvis nabofred. Jeg tror Christian har fått betydelig mer respekt for meg.
Og blodbøken stå der fortsatt. Christian kan bare prøve å røre den…
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle
