SAMTALE I NATTEN
Om det som ble fortalt om sønnen min var sant, var gutten min et monster
Bjørg forsvarte sønnen sin Anders i det lengste. Gjennom flere år nektet hun å tro at han var voldelig mot kone og barn.
Det første hun gjør er å vise frem bilder av sønnen Anders – som guttunge. Praten med Bjørg blir gjort før verden lukkes i karantene.
– Ser han ikke ut som en engel? spør hun – og venter ikke på svar.
Den blide sommergutten med blondt hår ser riktig nok snill ut, men hvorfor er det bare gamle bilder hun har å vise frem av den nå 40 år gamle karen?
Hun vrir seg i stolen.
– Det er lenge siden han likte å bli fotografert, svarer hun.
– Han forandret seg etter disse ble tatt, og da tenker jeg ikke på det utvendige.
De rommer de gode minnene om ham.
– Denne gutten, sier hun pekende, – var god i idrett, den flinkeste i klassen og tok også en høyere utdannelse. Jeg spør ofte meg selv: Hva gikk galt – når – og hvorfor?
Den indre alarmklokken
Anders er den eldste av Bjørgs tre sønner, og hun har datter.
– Mannen min døde da de yngste var små, sier hun.
– Begge var vi stolte av flokken vår.
Hun forteller at Anders var enebarn i fem år, før de neste kom som perler på snor.
– Jeg har lurt på om han ble sjalu over å få søsken. Kanskje sluttet vi å gi ham den oppmerksomheten han var vant til?
Hun ser plaget ut.
– Hva skjedde?
– Han gjorde det bra på skolen, drev med fotball og hadde et par kompiser, men jeg hadde ikke lenger «følelsen av å kjenne ham».
– Hva legger du i det?
«Det er sånn gutter er», sa mannen min. Han mente det ikke var grunn til den bekymringen min sjette sans kjente på. Men vi hadde jo to sønner til, som ikke var som Anders. Jeg følte intuitivt at han skjulte en side ved seg som ikke var helt god.
Med årene skulle det vise seg at hun hadde rett.
Slo kona jevnlig
Tre av barna er i dag det hun kaller lykkelig gift. Anders er skilt.
– Først da han ble gift, begynte fasaden å rakne, sier hun.
– Kona hans Eva var både søt og vakker. De hadde bare vært gift et par år, da hun gråtende banket på hjemme hos meg. Hun var slått til blods.
– Sa hun hvem som hadde slått?
– Ja, Anders. Jeg nektet å tro det og spurte defensivt på min sønns vegne: «Hva sa eller gjorde du som fikk ham til å reagere sånn?»
Den søte, lille damen ser skamfull ut.
– Eva hadde ingen annen familie enn oss.
– Hva var hennes reaksjon på ditt forsvar av ham?
– Fortvilet fortalte hun at det startet på bryllupsreisen.
Han kunne bli forbannet av den minste lille ting og langet da ut etter henne. Akkurat det med sinnet har han nok arvet etter faren, men han har aldri slått meg!
Bjørg ba svigerdatteren om ikke å anmelde sønnen.
– Dette skal vi finne ut av sammen og alt skal bli bra, lovet jeg henne – feilaktig.
Les også (+): Fem dager før bryllupet forsvant mannen min
Lurt til å få barn
Bjørg slet med å tro at sønnen kunne gjøre noe sånt, men tok en prat med ham.
– Han ble selvsagt irritert over at jeg blandet meg.
Anders likte heller ikke at Eva hadde tatt kontakt. Jeg nevnte derimot ingenting om når, at jeg hadde sett henne blodig. Intuitivt visste jeg at det ville gjøre ham sint.
– Du mistenkte tidlig at han «skjulte en side ved seg». Hvorfor nektet du å innse at han var voldelig?
– Jeg ville ikke tro det, sier hun ærlig.
– Han er jo mitt kjøtt og blod!
Hun trodde i stedet at ekteskapet til sønnen kunne reddes med at de ble foreldre.
– Det var fullstendig naivt! Jeg visste at han ønsket seg barn og at hun nølte. Hvorfor burde jeg ha forstått. Hønemoren i meg ville så gjerne at Anders skulle bli lykkelig.
– Hva med henne, Eva?
– Jeg håpet selvsagt at begge ville finne tilbake til hverandre.
– Du trodde at han som hadde slått henne siden de giftet seg ville slutte med det?
Tårene triller til svar.
– I ett års tid så det ut til å gå bra, sier hun tynt.
– I dag ser jeg det slik: Anders har alltid vært målbevisst. Ved å være «snill» oppnådde han også å gjøre Eva gravid. Men – begge gledet seg til å bli foreldre, understreker hun.
Da den lille jenta ble født, var det på´n igjen.
– Å få barn er en utfordring, og Anders tok ut sin frustrasjon på kona.
– Hvor sto du?
– Jeg visste ingenting før senere. Eva hadde ikke lenger tillit til meg. Hun led i ensomhet – med Frida. Det stakkars barnet ble ikke slått, men var vitne til volden.
Les også (+) Vi hadde en hemmelighet i familien. Så skjedde det en ulykke som forandret alt
Opp til ham
Da barnebarnet var fire år, ble Bjørg oppringt av politiet.
– De spurte om jeg kunne ta vare på henne. Anders satt på glattcelle og Eva var innlagt på sykehus – mishandlet av ham. En nabo hadde tilkalt politiet.
På sykehuset ba Bjørg svigerdatteren om unnskyldning.
– Hun tilga meg, sier hun snufsende.
– Den vakre jenta var grovt mishandlet – og voldtatt.
«Var sønnen min virkelig er et monster mot kone og barn?» tenkte jeg lamslått.
– Hvordan reagerte hans søsken?
– De hadde sett sinnet og vendt ham ryggen. Jeg visste bare ikke hvorfor. De sa: «Vi ønsket ikke å såre deg, mamma!» Dessverre gikk det utover Eva og Frida.
Med årene sier hun at de to har fått det veldig bra.
– Eva er gift på nytt med en snill kar, som også tar seg godt av tiåringen Frida. Hun har slitt med angst, men sover nå godt og virker glad.
Anders har sonet ferdig straffen han fikk, men mistet foreldreretten til datteren.
– Det er best slik, tror Bjørg.
– Frida har aldri spurt om å se ham.
Selv ønsker hun ikke å slå hånden av sønnen, men lar det være opp til ham å ta kontakt.
– På seks år har han ikke gjort det. Jeg er der for ham om han trenger meg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
