SAMTALE I NATTEN
Til slutt var jeg ærlig mot mannen min. Svaret hans gjorde meg så sint
– Utad har jeg i mange år hatt hva de fleste kan ønske seg, sier Rita (46). – Men de skulle bare visst.
Rita forteller om verdens snilleste mann, hus og hytte, og ikke minst en stor, sammensveiset familie.
– Reidar og jeg har to flotte og flinke sønner. Likevel – på tross av alt dette – gikk hverdagen sakte i oppløsning for meg. De siste årene har jeg vært så langt nede at mine nærmeste ikke har våget å slippe meg av syne, sier hun.
– Spesielt min kjære mamma. Hun fryktet for hva jeg kunne finne på.
Den pene, mørkhårede damen har et unnskyldende uttrykk i ansiktet.
– Jeg føler meg bortskjemt som ikke var fornøyd med alt dette, sier hun på gråten.
– Det ga meg fryktelig dårlig samvittighet. Jeg sliter fortsatt med den følelsen.
– Hva skjedde med deg?
– Ja, si det, svarer hun tankefullt.
– Det som skjedde, var uærlighet, både overfor meg selv og Reidar. Vi feiret tyve år som gift – lykkelig gift – den kvelden «lynet slo ned i meg».
– Det var sånn det føltes. Tett omslynget i en rolig dans med gratulerende venner rundt oss, visste jeg plutselig: «Jeg har aldri elsket ham på den måten jeg burde – som en kjæreste og ektemann».
– I flere år hadde jeg blitt kvalm bare han tok rundt meg. Sånn som der på dansegulvet. Å innrømme det overfor meg selv var brutalt. Verdens snilleste mann elsket meg jo!
Elsket ham ikke
I løpet av praten nevner Rita konstant at hun vil heller bli såret enn å såre.
– Redselen for å gjøre andre vondt er grunnen til at jeg har levd et uærlig liv.
– Uærlig på hvilken måte?
– Jeg har ikke vært utro, altså, understreker hun.
– Det handlet aldri om å ha en annen, men om å velge Reidar av feil årsaker. Vi møtte hverandre på videregående, begynte å henge sammen og ble snart mer enn venner. Reidar viste meg en verden jeg bare kjente fra filmer. Foreldrene hans elsket hverandre og viste hverandre respekt. De var også rike og svært gjestfrie, og de tre barna deres var bestevenner.
Selv kom Rita fra et skilsmissehjem og var enebarn.
– Jeg vokste opp med en far som slo mamma. Hun måtte til slutt rømme fra ham – med meg på lasset. Reidar ble skamfullt nok «gullbilletten» til et bedre liv.
Med årene ble det likevel ikke bedre.
– Jeg elsket ham aldri «på den måten» og klarte etter hvert ikke å oppfylle rollen som kone.
– Hva mener du?
– De siste ti årene slet jeg med å ha sex med ham. Reidar er en veltrent mann med et stort seksuelt behov, men han forsøkte aldri å presse meg. Jeg skyldte på vondter både her og der. Selv om han godtok det, ble han jo lei seg. Det ga meg konstant dårlig samvittighet. Derfor «ga jeg ham lov» innimellom – uten å ha lyst. Etterpå føltes det som jeg hadde solgt kroppen min, sier hun.
– Å fortrenge hva jeg følte, ga meg over tid angst.
Les også (+): Jeg lot ham holde på med den andre kvinnen, jeg trodde det ville gå over
Angst
Til familiens overraskelse brøt Rita en dag sammen.
– Jeg kom meg plutselig ikke opp av sengen. Kroppen skalv som et aspeløv, og tårene rant.
Det var for fem år siden.
– Sønnene våre bodde ikke lenger hjemme, og Reidar hadde ikke lagt merke til annet enn at sexlysten min var dalende. Selv om han er snill, er han ikke den mest oppmerksomme karen. Som leder av familiens firma er han stort sett begravd i tallenes verden.
– Hvordan reagerte han?
– Han ble fryktelig redd – uten at jeg fanget det opp der og da – og sendte bud på lege. Deretter ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling.
– Hvordan opplevde du det?
– Det ble en lettelse. Der fikk jeg være i min egen boble. Jeg fikk en psykiater å prate med og har siden gått i terapi. Medisinering ble også en hjelp. Antidepressiver har fått meg opp av de mørkeste hullene – som flere ganger etterpå har vært nære ved å kvele meg.
Hun skryter av ektemannen og familiens støtte.
– Det er viktig å ta imot hjelp. Grip enhver utstrakt hånd, og prat om hvordan du har det, oppfordrer hun.
Selv om Rita har det mye bedre i dag, sliter hun fremdeles med angsten. Den blir trigget av den dårlige samvittigheten.
– Spesielt fordi jeg ennå ikke har vært ærlig overfor Reidar. Nå vet jeg at for å bli frisk må jeg ut av ekteskapet. Det er brutalt å fortelle til en mann som bare vil mitt beste.
Her tok vi et opphold i praten. En måned senere tar Rita kontakt på nytt.
– Nå har jeg flyttet for meg selv, kan hun fortelle og høres lettet ut.
– Utrolig nok ble ikke sønnene våre overrasket. «Vi forsto at noe plaget deg. Pappa kommer til å klare seg bra», oppmuntret de.
– Hva sa Reidar?
– Jeg fortalte at jeg ville flytte fra ham. Han spurte om jeg hadde en annen. Når skulle jeg ha funnet tid til det? Jeg hadde jo i lang tid vært innelåst med angst. Spørsmålet gjorde meg litt sint og dermed plumpet det ut av meg: «Jeg elsker deg ikke – og det gjør meg vondt. Derfor har jeg fått angst!»
Les også (+): Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten
Tilgi meg
Det ble kroken på døren.
– Det var fryktelig klønete av meg. Selvsagt er han skuffet over meg. Jeg har tullet bort mange gode år ved å være feig. Hvis jeg hadde vært ærlig, kunne vi hatt mange gode år – på hvert vårt hold. Nå er det for sent. Unnskyld, Reidar!
– Mitt ønske er at han vil tilgi meg og finne den lykken han fortjener i livet. Jeg håper også at både angsten og den dårlige samvittigheten min vil roe seg.
– At jeg tok steget ut av ekteskapet, var dramatisk, men nødvendig for å bli frisk. Min uærlighet førte til at mange fikk det vondt. Reidars familie og flere av våre venner er sinte på meg. Kanskje en dag vil de forstå at den ærligheten de nå fordømmer, den som førte til bruddet, også var til Reidars beste? sier Rita.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
