De blå sidene
Svigermor gjorde alt for å bli kvitt meg. En dag gikk hun langt over grensen
Det ble etter hvert helt tydelig at svigermor og min svigerinne hadde noe personlig imot meg. En dag begynte ryktene å gå ...
Jørn og jeg hadde alltid ønsket oss en hytte. Vi bodde i blokk og ønsket at guttene skulle kunne få gå rett ut på bakken om sommeren, slik vi hadde gjort som barn.
Drømmen gikk i oppfyllelse da vi møtte Fredrik på en fest. Han hadde en stor gård som lå ved sjøen, og etter en del diskusjon frem og tilbake fikk vi kjøpe en tomt av ham.
Den hadde riktignok ikke sjøutsikt, men han lovet at vi skulle få leie båtplass av ham.
Han tok ikke så mye for den heller, så vi syntes at vi hadde vært mer enn heldige.
Årene gikk, og de to guttene våre vokste til. Det var bra at de snart ville greie seg selv, for etter hvert som tiden gikk, vokste Jørn og jeg mer og mer fra hverandre. På slutten var vi kun sammen for guttenes skyld.
De spilte blant annet begge ishockey på et ganske høyt nivå, og det var nødvendig at vi begge fulgte dem opp. Guttene våre slapp heldigvis å overhøre masse krangling.
Vi hadde innsett at ekteskapet var over, men vi klarte å beholde vennskapet. Det intime samlivet var for lengst over, og vi var enige om at vi passet mye bedre sammen som venner enn kjærester.
Så kom sommeren da jeg dro alene til hytta mens Jørn og guttene var med på en turnering. Dessverre var fryseren på hytta gått i stykker, og all mat var ødelagt.
Jeg innså at jeg trengte ny fryser fort, men det var lørdag, og ingen elektriske forretninger kunne levere et fryseskap med en gang. men de hadde ett i butikken jeg kunne kjøpe.
Dermed ringte jeg Fredrik oppe på gården. Han hadde en liten pickup og sa seg straks villig til å hente det for meg.
Da Fredrik kom med skapet, hadde jeg kaffen klar. Det var det minste jeg kunne gjøre til gjengjeld. Vi ble sittende og prate. Praten gikk lett mellom oss, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg fortalt om mitt miserable ekteskap.
Fredrik satt uten å si noe en stund, men så kremtet han og sa at jeg hadde da i alle fall barn. Han selv var ugift og hadde i flere år ønsket seg familie.
– Det blir nok ett av barna til søsteren min som kommer til å overta gården, sukket han.
Før han gikk hjem, tok han meg i hånden, så meg dypt inn i øynene og takket for praten. Det gikk en støkk gjennom meg. Så kjekk han var!
Les også (+): En fremmed kvinne ringte og fortalte sannheten om Rolf. Det han gjorde etter bruddet var hjerterått
La kortene på bordet
Nå tok jeg meg i å tenke at jeg var litt forelsket i ham, og smilte litt av meg selv.
Etter noen dager, en sen kveld, dukket Fredrik opp igjen.
– Jeg måtte bare fortelle deg at jeg har vært forelsket i deg siden vi møttes første gang, sa han.
Jeg ville ikke at han skulle gå og han ble hos meg den natten. I de to ukene jeg var på hytta, møtte jeg Fredrik hver dag. Vi gikk turer i skogen, gjorde opp bål ved vannet, grillet fisk som vi fisket, badet og koste oss.
Jeg tror vi begge visste da de 14 dagene var over, at dette ikke var farvel, men begynnelsen på noe fint.
Da jeg kom hjem, la jeg alle kortene på bordet for Jørn. Han på sin side fortalte at han hadde hatt et forhold til en av jentene på jobben en stund.
– Men jeg har vært for feig til å fortelle det til deg. Vi er jo tross alt fortsatt gift, sa han åpent.
Vi ble enige om å fortelle guttene at vi ville skilles. De var i den sårbare alderen, 14 og 15 år gamle, men de tok vår beslutning om skilsmisse mye bedre enn vi hadde ventet. Jørn skulle beholde leiligheten, bestemte vi.
Han tjente mest og var den som kunne bli boende. På den måten slapp guttene å skifte miljø. Jeg fant meg en liten toroms leilighet i nærheten, slik at guttene kunne komme og gå som de ville.
Guttene greide overgangen bra, virket det som, og Jørn og jeg hadde aldri vært bedre venner enn vi var nå.
Første møte med svigermor
Hver gang jeg hadde anledning, reiste jeg ut på hytta for å møte Fredrik. Etter hvert måtte jeg fortelle guttene at Fredrik og jeg var kjærester.
De kjente ham fra somrene på hytta og hadde ingenting imot forholdet. Etter to år bestemte Fredrik og jeg oss for at vi ville gifte oss.
– Men jeg vil gjerne at vi skal være forlovet et halvt års tid først, slik at mamma venner seg til tanken. Hun er jo vant til å ha ansvaret på gården, og det vil ikke bli lett for henne å bo i kårboligen, sa han.
Jeg for min del syntes det var rart at han ikke hadde presentert meg for familien sin for lenge siden.
Da vi hadde satt på oss ringer og fastsatt datoen for bryllupet, ble jeg endelig bedt på middag oppe på gården.
Jeg hadde invitert både Fredriks mor og søster ned i hytta flere ganger, men de hadde alltid en unnskyldning for ikke å komme.
Hans mor hilste temmelig avmålt på meg da jeg kom, men serveringen var det ingenting å si på. Hun hadde dekket et nydelig bord, og det vanket treretters middag med godt drikke til.
Etter desserten måtte Fredrik ut som snarest, for å se til en ku som snart skulle kalve. Han hadde ikke før lukket døren, før min kommende svigermor nærmest hveste frem at hun visste nok litt av hvert om meg.
– Tenk bare å forlate barna sine på den måten, og nå er det vel stakkars Fredrik du skal lure, sa hun.
Så insinuerte hun at det nok var den store gården, mer enn Fredrik, som trakk.
Jeg ble så sjokkert og lei meg at jeg ikke fikk frem et ord. Aller helst ville jeg reise meg og gå, men i det samme dukket søsteren til Fredrik opp.
Like etter kom også Fredrik inn igjen, og det ble snakket om løst og fast en stund. Min fremtidige svigermor var igjen blitt smørblid og vartet opp med et enormt kakefat og deilig kaffe.
Så begynte søsteren til Fredrik å snakke om at hun hadde tenkt på at den yngste sønnen hennes antagelig ville passe best til å overta gården.
– Du forstår, det er ett av barna mine som skal ta over her med tiden, siden Fredrik ikke har barn, sa hun konverserende til meg.
Jeg nikket bare mens Fredrik sa, uvanlig bestemt til ham å være, at det ikke passet seg å diskutere dette nå.
Da Fredrik endelig fulgte meg tilbake til hytta, prøvde jeg å holde tårene tilbake, uten å lykkes. Jeg fikk hikstet frem at det var trist at de ikke likte meg.
Fredrik forsto ikke helt hva jeg mente, han syntes det hadde gått bra. Og jeg fikk meg ikke til å fortelle hva hans mor hadde sagt.
Imidlertid bestemte jeg meg der og da for at hans søster og mor ikke skulle få ødelegge mellom oss!
Les også (+): Jeg har aldri klart å elske sønnen min. Det er min vonde hemmelighet
Spydigheter
Et par uker senere ble Fredrik og jeg bedt til en barndomsvenn av ham på nabogården. Jeg syntes alle i selskapet oppførte seg rart. De overså meg så mye de kunne uten å være direkte uhøflige.
Jeg prøvde å si til meg selv at jeg bare var overspent på grunn av alt det nye som skjedde i livet mitt nå. Men rett før vi skulle gifte oss, fikk jeg forklaringen. Fredriks venn fortalte meg at det gikk stygge rykter om meg i bygda.
Blant annet ble det sagt at jeg hadde sendt mine to «smågutter» i fosterhjem! Ikke nok med det, jeg var en lykkejeger som bare var ute etter pengene til velsituerte menn.
– Jeg følte meg forpliktet til å fortelle deg om ryktene, for etter hvert som jeg har lært deg å kjenne, så har jeg fått et godt inntrykk av deg, og det vil jeg du skal vite, sa han.
Da jeg spurte ham om hvem som spredde slike løgner, svarte han at det fikk jeg selv finne ut.
Jeg hadde ikke fått noe bedre kontakt med hverken min svigermor eller svigerinne. De unngikk meg, og støtte jeg på en av dem når jeg var alene, kom de stort sett med spydigheter.
Jeg forsto derfor raskt hvem som hadde satt ut ryktene, og fortalte det til Fredrik.
Vi ble enige om å konfrontere både moren og søsteren med ryktene. Det endte med at moren hans innrømmet det hele, mens søsteren nektet og gikk hjem.
Søsteren ble ikke gladere da Fredrik og jeg fikk en nydelig liten gutt ni måneder etter bryllupet. Nå ble det ikke et av hennes barn som ville arve gården.
Svigermor er fortsatt avmålt overfor meg, men vi kan omgås uten at hun kommer med ukvemsord. Hun kan vel ikke ha unngått å se hvor glad Fredrik og jeg er i hverandre.
Jeg har kjærlighet nok både til mine to store gutter, lille Petter og Fredrik, og jeg har ikke angret en dag på valget jeg gjorde.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
