DE BLÅ SIDENE
Det første han gjorde etter at han flyttet ut ga meg sjokk
At skilsmissen skulle bli så umenneskelig tøff og skitten, hadde jeg aldri drømt om.
Jeg var en enslig mor til en gutt da jeg møtte Lars, som hadde to sønner fra før. Vi eide hvert vår rekkehus, men vi solgte dem og flyttet sammen, for så å gifte oss og få en felles datter.
Jeg sa ja til å dele gode og onde dager med ham fordi jeg var bestemt på å holde fast ved ham. Vi hadde mange felles interesser, og jeg følte at jeg fikk gjenklang for mine innerste tanker hos ham.
Hverdagskabalen
Rett etter at vi ble gift, startet Lars et eget selskap. Vi ble enige om å ha felleseie fordi vi hadde gått inn i forholdet med like store verdier.
Da datteren vår var liten, jobbet jeg deltid for å få hverdagskabalen til å gå opp. På kveldene gjorde jeg litt regnskapsarbeid for mannen min.
Lars trente på et treningssenter fordi han slet med ryggen, og jeg jogget i en trimgruppe som besto av bare damer. Vi ga hverandre frihet.
Da folk fra treningssenteret skulle på en sykkeltur til Provence, syntes jeg det var hyggelig for ham. Jeg har aldri vært sjalu.
13 gode år
Vi var gift i 13 år, og det var gode år, sett med mine øyne. Riktignok hadde vi hans, mitt og vårt barn å følge opp, hvilket til tider var en utfordring. Men vi var flinke til å møtes rundt middagsbordet. Jeg elsket disse stundene. Da satt vi og pratet sammen om små og store ting.
Hadde det vært opp til meg, hadde jeg fortsatt vært gift. Men par vokser fra hverandre og skiller seg uten at det foreligger noen konkret årsak utover det.
Da jeg forsto at han ikke ville mer, var det mitt ønske at dette skulle være den offentlige versjonen. Han gikk med på å si til andre at det var slik det var. Dermed trodde jeg at bruddet vårt ville bli snilt og pent.
Behandlet meg dårlig
Det ble slett ikke slik jeg hadde håpet. Tvert imot, vil jeg si. Til mitt eget forsvar vil jeg hevde at jeg ikke la opp til noen krig. Det var han som behandlet meg dårlig. Når du blir dårlig og respektløst behandlet, orker du ikke å være snill lenger.
Bare en uke etter at han flyttet ut, hadde han endret status på Facebook-profilen sin. Jeg fikk beskjed om at han ikke var gift med meg lenger.
Som om ikke det var nok, slettet han meg som venn. Disse to tingene ga meg et slags sjokk. Hvorfor gjorde han dette mot meg? Han visste at jeg ville holde lav profil rundt separasjonen, og brått visste hele verden hva vi sto i.
Ballet på seg
Venner ringte meg og spurte hva som skjedde. Noen hintet at en av oss måtte ha funnet en annen. Det var slitsomt å måtte svare på slike ting.
Men det som skjedde i sosiale medier, skulle vise seg å være lite sammenlignet med hva jeg opplevde det neste året. Vi, som var enige om å ha et anstendig brudd, endte opp i en voldsom og bitter krangel om penger og verdier.
Brått forsto jeg at han var totalt ferdig med meg og det vi hadde hatt, og at han planla sitt nye liv med et best mulig utgangspunkt. Det gjaldt å kare til seg mest mulig. Om jeg ble lei meg, betydde det ingenting for ham.
Ført bak lyset
I dag vet jeg at han i flere år hadde hatt spesielt god kontakt med en dame som også trente på det samme treningssenteret som ham. Hun hadde også dårlig rygg og var gift.
Men ikke engang da vi gikk fra hverandre, fikk jeg vite dette. Det var en venninne av meg som kom i skade for å si at hun trodde at eksmannen min hadde fått en ny kjæreste allerede, og at de to hadde en slags historie sammen.
Jeg klarte ikke å tro at det var sant. Da jeg forsto at hun hadde rett, fordi rykter begynte å spre seg, følte jeg meg så ført bak lyset som bare en forsmådd person kan bli.
Nektet for alt
Det gikk opp for meg at alt som hadde skjedd etter bruddet, var gjort av hensyn til den nye, som også hadde forlatt sin ektefelle. Da jeg konfronterte Lars med dette, benektet han at det var en ny kvinne i bildet. Han påsto det bare var rykter.
Forholdet deres var hemmelig, og ingen andre fikk vite om det. Bare de som trente sammen med dem, ante at det var snakk noe mer enn vennskap.
Når du oppdager at den du hadde tiltro og tillit til, har gått bak din rygg, og hadde helt andre grunner til å avslutte ekteskapet enn det som ble sagt, skjer det noe med deg. Jeg følte meg så inderlig lurt.
Heldigvis var vi ikke blitt ferdig med skilsmisseoppgjøret. Jeg, som i utgangspunktet hadde tenkt å være grei og lempelig, bestemte meg for å få med meg alt jeg juridisk hadde krav på.
Havnet i retten
Han undervurderte sinnet mitt. Jeg ble tusen ganger mer infam enn han trodde jeg kunne bli. Lars mente at firmaet var hans alene, og at jeg måtte være takknemlig fordi han tilbød meg en liten sum siden jeg hadde jobbet litt der.
Jeg sjekket jussen, og fant ut at halvparten var mitt. Vi var sammen om å bygge det opp og hadde felleseie. Da han forsto at jeg kom til å stå på mitt, var han brått ikke så grei lenger. Da ble han rasende og kalte meg grisk og manipulerende.
Når fæle og ondskapsfulle ord slenges ut, katalyserer det enda flere dumheter. Vi havnet i en runddans full av stygge beskyldninger. Vi fikk hver vår advokat, klarte ikke å bli enige og havnet i retten.
Der ble det en skittentøyvask av dimensjoner. Mitt stille og fredelige ekteskap ble til en krig, og den som syntes at vi begge var dumme, var datteren vår.
Føler skam
Jeg er ikke en type som lager bråk av ingenting. Og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende i noe så stygt som min egen skilsmisse. Nå sitter jeg her og filosoferer rundt det som skjedde. Jeg føler en slags skam fordi slutten på samlivet ble så hatefullt.
Mitt råd til andre er å være ærlige når et samliv tar slutt. Hadde Lars vært oppriktig med meg, ville jeg ikke blitt så sint og hevngjerrig. Hadde han behandlet meg respektfullt, ville jeg ha vært grei.
For vår del endte det med uvennskap. Han ble sint fordi jeg fikk for mye med meg ut av ekteskapet, og jeg syntes at jeg fikk for lite.
Les også (+) Jeg visste hun var forelsket i en gift mann. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvem det var
Skammer meg
Ennå er det slik at vi nærmest hater hverandre. Og jeg sitter her og tenker på datteren vår, som skal konfirmeres neste år. Jeg vil ikke at hun skal måtte ha to selskap fordi foreldrene ikke orker å møte hverandre.
Går jeg til dypet av hjertet mitt, kan jeg ikke forakte faren hennes. Leter jeg i sjelen min etter svar, sier den at jeg skal rekke ut en hånd.
Jeg var ikke ett hårstrå bedre enn Lars da alt raste som verst. Vi spilte hverandre dumme, og jeg skammer meg.
Nå setter jeg min lit til tiden, som jobber for alle gode løsninger. På ett eller annet tidspunkt må vi sette barnet vårt i fokus og legge striden bak oss. Han er ferdig med meg, og jeg er ferdig med ham. Det må være mulig å bli venner igjen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle
