Pappa giftet seg med en mye yngre dame. Sannheten ble avslørt da arven vår skulle fordeles

Når du er midt i livet, har små barn og full jobb, makter du ikke alltid å være den datteren eller sønnen du ønsker å være. Når jeg ser tilbake på tiden etter at mamma døde, ser jeg at vår far følte seg veldig alene i verden.

Mine foreldre bodde på min fars hjemgård, som han en gang overtok fordi han hadde odel. Den lå fint til ved et vann og samtidig sentralt i en bygd. Søstrene mine og jeg gikk til og fra skolen selv og hadde en fantastisk barndom.

Både mamma og pappa var hardtarbeidende mennesker, som sto på fra tidlig morgen til sen kveld. De levde av gården og hadde ikke veldig god råd, men sørget for at vi ikke manglet noe.

Mens pappa vedlikeholdt bygningene og la sin sjel i å gjøre det fint rundt oss, sto mamma på kjøkkenet og tryllet frem bakverk og gode middager.

Det fineste jeg fikk av mine foreldre, var den gode og trygge barndommen, full av kjærlighet og varme. Vi lo mye hjemme hos oss, og det var moren min som var den morsomme.

Jeg så pappa smile skjevt når hun var i sitt ess. Selv var han mer forsiktig. Jeg tror noen ville sagt at han var kjedelig, for han bød ikke mye på seg selv og pratet aldri veldig mye.

Jeg hadde en far som gjorde alt for at hans kone skulle være fornøyd. Mamma pleide å si at hun var gift med Norges snilleste mann. Jeg kan skrive under på dette. Hadde pappa vært rik, ville han ha gitt bort alt til oss han var glad i.

Var pappa naiv?

Jeg forteller dette for å vise hvor sårbar han var da han som enkemann møtte en kvinne som var noen år yngre enn ham.

Hun var spontan, morsom, pratsom og full av ideer. I årene før hadde jeg sett faren min se nesten grå ut. Han smilte ikke så mye. Da hun kom inn i livet hans, endret han seg og fikk en slags glød.

– Forelskelsen gjør ham godt, se på ham, sa jeg til søstrene mine.

Den ene var enig, men min eldste søster var skeptisk.

– Hva vil hun med ham? Hun er ung og vakker, og han er gammel og ikke så flott, sa hun.

Vi sa at hun sannsynligvis bare var blitt glad i pappa – noe så enkelt. At hun umiddelbart ba om å få ha to hester på gården, og fikk ham til å rydde ut av en låve fordi hun ville ha sitt eget lokale til diverse utstyr, var bare koselig, tenkte vi.

Pappa gjorde alt han kunne for sin nye samboer, på samme måte som han en gang gjorde alt for vår mor. Forskjellen var at vår døde mor aldri var kravstor og ikke ba om mye. Den nye kvinnen ville ha mer og mer.

– Ja, ja, det kan vel ikke være så galt, sa han, hvis min storesøster indikerte at han kanskje ble utnyttet.

Når vi var sammen med ham og den nye samboeren en gang imellom, var hun oppsiktsvekkende blid og hyggelig. Hun var så pratsom og positiv at jeg ikke kunne mistenke henne for noe som helst.

Det så ut som om hun hadde god økonomi også, for hun kjørte en splitter ny bil og gikk i dyre klær og kjøpte hestebil i tillegg. Hun hadde fortalt oss at hun solgte en leilighet for å flytte inn hos pappa, så jeg regnet med at hun hadde egne penger.

Datteren hennes var ten­åring og overtok mitt rom. Jeg syntes hun virket bortskjemt og sær, men sa ikke noe. Pappa sa at det gikk greit å ha henne i huset.

Det som gledet ham, var at den nye kjæresten likte å lage mat. Han følte at han hadde funnet en som var lik mamma, og han var stolt over at hun var så mye yngre enn ham.

– Noe skurrer, sa søsteren min.

Hun ville ikke gi seg. Vi andre ba henne om å roe ned.

– Hun kan da ikke få gjort så mye galt, hun bare bor på gården, sa vi andre.

Les også (+): Jeg så eksmannen med ny, blond dame og holdt på å forgå av sjalusi

Pappa mistet alt

Jeg burde ha tatt det på alvor at pappa ble tynnere og mer alvorlig, men da samboeren hans ringte og sa at hun var bekymret for ham, hun også, tenkte jeg at han var i gode hender. Og så giftet de seg.

Ingen av oss barna fikk vite om bryllupet, som foregikk på rådhuset i en naboby, men da vi fikk vite det og sa at vi ville lage en fest, gikk paret med på det. Vi feiret dem, og vi fikk vite at pappa hadde kjøpt en diamantring i morgengave.

Da steilet jeg, husker jeg, for pappa var ikke en mann som fant på å kjøpe noe sånt av seg selv. Ordet morgengave var heller ikke noe han kunne ha brukt uten videre. Kort tid senere reiste han på luksuscruise med henne, som også føltes veldig rart.

– Hvor henter han pengene fra? Så mye tjener han ikke på gården, sa min eldste søster.

– Han har vel spart, og jeg vil tro at hun betaler halvparten, sa jeg.

Hun hadde ingen vanlig jobb, men drev et lite enkeltmannsforetak innen helse og skjønnhet. Egentlig klarte jeg ikke å forstå hva det gikk ut på, men hun dro til Oslo stadig vekk og kom hjem med vesker som koster titusener.

Hun var to personer; en veldig jålete bydame og en blid gårdskone som holdt på med hest, stekte brød og lagde middag til faren min. Når hun var der, var han fornøyd. Når hun ikke var der, virket han nesten litt grå.

Min frykt var at han skulle bli forlatt og sitte igjen med kjærlighetssorg. Det som i stedet skjedde, var at han ble syk og døde. Da vi skulle fordele boet, var vi sikre på at gården skulle fordeles på oss tre barna, for den han hadde hatt med seg inn i ekteskapet, og derfor eide han den. Slik ble det ikke.

Mitt barndomshjem, som var gjeldfritt da pappa møtte sin nye kone, var belånt til pipen, viste det seg, og sparekontoen pappa alltid hadde hatt, var tømt.

Den unge kona forduftet. Hun gjorde det klart at det ble vårt problem hva som skjedde videre.

Les også (+): "Far ukjent" sto det på fødselsattesten min. Sannheten var et sjokk

Søsteren min hadde rett

I ettertid fikk vi vite at damen som gjorde ham glad på hans gamle dager, var gjeldsslave allerede da hun møtte ham. Av hennes eksmann fikk vi vite at hun hadde pådratt seg millioner i kredittkortgjeld over nesten 20 år.

Hennes første ektemann sa at hun hadde påført ham et så stort tap at han kastet henne ut.

Vi gjorde alt vi kunne for å få kona til å betale tilbake penger hun hadde fått av pappa, men vi kom ingen vei.

For det første var det ingen ting å hente. Bilen hun kjørte, var leaset og ellers var det bare gjeld. Og for det andre var det vår pappa som selv hadde disponert pengene. I banken fikk vi vite at han hadde kommet sammen med sin kone og bedt om at det skulle overføres penger til henne.

Vår arv ble innboet etter våre foreldre. Ingen av oss fikk muligheten til å betale ut søsken og overta. Ingen av oss fikk en sum penger etter et salg. Det viste seg at heftelsene var større enn verdien,
faktisk, og vi måtte si fra oss arven for ikke å måtte betale penger.

– Hva var det jeg sa? sa min eldste søster.

Dessverre fikk hun rett. Nå vet jeg at en ung, flott kvinne ikke slår seg sammen med en aldrende, kjedelig mann uten at det er grunn. Hun lurte pappa bevisst. Stakkars ham.

I ettertid har jeg forsøkt å tenke at han i det minste opplevde å bli forelsket på nytt. Da han døde, følte han seg ikke alene.

Heldigvis for meg og søsknene våre klarer vi oss bra. Ingen av oss var avhengig av arven for å ha det bra økonomisk, men det er bittert, det må jeg innrømme. Vi skulle ha lyttet til storesøster og fått faren vår til å ta noen grep, for det som har skjedd, var på ingen måte hans ønske.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller

Jeg valgte å gå fra Jens. Det jeg ikke visste, var at det også ble et farvel til mine barn

Jeg var så forelsket, men så møtte jeg døtrene hans