Jeg var så forelsket, men så møtte jeg døtrene hans

En høst for fem år siden dro Aina (55) på venninnetur til Tenerife. På et hotell ved sjøen møtte hun den store kjærligheten.

– Praten mellom oss startet i treningsstudioet på hotellet, forteller den veltrente damen.

– Venninnen min og jeg hadde mål om å gå ned tyve kilo til vi fylte 50. Sydenturen var en felles feiring av bursdag og oppnådde mål.

Aina har ingen problemer med å si at de nøt å få beundrende blikk.

– Det gjorde godt, sier hun og ler litt av seg selv.

– Trude og jeg hadde begge vært gjennom en sår skilsmisse på grunn av utroskap, og hadde søkt trøst ved å spise på oss altfor mange kilo.

Glad for å ha lagt de vonde årene så vel som kiloene bak seg, var barndomsvenninnene klare for å møte hver sin nye mann.

– Jeg var enda heldigere enn håpet. Tommy viste seg raskt å være en kjerne­kar, og vi ble hodestups forelsket i hverandre.

Det startet som et eventyr og kunne ha fortsatt sånn – om det ikke hadde vært for de tre døtrene hans.

Samboere

Tommy og Aina hang sammen som erteris i to solsikre sydenuker.

– Det føltes så enkelt mellom oss, sier hun.

– Som om vi alltid hadde vært et sammensveiset par.

Venninnen fant seg en brite.

«La oss flytte sammen», foreslo Tommy dagen før de skulle reise hjem.

– «Hva vil døtrene dine synes om det?», spurte barnløse jeg. Det var nesten som en sjette sans advarte meg. Med stor stolthet hadde han fortalt om de voksne døtrene som studerte utenlands.

– «De kommer til å elske deg! Dessuten bor de ikke lenger hjemme», svarte han.

– Bodde du og han i samme by?

– Ja, bekrefter hun.

– Men han i et stort hus, og jeg en liten leilighet. Økonomien min var trang etter skilsmissen. Jeg hadde allerede fortalt ham det, og Tommy ønsket å hjelpe meg, men som han sa: «Mest av alt er det fordi jeg ønsker å tilbringe hvert ledige minutt med deg».

Tre uker senere var de samboere.

– Når fikk du møte døtrene?

– De kom først hjem til jul det året, men Tommy fortalte om meg før vi flyttet sammen. Han sa de gledet seg på våre vegne.

Hun blir tankefull.

– Problemene mellom jentene og meg dukket ikke opp før Covid-19. Brått og brutalt som pandemien mørknet tilværelsen.

Livet raknet

Det første møtet med døtrene gikk ifølge Aina bra.

– Vi feiret julaften sammen og alle tre tok meg imot med en klem. Jeg hadde følelsen av å være godtatt.

Aina skyter inn at årsaken til at hun selv ikke har barn, var at «det lyktes ikke for meg å bli gravid».

Hun stortrivdes med sitt nye liv og gledet seg over å ha blitt bonusmor.

– Riktig nok så vi lite til døtrene hans. Kanskje nettopp derfor gikk det bra i lang tid? Når de var på besøk i Norge, bodde jentene som regel hos moren. Å leve med Tommy, når det bare var oss to, var pur lykke.

Hun beskriver ham som romantisk, snill og hensyns­full, og som en dedikert pappa.

– Jeg var stolt av ham for det. Ennå hadde jeg ikke vært vitne til et daglig samvær mellom dem. Da skulle hans døtre vise seg å bli et mareritt for vårt forhold.

Da pandemien rammet verden, flyttet alle tre hjem til faren.

– Tommy spurte meg ikke engang. Moren hadde flyttet sammen med en kar utenlands. «Selvsagt skal dere få komme hjem», hørte jeg ham svare jentene felles over Skype.

Det er jo barna hans og også hans hus. Selv om magefølelsen sa meg at dette kan bli en utfordring, valgte jeg først å være positiv.

Dessverre fikk månedene med døtrene hans i huset idyllen til å rakne.

Stedøtrene

Aina kjente straks at kontakten mellom henne og Tommy forandret seg.

– Den til da veldig kosete kjæresten min ville ikke lenger kysse og klemme meg med dem i nærheten.

Hun er åpen med at de til da hadde et aktivt seksualliv.

– Med jentene sovende på rom nært vårt ble han ubekvem med å ha sex. Han var redd de ville høre oss.

– Vi kunne nok ha bearbeidet den delen. Verre var det å oppleve hvor bortskjemte jentene er. Tommy er ute av stand til å si nei til dem.

– Hadde du ikke merket det tidligere?

– Han var også raus overfor meg. Jeg anså det som én av hans mange gode kvaliteter.

Hun irriterte seg også over at jentene aldri ryddet etter seg eller tok del i husarbeidet.

– De elsket å handle. I starten var det kun mat og vin, men straks det ble stue­rent å dra på shopping, var de det konstant. Hver gang ba de faren om penger, og han bladde opp.

– Sa du fra til ham – og dem?

– Jada, jentene ble sure, og Tommy tok dem i forsvar. Ingen av samtalene mine med ham førte noe godt med seg.

Tommy og Aina, som aldri hadde kranglet, gjorde plutselig ikke annet.

Les også (+) Samboeren min var egoistisk og slem, men jeg var så redd for å bli alene

Vanskelig valg

At han godtar alt når det gjelder døtrene, fikk henne til å se kjæresten med nye øyne.

– Jeg elsker ham fremdeles, men respekter ham ikke lenger nok.

– Klarte du å sette ord på hvorfor overfor ham?

– Jeg håper det, sier hun, – men vi fant ingen løsning. At døtrene hans kommer først, kan jeg forstå. Det jeg sliter med, er at han aldri overfor dem kan si at «nok er nok». Derfor valgte jeg å gå fra ham.

Hun sier de er enige om at det er et permanent valg.

– Når det var oss to, var vi i paradis. At døtrene for meg ble som slanger, er åpenbart et uovervinnelig problem, slår hun bestemt fast.

– Å miste Tommy vil for alltid svi, men det fantes ikke et annet valg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle