Samtale i natten
– I mange år har jeg lengtet etter en mann som forstår meg bedre enn Morten. Så dukket drømmemannen plutselig opp
I 15 år har Kathrine vært samboer med Morten. Hun har lengtet etter en mann som forstår henne bedre, og plutselig dukket han opp. – Hva gjør jeg nå? spør Kathrine. I løpet av samtalen finner hun svaret.
Da Morten og Kathrine møttes på et jobbseminar, kjente hun umiddelbart et sug, en vill lyst, beskriver den nå 54 år gamle, flotte damen.
– Det lyder freidig, men jeg har alltid vært plagsomt sjenert. Med Morten glemte jeg sjenansen. Det var en lettelse, og jeg knyttet meg raskt til ham.
De gikk kort og godt til sengs – og har siden holdt sammen.
– Et par måneder etter flyttet datteren min Tuva, som den gangen var ti år, og jeg inn hos ham.
– Hvordan likte hun det?
– Hun kunne ikke fordra hverken Morten eller de fire barna hans!
– Hvorfor?
– De overså henne. Det var en mangel på nærhet og kos i hjemmet, slikt som var viktig for oss. Men jeg var en egoist. Etter seks år alene med Tuva hadde jeg endelig funnet en mann.
Etter beste evne levde de det moderne «storfamilielivet» med mine og dine barn.
– Jeg gjorde mitt beste for at Tuva skulle like hans barn og omvendt, men det ble ikke bedre.
– Hva var hovedproblemet?
– Hun var vant til å ha meg alene. Plutselig var vi omgitt av andre, som jeg også ga oppmerksomhet. Det var selvsagt en omveltning, men i det lengste håpet jeg det ville være bra for henne å ha flere rundt seg.
– Hva syntes hans barn?
– De likte det trolig like lite, men det var ikke første gangen faren hadde en samboer etter moren deres. Det betyr ikke at Morten er en luring. Jeg har aldri tvilt på at han var trofast og ærlig med meg.
– Men du har likevel kjent på et savn …?
– Ja, sier hun og de store brune øynene utvides, – han finnes ikke romantisk! Han er heller ikke særlig raus. Han spanderer for eksempel sjelden, hverken på meg eller barna, og er også nøye på at ingen bruker for mye vann under dusjing og lignende. Det er i mine øyne slitsomt.
Hun nevner også at han ikke har troen på at det i voksen alder er mulig å føle den samme intense kjærligheten som i ungdommen.
– Jeg er fullstendig uenig i det! I hvert fall har jeg en drøm om å oppleve den store kjærligheten, sier hun.
Det er nemlig ikke Morten. Kathrine har kjent et økende savn gjennom årene med ham.
– Jeg suger til meg enhver romantisk historie, enten det er på film eller i virkeligheten. Ukebladfortellinger om kjærlighet, for eksempel, elsker jeg.
Ønsket om «noe mer» har vokst seg større.
– Vet du hva du håper på?
– Jeg har alltid misunt dem som har oppmerksomme menn. En som er i stand til å elske raust og vise det. En som også har kjærlighet å vise andres barn.
Morten har ifølge henne mer enn nok med seg og sitt.
– Det har til stadighet vært sårt for både Tuva og meg, men nå er hun voksen og har flyttet hjemmefra. Hun klarer seg veldig bra, understreker hun stolt.
– Hvorfor blir du boende med ham?
– Si det, sukker hun.
– Det sies at et forhold ikke kan forstås utenfra. Jeg vil påstå at det heller ikke er enkelt å forstå innenfra, ler hun.
Hun slår plutselig hendene bestemt i bordet og sier: – Hva skal jeg gjøre nå?
Mot alle odds har nemlig «drømmemannen» dukket opp.
Les også (+): «Hun er moren min», sier du alltid, men jeg orker snart ikke mer
Beslutningen
Mange som tar kontakt med Norsk Ukeblad for en «samtale i natten» har ennå ikke funnet avslutningen de søker på historien sin. De ønsker å lufte tankene med oss, slik som Kathrine.
– For seks år siden møtte jeg tilfeldigvis Ove, deler økonomikonsulenten hemmelighetsfullt.
– Den gangen var han gift, men vi ble Facebook-venner. Det var et eller annet usagt mellom oss ...
I sommer skrev han til meg og spurte om jeg hadde det bra? Det viste seg at han var blitt skilt.
De vakre øynene lyser opp.
– Jeg har bare møtt ham én gang, sier hun opprømt, – men han er pen og kjekk, har en god jobb, er en dedikert pappa til to døtre, og …
Komplimentene er mange.
Kathrine forteller at hun ringte ham et par ganger i sommer.
– Blant annet for å si at jeg selv er i et forhold. «Om enn ikke et av de best», føyde jeg til. Vissheten om at han var singel fikk også meg til å ønske en forandring.
– Vet Morten at dere har hatt kontakt?
Hun rister på hodet og ser flau ut.
– Det er jo en form for utroskap, mener hun, – men Ove og jeg har aldri gått «over streken».
– Hva vil det si?
– Vi har bare pratet om hva vi lengter etter i et forhold ...
– Som?
– Å gi av deg selv med hele hjertet! Kanskje også gifte seg en vakker dag? Selv er jeg skilt, mens Morten ikke forstår vitsen med ekteskap. Ove derimot virker veldig romantisk. Dessuten spør han også om Tuva.
– Kan du stole på det lille du vet om ham?
– Det er ingen tvil om at jeg er naiv, men jeg tror på Ove, ja. Også en felles bekjent har sagt: «Han er hel ved!» Dessuten har han vist meg hvor fin han er ...
– Hvordan?
– Jeg har fått noen vakre brev av ham, håndskrevne. Han har delt hva han ønsker å oppleve med meg.
Les også (+) Mamma og pappa boikottet bryllupet mitt. Så skjedde det som er enda mer absurd
Det var jo drømmen
Hun blir rød i kinnene.
– Hva stopper deg?
– Gammel vane? spør hun seg.
– Jeg tror ikke Morten vil savne meg, resonnerer hun, – men orker jeg å starte et nytt forhold i min alder? Det er også det med sjenansen ...
– Var ikke nettopp drømmen å finne den store kjærligheten?
Hun reiser seg brått og smiler bredt.
– Vet du hva? Nå går jeg hjem og tar en prat med Morten, sier hun bestemt.
– Etterpå ringer jeg Ove. Jeg vet han kommer til å bli glad! Å starte et nytt kapitel i livet, er utvilsomt til det beste for alle parter!
PS: To måneder senere skriver Kathrine: «Ove og jeg er så lykkelige! Tuva også. Og Morten fant en ny!»
Det må rett og slett kalles en lykkelig slutt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
