DE BLÅ SIDENE
Vi skal skilles. Men nå har det skjedd noe som kan forandre alt
Det er gått 11 måneder siden Alexander og jeg tok ut separasjon og flyttet fra hverandre. Skilsmissen nærmer seg.
Det ligger i kortene at vi skal søke om skilsmisse, og senest i går minnet datteren min Therese meg om at det ikke er lenge til. Ingen vet at vi har hatt jevnlig kontakt i det siste halvåret. Bare jeg tenker på det, så knyter det seg i magen min, fordi jeg føler at jeg lurer alle rundt meg.
Før Alexander og jeg ble separert, hadde vi det vanskelig i vårt fem år lange ekteskap. Det var noen sider i Alexander som provoserte meg og som fikk meg til å reagere. Det var opphav til en rekke konflikter og krangler.
Én ting var at han handlet for mye og at han brukte opp en god slump av våre felles, oppsparte midler til å kjøpe en seg en dyr klokke. Selv mente han at den var en veldig god investering, men da jeg oppdaget det ble jeg forbannet, og han fikk heldigvis solgt den igjen.
En annen ting var de stadige løgnene jeg tok ham i. Han kunne si helt motstridende ting til meg fra den ene dagen til den andre, og det gjorde at jeg stoppet opp og undret meg over hva dette handlet om. Jeg ble forvirret og sint.
Selv forsvarte han seg med at jeg sikkert hadde misforstått. Da jeg begynte å skrive ned alle eksemplene, i tillegg til at jeg tok det opp med en gang en ny motstridende historie dukket opp, var han meg svar skyldig.
Han kunne ikke fortelle hvorfor han gjorde det, og det virket ikke som han hadde innsikt i det selv heller.
Upassende oppførsel
I selskaper har jeg opplevd at han har flørtet med andre damer og har skapt noen ubehagelige situasjoner som har endt med at vi har gått hjem lenge før de andre. Da har han drukket, og hver gang sier han at han ikke husker noe av det jeg forteller ham dagen etter.
Jeg oppdaget også at han hadde mye kontakt med en kvinnelig kollega, og ved par anledninger dro han hjem til henne for å hjelpe til med praktiske ting som å skifte dekk og skifte pakning på en kran.
Dette bagatelliserte han da jeg sa at jeg ikke syntes det var greit. Han var fast bestemt på at det ikke var noe mellom dem, men jeg sa at det ga meg en dårlig følelse å vite at min egen mann dro hjem til enslige kvinnelige kolleger som trengte hjelp av en handyman.
Vi har hatt en rekke slike utfordringer. Til slutt gjorde summen av alt at jeg stoppet opp og sa at jeg ikke orket mer.
Fordi jeg har vært såpass frustrert og har trengt andres meninger og synspunkter på alle disse hendelsene, har jeg snakket med mine nærmeste venninner og med min datter Therese om alt dette.
De har oppfordret meg til å gå fra ham og har påpekt at jeg fortjener noe bedre.
Les også (+) Jeg har en dødsdom skrevet i pannen, er syltynn og syk av smerter. Likevel fridde han
Flyttet ut
Uten å fortelle ham om det, tok jeg kontakt med banken for å finne ut hvor mye penger jeg kunne låne på egen hånd, hvis jeg ville kjøpe meg en egen leilighet og flytte ut.
Jeg fikk lånetilsagn, og først da jeg hadde funnet en leilighet som jeg både ønsket meg og som jeg hadde råd til, fortalte jeg ham at jeg ville flytte. Da gråt han og håpet at det skulle ordne seg igjen.
Jeg ga ham et lite håp om forsoning. Jeg sa at han måtte jobbe med alle disse negative personlighetstrekkene sine hos en psykolog og finne ut av hva det egentlig handlet om.
Deretter gjorde jeg det enklere for ham, ved at jeg skrev ned i detalj alle episodene jeg kunne komme på, og jeg ba ham ta med seg denne listen til terapeuten sin. Innerst inne trodde jeg ikke at han kom til å finne seg noen psykolog og gjøre alvor ut av det.
De første tre månedene etter at jeg hadde flyttet ut, hadde vi ikke kontakt i det hele tatt.
Jeg forberedte meg på at ekteskapet vårt var over for alltid og brukte tid på å skape mitt eget liv.
Så kom den første tekstmeldingen en sen kveld, hvor han skrev at han tenkte på meg og at han ønsket meg en god natt. Et sted inni meg kjente jeg at jeg ble glad. For Alexander hadde mange gode sider som jeg satte pris på, og det var disse positive sidene jeg husket best den kvelden jeg fikk meldingen.
Jeg svarte ham, og slik begynte vi å utveksle slike uskyldige kveldsmeldinger.
Etter noen uker spurte han om han kunne ringe meg en kveld det passet, og jeg sa ja. Jeg var nysgjerrig på hvordan han hadde det og hva han tenkte.
Det var da han fortalte at han hadde gått i terapi hos en privatpraktiserende terapeut. Han begynte å forstå sine egne mekanismer som førte til at han både fikk seg til å si og handle motstridende, samt være flørtende med andre kvinner i mitt nærvær.
Han fortalte meg hva han og terapeuten hadde snakket om, og jeg hørte at han hadde tilegnet seg en helt ny innsikt. Han syntes til og med at det var spennende å bli kjent med seg selv på denne måten.
Mye av hans adferd handlet om oppveksten hans, noe som ikke overrasket meg.
Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet
Hva vil andre tenke?
Det som har vært vanskelig etter at vi gjenopptok kontakten, er alt jeg tidligere har fortalt til mine venninner, til foreldrene mine og til datteren min.
De vet at det ble vanskelig i ekteskapet vårt nettopp fordi Alexander ikke behandlet meg med den respekten som jeg mente at jeg fortjente.
Men nå opplever jeg ham som helt annerledes. I disse månedene hvor vi har snakket mye sammen, og han har kommet hjem til meg på sene kvelder, har vi faktisk hatt det veldig fint sammen.
Han går fortsatt i terapi, og det gir oss mye å snakke om. Nå opplever jeg at han møter meg på en helt ny måte enn tidligere. Han er mer ydmyk og har bedt meg om å si ifra hvis jeg opplever noe jeg reagerer på.
Nå tenker jeg at ekteskapet vårt kanskje likevel har sjanse. Jeg er tydelig på at jeg ikke vet hva det blir til riktig ennå, fordi vi møtes på den måten vi gjør, langt unna hverdagslivet og andre mennesker.
Jeg aner ikke om dette er den virkelige og nye Alexander, eller om jeg lar meg blende av at han har tatt på seg ansvaret for at forholdet vårt havarerte i første omgang.
Jeg er spent på hvor vi ender, men jeg vet godt hva Alexander vil. Og innerst inne tror jeg at det er riktig å gi oss som par en ny sjanse.
Jeg må bare forklare omverdenen hva som har skjedd i disse månedene, og be også dem innstendig om å glemme alt jeg har sagt og ta imot ham med åpne armer. Ellers vil det bli vanskelig å tenke seg at ekteskapet vårt skal kunne fungere i en ny utgave.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier
