SAMTALE I NATTEN
Mannen min og jeg har en mørk hemmelighet
– Jeg har oppdaget en ny side ved meg selv, forteller hun, – Den slår også an hos mannen min.
Om du hadde møtt henne, hadde du neppe trodd hun bar på den hemmeligheten hun ønsker å fortelle om. Sara er ved første øyekast prototypen på den forsiktige, beskjedne jenta.
– Jeg leser gjerne om andre menneskers hemmeligheter, betror hun sjenert og ser ned i bordplaten.
– Jeg elsker å titte inn i andres liv, se hva som skjuler seg bak fasaden. Ville noen for eksempel tro at «en grå mus» som meg hadde noe å skjule? spør hun.
For henne er fortellingene fra virkeligheten bekreftelser på at hun ikke er alene om å romme mer enn øyet klarer å fange opp.
– Jeg har aldri lest en historie som ligner min, påpeker hun.
De gråblå øynene har et nesten bedende uttrykk, men underveis i praten forandrer blikket seg. Fordypet i sin egen historie blir hun røffere, spissere i tonefallet og mer utfordrende av vesen.
Mens hun lener seg tilbake i stolen, gjør jeg det motsatte, spent på hva som følger.
– På innsiden er jeg en dominant person, røper hun.
– Hva mener du?
Det dukker opp et overlegent smil i det runde ansiktet.
– La oss ta dette i mitt tempo!
Den usikre jenta er brått borte.
Det sorte fåret
Før hun tar ordet videre, skal du få høre om oppveksten hennes. En rød tråd.
– Foreldrene og besteforeldrene mine var sterkt religiøse. Vi tilhørte det jeg vil kalle en sekt. Vi ble mange etter hvert. Prevensjon var ikke tillatt. Det var også altfor mange regler å følge. Det mestret jeg ikke! Derfor ble jeg familiens «sorte får».
– Hva gjorde du galt?
– Jeg var ikke lydig nok! Som den eldste av barna, var det blant annet min oppgave å passe på de yngre. Vi ble undervist hjemme. Det ble også min oppgave å lære bort hva jeg kunne. Da jeg ble tenåring vokste behovet for å komme seg vekk. Jeg ville kle meg som andre, gå på skole og også feste.
– Hvordan visste du hvordan andre hadde det?
– Godt poeng! Vi hadde hverken radio eller TV, aviser eller ukeblader, da samtlige var stemplet som «synd». Jeg snek meg derimot bort til nabogården av og til. Der ble jeg servert god mat og fikk leke med datteren på min alder. Vi ble aldri nære venner, men takket være dem forsto jeg at det fantes andre måter å leve enn vår.
– Var det en velsignelse å få vite det?
Hun ler av formuleringen.
– Vel, det utfordret meg til å ta en beslutning og senere et oppgjør med familien min.
– Prøvde du å få tillatelse til å gå på vanlig skole og leke med andre?
– Ja, selv om jeg visste at det ikke ville bli godtatt. Da de fikk kjennskap til tankene mine, voktet både store og små meg som en hauk.
Siden har hun holdt det meste for seg selv.
– Jeg følte meg aldri elsket av mine foresatte. Mitt barndomshjem var som et fengsel.
Les også (+): – Jeg har vært «den andre kvinnen» i 20 år. Hans kone vet ingenting
Hemmeligheten
Hun vil ikke gå nærmere inn på å fortelle om det hun kaller «sekten».
– Jeg har valgt å respektere deres valg, slik jeg håpet de ville respektere mitt. 16 år ung ble min løsning å flykte. Da lot de meg være. For dem var jeg sikkert å anse som død.
Siden har hun vært på utsiden uten kontakt.
– Jeg flyttet inn hos en eldre mann, en jeg hadde møtt på en bygdefest. Året etter ble jeg gravid med ham, men aborterte og fikk vite at jeg aldri mer kunne få barn.
Det fortelles uten å vise følelser.
– Etter det skjedde, startet mitt «nye liv», hemmeligheten.
Hun har holdt seg til samme mann. En hun beskriver som «hverken snill eller slem – snarere tafatt».
– Ingen av oss har noen gang drømt om noe mer enn «å komme overens». Et tak over hodet, fast inntekt på den lokale fabrikken og mat på bordet.
Å få en ny dimensjon i forholdet sier hun ga uventet glede og spenning.
– Når jeg ble sint, fikk alltid Kjell (59) et fåret uttrykk. Jeg begynte å befale ham til ditt og datt, knyttet nevene, bannet og skrek, og merket at han ble tent av det. Det ga meg en indre kraft som var helt rå!
For begge var det nytt.
– Det ble litt sånn «Fifty Shades of Grey», forklarer hun, – og derfor kaller jeg det «en mørk» hemmelighet. Det er litt på kanten for de fleste vil jeg tro.
Derfor mener hun det er bedre å referere til filmen enn å nevne detaljer fra deres liv.
– Har du sett filmen? Det er sånn vi har det, sier hun.
– Kan du forsvare det?
– Han liker det jo, kontrer hun kjapt.
– Til felles glede hundser jeg mannen min. Ja, det er forskrudd, men han nyter det. Den rampete hemmeligheten vår gir ham spenning og gjør ham også mer spennende i mine øyne.
– Hva gir det deg å være den dominante?
– Styrke og makt! Aldri mer skal noen få bestemme over meg!
Les også (+) Arven skulle fordeles, men jeg visste ingenting om testamentet før advokaten leste det opp
Limet i forholdet
Hun sier det handler om mer enn det seksuelle for henne.
– Som barn led jeg under å bli dominert. Etter min mening handlet det aldri om Guds vilje. Mine foresatte underkuet andre for å utøve sin egen vilje.
– Hva tenker du om at du nå er den dominante?
Hun blir taus, synker litt sammen og ser ut til å gruble.
– Den store forskjellen er at mannen min ønsker dette. I motsetning til meg som barn.
– Kunne du ha delt hemmeligheten deres?
Sara trenger ikke betenkningstid.
– Aldri i verden! Kompisene på jobben ville ha mobbet livet av oss!
– Betyr det at du skammer deg?
– Det er bare slik at denne hemmeligheten trives best i mørket, svarer hun.
– Åpenhet ville trolig ha minsket spenningen.
Hun sier begge nyter «å føle seg uskikkelige».
– Vår mørke hemmelighet har gitt ekteskapet et løft. Den er limet i forholdet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 27/04 2023, og sist oppdatert 28/04 2023.
