DE BLÅ SIDENE
Da vi skulle møte min sønns nye kjæreste, fikk vi sjokk
Jeg ble så glad på vegne av sønnen min på 22 da han kom hjem og fortalte at han hadde møtt kvinnen i sitt liv. Da vi skulle få møte henne, fikk vi sjokk.
Vi har en sønn som heter Jon. Da han gikk siste året på videregående, var jeg overbevist om at han, og mange av guttene i klassen, var hemmelig forelsket i norsklæreren, Lise. Jeg overhørte at de snakket om henne inne på rommet hans.
Da jeg traff henne på vitnemålsutdelingen ved skoleårets slutt, skjønte jeg det godt. Lise var svært vakker, med langt, mørkt hår, slank kropp og et sjarmerende smil.
Hun tok seg også tid til å fortelle meg hvilken flink og kjekk sønn jeg hadde, og at hun ville savne å ha ham i klassen.
Jeg syntes det var hyggelig sagt og tenkte ikke noe mer over det. Jeg trodde vi aldri skulle treffes igjen.
Møtt en kvinne
Fem år senere hadde Jon flyttet hjemmefra. Han levde det søte ungdomsliv, og hadde flere forskjellige kjærester, men presenterte dem aldri for oss.
En ettermiddag kom han uventet en tur innom. Han ville bare hente russeluen sin som lå på loftet. Han skulle nemlig på femårs gjenforeningsfest med klassen fra videregående. Jeg ønsket ham god fornøyelse, og han gikk glad ut av døren.
Noen måneder senere virket Jon enda gladere. Det var en søndag, og han hadde kommet hjem på middag. Mens vi satt og spiste, ble han plutselig taus og litt urolig.
Så tok han mot til seg og sa at han hadde møtt en kvinne. Hun var fantastisk, og han sa at han virkelig trodde at han elsket henne. Hun het Lise, og han trodde vi ville forstå når vi møtte henne.
Les også (+): Jeg så eksmannen med ny, blond dame og holdt på å forgå av sjalusi
Fikk sjokk
Jeg ble så glad på hans vegne. Det var hyggelig at Jon endelig ville at vi skulle møte en kjæreste. Vi avtalte at de skulle komme til oss på lunsj neste søndag.
Jeg spurte hva hun drev med, og Jon svarte at hun var lærer. Til slutt sa han at vi faktisk hadde møtt henne.
Det var nemlig Lise, norsklæreren hans fra videregående.
Det glapp et «men» ut av meg. Mannen min, Jakob, ristet på hodet. Jon stirret sint på meg og spurte «men hva?»
Jeg sa at jeg bare var forbauset. For var ikke Lise mye eldre enn ham? Jon sa at hun var 12 år eldre, men hva så? Det betydde da ikke noe.
Jo, det gjør det, skrek det inni meg. Men jeg holdt det for meg selv.
Da Jon hadde gått, snakket Jakob og jeg om det. Vi kunne ikke forstå hva en 34 år gammel kvinne ville med en 22 år gammel gutt. Riktig nok var sønnen vår ganske kjekk, men allikevel.
Jakob var ganske avslappet til det, men jeg var opprørt. Jon var så ung, han skulle leve ut ungdommen sin, ikke bindes i et varig forhold allerede nå. Tenk om Lise ville ha barn.
Burde leve ut ungdomslivet
Det var ikke vennlige tanker som virret rundt i hodet mitt en uke senere. Da Jon og Lise kom, ba jeg dem inn med et smil jeg håpet ikke virket alt for uekte.
Men det ble faktisk en hyggeligere lunsj enn jeg hadde fryktet. Lise var virkelig søt og hyggelig. Hun var svært åpen og interessert, og hun var tydelig glad i Jon.
Da de hadde gått, sa Jakob at det gikk da riktig bra? Jeg nikket litt fraværende, for jeg hadde fortsatt problemer med den store aldersforskjellen.
Det begynte å bli lenger mellom Jons besøk hjemme. Og når han først kom, hadde han ikke lenger med seg skittentøy, slik han pleide.
Jeg spurte om Lise vasket tøyet for ham. Da lo han litt fjollete og fortalte at Lise hadde sagt at hun ikke kunne være sammen med en gutt som ikke klarte å vaske sine egne klær.
Dette burde jo ha gitt Lise en stjerne i boka. I stedet følte jeg at hun tvang Jon til å oppføre seg som om han var eldre enn han egentlig var. Den tanken kom tilbake mange ganger senere også.
Jeg sa til Jakob gang på gang at Jon burde leve ut ungdomslivet sitt. Hver gang svarte han at jeg var tullete som klaget over at sønnen vår var blitt så voksen og fornuftig.
Forlovet
Så ringte Jon en dag og spurte om Lise og han kunne komme på middag. Selvfølgelig kunne de det. Det var alltid lett å snakke med Lise. Litt for lett, syntes jeg. For det var underlig å ha en svigerdatter som bare var 14 år yngre enn meg.
Under desserten sa Jon at de hadde noe de gjerne ville fortelle oss. Så sa han gledestrålende at de skulle gifte seg. Jakob var raskt på pletten med å gratulere og utbringe en skål.
Lise registrerte åpenbart at jeg nølte. Hun vendte seg mot meg og forklarte at det var Jon som hadde fridd til henne.
Hun hadde først svart nei, for hun mente at han var litt for ung til å gifte seg.
Men så hadde hun bestemt seg for å gi blaffen i det. Hun elsket jo Jon som hun aldri hadde elsket noen før. Så hvorfor skulle hun ikke gifte seg med ham?
Spørsmålet ble hengende i luften. Jeg slet med å finne et ansiktsuttrykk som kunne passe. Hvorfor skulle de ha slikt hastverk? Kunne de ikke bare prøve seg litt frem, siden forholdet var så ubalansert?
Jon insisterte på at han ville gifte seg. Han ville at hele verden skulle vite at dette forholdet skulle vare til evig tid. Jeg skyndte meg å stille noen praktiske spørsmål om bryllupet for å skjule hva jeg egentlig tenkte.
Les også (+): Pappa giftet seg med en mye yngre dame. Sannheten ble avslørt da arven vår skulle fordeles
Fokuserer på det gode
Litt senere ryddet vi av bordet, og Lise ble med meg inn på kjøkkenet. Da vi var alene, spurte hun nøkternt om jeg syntes hun var for gammel for Jon. Plutselig klarte jeg ikke å holde masken lenger og spurte hva hun ville med en sånn unggutt.
Lise var stille en stund. Så begynte hun på en lengre historie om at Jon var det mest gjennomtenkte og omtenksomme mennesket hun noensinne hadde møtt. Hun fortalte at de ikke skjenket aldersforskjellen en eneste tanke, men opplevde at alle andre var svært opptatt av den.
Hun avsluttet med å si at hun ikke kom til å forsvinne, så jeg kunne like godt venne meg til det.
Lises sikkerhet slo meg som en hammer. Hun kom faktisk ikke til å bli borte. Hvis jeg kjempet imot henne, kom jeg til å miste sønnen min.
Siden den dagen har vi aldri snakket om aldersforskjellen igjen. Jeg har gjort som Lise sa, jeg har vennet meg til tingene som de er.
Nå fokuserer jeg bare på det gode. Og det er det heldigvis mye av. Jon vokser som menneske dag for dag. Han stråler og tar ansvar.
Lise gjør ham godt, det må jeg innrømme. De elsker virkelig hverandre. Det så jeg tydelig da de ga hverandre sitt ja i kirken, og det ser jeg i hverdagen.
Jeg vil fokusere på dette fremover. Alder betyr noe, men det betyr ikke alt. Alle svigermødre kan sikkert finne feil hos sine svigerdøtre.
Jeg har slått meg til ro med at det eneste som er galt med min svigerdatter, er et tall. Alt annet er rett og slett helt perfekt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
