Leserne forteller
Min nye bonusdatter (15) ville ikke ha noe med meg å gjøre. Etter to år med taushet, skjedde det noe
I to år levde jeg med vår spesielle situasjon. Plutselig en dag ringte det på døren og hun sto på trappen vår. Det ble vendepunktet.
Gjennom hele mitt voksne liv har jeg vært en person som har kommunisert bra med barn. Da jeg som voksen og fraskilt møtte Nils, hadde jeg en god dialog med mine egne døtre.
De var i tenårene, og derfor både forventet og regnet jeg med at de ville bli glade på mine vegne da jeg møtte ny, stor kjærlighet.
Han var far til en jente som også var i tenårene, og da vi forsto at det var alvor mellom oss, bare gikk jeg ut fra at vi i nær fremtid ville introdusere hverandres barn for hverandre.
Først hilste han på mine, og det gikk veldig bra. Det var gjensidig begeistring. Mine jenter spurte ham med interesse om hans datter, og han svarte. Vi fikk høre at hun var morsom, herlig, sporty og sto ham veldig nær, og vi gledet oss til å få hilse på henne.
Da han sa at hun ikke var klar for å møte oss, tenkte jeg i begynnelsen at det ikke var så rart. Hun syntes sikkert det var leit at foreldrene ble skilt og måtte venne seg til den nye situasjonen, resonnerte jeg.
Vi var kjærester i ett år og så flyttet vi sammen. Da vi gjorde det, tok jeg det for gitt at datteren hans ville komme til oss, og at vi endelig skulle få bli kjent med hverandre.
Det som skjedde, var at hun ikke ville være hos oss hvis jeg også var i hjemmet vårt. Jeg så at dette plaget Nils og sa at jeg kunne dra til foreldrene mine i hans helger, men det mente han ble for spesielt, så det endte med at han dro på hytta til sine foreldre med datteren i stedet, eller, til min skepsis, var hos henne og moren i deres hjem.
Det ble etter hvert en absurd situasjon. Den 15-årige jenta hadde aldri møtt meg, kjente meg ikke og ville likevel ikke ha noe med meg å gjøre. Både venner og familie reagerte når jeg fortalte hvordan det var.
Nils og jeg hadde utallige diskusjoner rundt hvordan vi skulle håndtere at hun var så bestemt på ikke å møte meg. Mest av alt hadde jeg lyst til å få ham til å kreve av henne at hun forholdt seg til meg, men heldigvis gjorde jeg det ikke.
I stedet bestemte jeg meg for å finne meg i det og ikke gjøre noe nummer ut av det. Med andre ord «svelget jeg kameler» ukentlig, og det var tøft å stå i.
Broket vei
I to år levde vi i vår spesielle situasjon; han dro bort for å være sammen med datteren, eller jeg dro på «ferie» og lot dem være alene i vårt hjem.
Hver gang det var slik, lagde jeg god mat til dem, for å vise henne at jeg ville at de to skulle kose seg.
Tålmodighet viste seg å være nøkkelen. Plutselig en dag ringte det på døren og hun sto på trappen vår.
«Kan jeg få snakke med pappa?» spurte hun.
Jeg sa at hun selvfølgelig kunne det og ba henne om å komme inn, og så tok jeg jakken min og sa: «Hvis dere vil være alene, kan jeg gå meg en tur.»
Jeg så at det gjorde henne usikker. «Du trenger ikke det», nærmest hvisket hun.
Så jeg ble. Jeg lagde te og satte frem kake til far og datter og lot henne være den som tok initiativ til prat. Da hun gikk, forsto jeg at det hadde vært et kvantesprang for henne, og både Nils og jeg var så glade og lettet at vi lo høyt.
Siden da har vi gått små skritt fremover og er blitt bedre kjent. Jeg merker at bonusdatteren min er i ferd med å begynne å like meg, og det føles veldig godt – som en lettelse. Når jeg deler historien vår, er det for å vise at det ofte lønner seg å gå varsomt frem.
I helgen som kommer skal våre jenter møtes for første gang, og jeg er veldig spent på hvordan det skal gå, men magefølelsen min sier at de kommer til å bli venner.
Det har vært en broket vei og har tatt lang tid å samle alle, men endelig tror jeg at vi kommer i mål.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
