leserne forteller
Jeg hørte kjæresten snakke med moren sin og trodde nesten ikke mine egne ører
Eivind var veldig avhengig av moren sin, og hun dominerte ham fullstendig.
Eivind og jeg hadde vært sammen i nesten ett år før jeg fikk anledning til å treffe foreldrene hans. Han bodde på hybel i byen min, bare 10 mil unna hjemstedet sitt, likevel hadde det aldri passet at jeg ble med ham hjem. Til slutt spurte jeg om han i det hele tatt hadde fortalt moren og faren om meg.
– Jo, de vet da om deg, svarte Eivind svevende.
– Har de ikke lyst til å treffe meg, da? spurte jeg.
Han dro på det. – Jeg vil ikke la det komme for brått på mamma, sa han omsider.
– Du skjønner, jeg er liksom smågutten hennes fremdeles, hun fikk jo aldri flere barn. Hun elsker å skjemme meg bort de helgene jeg er hjemme.
Og hjemme, det var han nesten hver eneste helg!
– Hun ble så vanvittig skuffet den helgen du og jeg dro på hyttetur med Lise og Anders, sa han en torsdag jeg ba ham tynt om å være sammen med meg i helgen.
– Mamma gråt sårt helgen etter, da jeg endelig kom hjem. Hun hadde lengtet i 14 dager. Jeg kan ikke skuffe mamma sånn igjen, prøvde han å forklare.
Jeg syntes ikke denne forklaringen holdt i det hele tatt, noe jeg sa tydelig ifra om. Likevel reiste Eivind hjem den helgen.
Mellom helgeturene ringte Eivind til moren sin hver dag. Jeg overhørte disse samtalene noen ganger, og trodde nesten ikke det jeg hørte. Hvis jeg ikke hadde visst det var moren han snakket med, ville jeg trodd det var en elskerinne han hadde på si. Så intimt lød det.
Det var så mye suss og klem før han la på røret at jeg nesten ble kvalm.
Det virket som om han fortalte moren sin alt, bortsett fra om meg. Det var ikke den ting han ikke diskuterte med henne. Og han kunne ikke ta en eneste avgjørelse her i livet uten å ha konferert med mamma først.
Jeg kunne ha forstått at Eivind tok så mye hensyn til moren hvis hun hadde vært enslig eller enke.
Den aller første tiden vi var sammen, trodde jeg faktisk at faren var død, siden Eivind aldri snakket om ham. Men nei da, begge foreldrene levde. De hadde bare så vidt fylt 50, og begge var friske og i full jobb.
– Er du flau over meg siden du aldri tar meg med hjem? spurte jeg skuffet og sint en fredag jeg satt på hybelen hans, mens han pakket bagen for å reise hjem.
– Selvfølgelig ikke, sa han.
Les også (+) Jeg fikk barn med eksen til venninnen min. Så kom hun på besøk
Mamma er sjalu
– Men du skjønner, mamma er litt sjalu. Jeg tok med et par jenter hjem da jeg var 17–18 år, og det var fullstendig mislykket. Jeg har aldri tatt sjansen på å prøve det igjen siden, for jeg synes ikke det er nødvendig å starte noe bråk med mamma. Dessuten, jeg var ikke så veldig interessert i disse jentene heller.
– Nei vel, sa jeg såret. – Det er vel likedan med meg, da.
– Mari, da, sa han. – Du vet jo at det er annerledes med deg. Du er den første jenta jeg har vært virkelig glad i. Jeg vil ta deg med hjem snart, men jeg må la mamma få venne seg til tanken først. Jeg vil ikke ødelegge alt med å la det komme for brått på henne.
Jeg må si jeg stusset over dette. Eivind var 23 år, en voksen og fornuftig gutt. Jeg hadde jo hørt om menn som har problemer med å forlate moren sin, og om overbeskyttende mødre som aldri klarer å slippe taket i sine elskede sønner.
Jeg hadde lest og hørt om slike mor-sønn-forhold, men hadde alltid tenkt at så ille kunne det da ikke være. Slik prøvde jeg i alle fall å tenke den fredagen jeg endelig hadde fått «audiens», og vi var på vei til Eivinds hjemsted med bussen.
Foreldrene møtte oss på trappen da vi kom. Erna, moren til Eivind, kastet seg rundt halsen hans før hun verdiget meg et blikk.
– Å, gutten min, jeg har savnet deg en hel uke, sutret hun tilgjort.
Eivinds far, Sigurd, så litt beskjemmet på meg. Så prøvde han å le det bort:
– Det er nok en ny kvinne i Eivinds liv nå, Erna, sa han. – Velkommen skal du være, Mari, sa han og ga meg hånden.
Jeg skal ikke påstå at jeg koste meg ved kaffebordet, men jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre mitt beste for at helgen skulle bli hyggelig. Jeg elsket virkelig Eivind.
Erna ville re opp til meg på en madrass på gulvet i Sigurds hjemmekontor, siden de ikke hadde gjesteværelse. Jeg kikket bort på Eivind, men han smilte bare unnskyldende
tilbake.
– Men Erna, da, sa Sigurd. – Vi er da ikke så pripne. Eivinds seng er bred nok for begge to!
Hun ble paff og prøvde å le det bort, men jeg så at blikket var svart da hun sa god natt.
Lørdagen skulle vi ned til sentrum og handle alle fire. Eivind satte seg i baksetet sammen med moren, så jeg måtte sitte foran hos Sigurd. Mens vi kjørte, satt mor og sønn og holdt hverandre i hendene mens de pratet og lo.
Foreldrene skulle spandere noen nye klær på Eivind. Vanligvis var det jeg som hjalp Eivind med å velge ut klær, men under handlerunden fikk jeg ikke sagt et ord om hva jeg syntes.
Erna bestemte alt. I en av butikkene fulgte hun til og med inn i prøverommet for å hjelpe til.
Stemningen under middagen var like trykket som den hadde vært kvelden før, selv om Sigurd gjorde sitt beste for å få meg med i samtalen. Etter middag tok Eivind og moren oppvasken. Jeg tilbød meg å hjelpe til, men hun bare viftet meg vekk.
Så jeg satt i stuen og snakket med Sigurd og følte mer og mer at jeg ikke kunne leve livet mitt sammen med en mann som knapt kunne ta et skritt på egen hånd uten å måtte spørre moren om lov.
Resten av helgen merket jeg at mye av samhørigheten mellom Eivind og meg var borte, og jeg begynte å distansere meg fra ham.
Jeg følte meg hverken sterk eller moden nok til å ta opp kampen med den dominerende kvinnen som skulle eie sønnen med hud og hår.
Les også (+): Han ville betale med sex
Jeg nektet å være hans nummer to
I tiden etter besøket prøvde jeg flere ganger å snakke med Eivind om hans forhold til moren. Hver gang gikk han i forsvar og ville ikke høre et negativt ord om henne.
Jeg følte meg slem og masete hver gang jeg forsøkte å snakke om det, men mente at vi måtte rydde opp i «trekantforholdet» og ikke bare late som om morens dominans og Eivinds underdanighet var normal.
Det plaget Eivind at vi var uenige, men han nektet å se på forholdet til moren som noe problem. Etter hvert var jeg mer sint og irritert enn fri og glad når vi var sammen.
Eivind og jeg fortsatte å treffes, men jeg ble stadig mer i tvil om det var dette jeg ville. Og etter helg nummer to hjemme hos foreldrene hans hadde jeg fått nok og ga ham et valg.
Enten måtte han få et mer normalt forhold til moren sin, eller så ville jeg gjøre det slutt. Han valgte moren.
Det er flott når voksne barn har et nært og godt forhold til foreldrene sine, men når den kontakten går på bekostning av alt annet, blir det galt.
Foreldrene må kunne slippe taket, og barna må klare å gå sin egen vei.
Det er flere måneder siden det ble slutt mellom Eivind og meg, men jeg vet at han ikke har funnet seg en annen jente. Og ærlig talt tror jeg han vil få problemer med å finne en så sterk jente at hun klarer å forandre det unormalt tette forholdet han har til sin mor.
Jeg forstår ikke kvinner som Erna. Hvis jeg en gang får barn og de blir voksne, så tror jeg at jeg ville glede meg til å bli bestemor. Men slik er tydeligvis ikke Erna. Hun vil nok aldri elske noe annet barn enn lillegutten sin!
Jeg er redd for at Eivind kommer til å bli en einstøing som aldri får noe normalt familieliv. Erna vil sikkert skremme bort enhver kvinne som kommer i hans vei.
Og ærlig talt er jeg glad jeg slapp unna!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
