De blå sidene
Julegavene lå klare. Så kom mannen min hjem og sa noe som ga meg sjokk
Bare et par uker før jul raste alt.
Jeg pratet om julen med datteren min Lisa i dag. Hun skal feire sin første jul hos sine svigerforeldre og er spent på hvordan det vil bli.
Så kom vi inn på den forferdelige julen vi alle opplevde for fem år siden.
Akkurat den julen skulle begge barna våre feire jul utenlands, og mannen min Bjørn og jeg hadde planlagt en stille og rolig feiring hjemme.
Det var noen få uker igjen til jul. Mannen min kom hjem og sa noe som ga meg sjokk.
Han ville skilles.
Alle gavene lå klare, og jeg skulle overraske ham med en hyttetur på fjellet i romjulen.
Den avlyste jeg med en gang. Alt falt i grus. Jeg forsto ingenting. I min verden hadde vi et slitesterkt og godt ekteskap, men den opplevelsen delte tydeligvis ikke Bjørn med meg.
Jeg stirret på ham med vantro og ba ham om å gjenta det han nettopp hadde sagt, at han ville skilles og at han virkelig mente det. Etter mer enn 20 års ekteskap var alt over.
Den julen ble den tøffeste jeg noensinne har opplevd. Jeg insisterte på at vi ikke skulle fortelle det til barna våre, slik at de kunne feire sin jul som planlagt. Jeg ønsket ikke at noen i familien vår skulle få vite det før etter høytiden, og Bjørn var enig.
Han hadde allerede skaffet seg et nytt bosted, så han flyttet umiddelbart ut.
Jeg kan ikke forklare hvor sint, såret og skuffet jeg var. Det var umulig for meg å dra på jobb, så jeg ble sykemeldt i noen uker. Jeg gråt hele tiden, og jeg sendte stadig meldinger til Bjørn hvor jeg ba om en forklaring. Hvorfor? Hva hadde skjedd?
Jeg mistenkte ham for at han hadde en annen, men det benektet han.
Han sa kort og greit at han ikke var glad i meg på den rette måten lenger, og at han hadde vært gjennom en lang prosess med seg selv i forkant av bruddet.
Les også (+): Jeg gledet meg til det som skulle skje, men mannen min ville ikke snakke om det
Hatet jul
Den julen hatet jeg alt som het jul. Jeg holdt meg stort sett innendørs, og jeg handlet inn mat sent på kvelden. Jeg innviet et par venninner i det som skjedde, og de kom stadig innom eller ringte meg. Ellers bare sov og gråt jeg.
Julen, som jeg alltid har vært så glad i, kom og gikk, uten at jeg deltok i den. Jeg anstrengte meg hver gang noen ringte meg for å ønske meg en god jul, for jeg var nødt til å late som ingenting.
Ingen skulle føle et ansvar for meg fordi Bjørn hadde forlatt meg. Hele livet mitt var over, det var slik jeg følte det.
Jeg kunne ikke tro at jeg noen gang kom til å komme meg igjennom denne skilsmissen, og ikke minst følte jeg på en dyptgripende skam over å bli forlatt.
På nyåret fikk alle vite det, og det ble også vanskelig. Barna gråt, og de trøstet meg. Foreldrene mine bedyret sin skuffelse over Bjørn, og jeg fikk mye støtte. Venninnene mine prøvde å si til meg at det kom til å bli bedre etter hvert.
– Plutselig en dag har du funnet deg en ny mann og etablert deg i et nytt liv, sa en av venninnene mine optimistisk.
Jeg syntes hun var dum som kunne si noe sånt. Jeg kom da aldri til å bli lykkelig igjen og aller minst møte en ny mann. Bare tanken gjorde meg kvalm. Dessuten, jeg var midtveis i livet, så hvem ville vel ha meg.
Det tok sin tid før jeg klarte å samle meg og se fremover. Jeg kjente stadig på bitterheten overfor Bjørn, og da det kom frem at han hadde fått en ny kjæreste et halvt års tid senere, skjønte jeg at hun antageligvis hadde vært bak i kulissene hele tiden.
Huset vårt ble solgt, og jeg flyttet inn i en rekkehusleilighet. Med store barn og bare meg i huset føltes livet til tider tomt og meningsløst.
Men så skjedde det noe. Jeg dro motvillig på en sensommerfest og hadde plan om å dra derfra tidlig. Som bordkavaler fikk jeg en mann til bords, som fikk meg til å le.
Han vartet meg opp og var oppmerksom mot meg hele kvelden, og jeg følte meg faktisk litt lykkelig. Jeg ble der til langt på natt, og han og jeg snakket sammen hele tiden.
Slik kom Kåre inn i livet mitt. Han tok meg med storm. Han fikk meg til å åpne hjertet mitt igjen, og forelskelsen snek seg i meg. Jeg glemmer aldri at venninnen min sa at jeg nok plutselig ville møte en ny mann.
Jeg trodde ikke på det, trodde ikke at det kunne være mulig. Men det var akkurat det som skjedde. Jeg tenkte ikke lenger på Bjørn, for Kåre tok all plassen i hjertet mitt.
Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet
Kose oss i julen
Sammen med Kåre har jeg utviklet et nært og fint forhold. Denne julen reiser vi på hytta til foreldrene hans på fjellet og skal feire julen sammen med dem og barna våre. Jeg ser veldig frem til at vi skal tilbringe tid sammen, gå på skiturer og sitte foran bålpannen.
Sammen med Kåre opplever jeg julen på andre måter enn tidligere. Han liker variasjon, han liker hjemme-jul det ene året og julen på hytta det andre året.
Han har også foreslått at vi skal jobbe som frivillige en julaften. Han utvider horisonten min og er flink til å skape hyggelige rammer rundt oss.
Det kom en ny og bedre jul, selv om jeg mistet både mannen min, hjemmet mitt og flere av våre felles venner.
Det jeg ser i ettertid, er at livet er i bevegelse hele tiden, selv om det ikke føles sånn.
Lisa spurte meg rett ut om jeg har det bedre med Kåre enn jeg hadde det med faren hennes. Jeg svarte ærlig, at ja, det har jeg.
Mellom Kåre og meg er det en helt annen dynamikk. Og jeg gleder meg til å feire julen sammen med ham, foreldrene hans og barna våre.
Vi er i gang med forberedelsene, for det er mye vi skal ha med oss. Men som Kåre sa her forleden, at vi må huske at vi ikke skal stresse så mye, for det bare oss.
Vi, som nå er en storfamilie, som bare skal kose oss, slik man gjør i julen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
