Leserne forteller
Jeg vokste opp som enebarn. Så gjorde jeg en overraskende oppdagelse
Jeg visste ikke hvem min biologiske pappa var. I jakten på ham, fant jeg noe annet.
Gjennom livet har min mor vært åpen rundt hvordan jeg kom til verden. For nesten 30 år siden var hun i slutten av 30-årene, uten å ha funnet mannen hun ønsket seg barn med.
Da hun leste om sæddonasjon i et annet land, ble hun nysgjerrig og leste seg opp rundt temaet, og det endte med at hun selv benyttet seg av det og fikk meg.
Mamma er en ressurssterk dame, som allerede som ung valgte sin egen vei og ikke orket å ha det halvveis bra, og hun sier at det er årsaken til at de ulike forholdene hun hadde til menn i 20- og 30-årene, strandet.
Som hennes datter hadde jeg en flott barndom, og det skyldes ikke minst at hun før jeg ble født hadde avtalt hvem som skulle være mine mannlige rollemodeller; morfar og onkel Even.
Jeg manglet virkelig ingen ting, og da jeg som fireåring plutselig en dag spurte mamma om hvorfor jeg ikke hadde en pappa, sa hun det som det var.
Jeg husker selvfølgelig ikke i detalj hvordan hun forklarte det, men hun sa noe om å få noe fra en mann hun ikke kjente, for at hun skulle få meg.
Det var helt naturlig for meg å tenke på faren min som en fremmed. Da jeg begynte på skolen, visste jeg at det var sæd mamma hadde fått, og det ingen andre barn på min alder visste hva var, hadde jeg full kontroll på.
Kanskje arvet jeg mammas selvtillit og trygghet, eller mine nærmeste ga meg den, ikke vet jeg, men sannheten er at jeg levde godt med min tilblivelse, og jeg reagerte ikke hvis noen kommenterte at det var rart.
Jeg fikk også en pappa til slutt, da mamma endelig fant en mann hun hadde det virkelig fint med, og de giftet seg. Han hadde en datter fra før, som ble min venn, nesten som en søster. Alt var bra.
Les også (+): Da mamma fikk vite hvem svigermor er, ble hun helt hysterisk
Jeg ble nysgjerrig
Det var min nysgjerrighet som fikk meg til å gå inn på forum for donorbarn, og jeg så at det var noen som etterlyste andre med spesielle donornummer fra den fertilitetsklinikken jeg visste at mamma hadde brukt.
Jeg ba mamma om å få alle papirene mine og begynte detektivjakten.
I ettertid har jeg spurt meg selv om det var fordi jeg hadde et behov for å møte mitt kjødelige opphav – mannen som hadde bidratt til at jeg ble til, men jeg klarte ikke å lande helt på dette, for jeg bar ikke på savn av noe slag.
Ren nysgjerrighet gjorde at jeg etter lang tid fant to som hadde samme donorfar som meg.
Før jeg kom dit, var det en kronglete vei og mye byråkrati. Mamma syntes det var helt ok, hun sa at hun ville ha gjort det samme om hun var meg, og jeg lovet at jeg ikke skulle blande henne inn om jeg fant noen som jeg var i slekt med.
Les også (+): Ekteskapet var kjedelig og sexlivet dødt. Så fortalte mannen min hva han hadde gjort
En bror jeg ønsket meg
Jeg bestemte meg for å møte mine to halvsøsken, som var ganske lik meg selv i alder. Begge hørtes hyggelige ut over meldinger og chat-samtaler, men noe med den unge mannen, som var min bror, gjorde at jeg likte ham ekstra godt.
Jeg gledet meg veldig og var spent.
Det ble to vidt forskjellige møter. Da jeg møtte halvsøsteren min, følte jeg virkelig ingen ting, for hun var så totalt ulik meg på mange måter, både av utseende og i væremåte.
Praten gikk tregt, og da vi forlot hverandre, tenkte jeg at det ikke var naturlig å ha videre kontakt. Av høflighet svarte jeg på noen meldinger i månedene etterpå, men så rant kontakten bort i sanden.
Med broren min var det helt annerledes. Han og jeg så at vi lignet hverandre, og det føltes som om vi hadde kjent hverandre et helt liv.
Vi hadde de samme interessene, de samme talentene og samme måte å prate på. Plutselig fikk jeg den broren jeg hadde ønsket meg, og det føltes fantastisk.
Jeg deler historien min for å vise at gener noen ganger spiller en stor rolle, andre ganger ikke. Nå er jeg veldig glad for at jeg lette og fant, for resten av livet har jeg et søsken, som også er blitt min sjelevenn.
Vår biologiske far ønsker ikke å ha kontakt med oss, og det har vi respektert. Han var student og ga sæd for å tjene litt penger, og han ble lovet konfidensialitet. Jeg er uansett blitt så mye, mye rikere som menneske.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 10/01 2024.
