DE BLÅ SIDENE
Jeg vokste opp hos deg, men du klarte ikke å være mamma
Barndommen min var både vond og god. Men mest vond.
Jeg husker det som om det var i går, mamma. Det første slaget. Eller i hvert fall det første slaget jeg er i stand til å minnes.
Jeg fikk ikke sove, og du sto over meg og skrek og slo meg. Jeg var redd og ville til pappa, selv om det ikke var så hyggelig hos ham heller.
Han hadde et sinne utenom det vanlige, tålte lite og kjeftet mye på meg. Men han slo meg aldri slik som du, mamma.
Bortsett fra at du var sint når jeg ikke fikk sove, var du nesten alltid en god mor. Du skjemte meg bort etter alle kunstens regler, og jeg fikk nesten alt jeg pekte på.
Jeg var det eneste barnebarnet i familien så langt, så jeg fikk mye oppmerksomhet. Du var ikke den eneste som skjemte meg bort.
Mormor og bestefar passet meg ofte, og jeg var også en del hos farmoren min, når det var pappa som hadde meg.
Jeg var så glad i å kose med håret ditt, mamma. Dessverre ble det ofte knuter i håret når jeg holdt på slik, og da ble du sint. Du måtte vikle ut knutene, og jeg fikk en ørefik.
Det siste året i barnehagen begynte jeg selv å slå de andre barna i barnehagen. Jeg hadde vel blitt vant til slagene dine.
De ansatte kontaktet barnevernet, og du ble innkalt til møte. Du spilte dum og uskyldig og sa at du ikke skjønte hvor jeg tok det fra. Så saken ble henlagt.
Et annet minne: Jeg hadde mobbet nabogutten, og der ute, midt på lyse dagen, ga du meg en fik så jeg datt på knærne og skrubbet meg opp. En annen gang knipset du meg så hardt på leppa at jeg begynte å blø.
Les også (+): Jeg trodde vi var lykkelige sammen. Så ringte det på døren
Ble mobbet
På skolen ble jeg mobbet. Jeg var et sint og rastløst barn, og jeg hatet skolen. Til slutt ble barnevern og barne- og ungdomspsykiatrisk koblet inn. Men jeg var taus. Jeg nektet å tyste på deg, mamma. Hjemme var du nok en gang sint fordi jeg ikke fikk sove. Jeg lå i sengen din, det gjorde jeg nesten alltid.
Du slo meg, og så begynte du å gråte. Jeg gråt også. Det er et sterkt og tydelig minne.
Pappa ble ikke overrasket over at barnevernet ble koblet inn. Han sa at det bare hadde vært et spørsmål om tid.
Jeg måtte ofte innom psykiatrien, men det var ingen som fikk noe ut av meg.
Plutselig skulle jeg bli storesøster. Du hadde en elsker som du ble gravid med. Siden du var gravid og jeg ble betraktet som et problembarn, ble det nå satt i gang tiltak.
Hver uke kom to kvinnelige miljøarbeidere for å prate med deg og for å se om alt var i orden. Det gikk bra, du hadde ikke slått meg på to år, og jeg var blitt ni år gammel
Lillebroren min ble født, og jeg var stolt som en hane. Du var en god mor for lillebror, du hverken slo ham eller kjeftet på ham, i hvert fall ikke så jeg så det.
Snart gikk jeg fra å være stolt til å bli sjalu. Og det var nok for å hevne meg at jeg begynte å stjele røyk fra deg.
Ti år gammel gikk jeg i gatene og røykte. Noen så det og meldte fra til barnevernet, så disse miljøarbeiderne kom inn i bildet igjen.
Og denne gangen gikk det hardt utover deg. Det ble tatt affære, og snart ble det bestemt at jeg skulle flytte til mormor og bestefar. Pappa hadde blitt tatt for hasjrøyking, så han fikk heller ikke omsorgen for meg.
Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Vi ble hentet, både lillebror og jeg
Jeg var sint for at jeg måtte flytte. Jeg ville bo hos deg, mamma. Men det var ingen bønn. Du ble nå diagnostisert som psykisk syk, og det tok ikke lang tid før også lillebror ble tatt ifra deg.
Han ble plassert i fosterhjem, for pappaen hans røykte også hasj.
Du var bare uheldig, mamma. Nå er lillebror og jeg voksne, og jeg har tilgitt deg for at du slo. I dag har vi god kontakt.
Lillebror har giftet seg og gitt deg barnebarn, og jeg har også gitt deg barnebarn. Vi lar deg være barnevakt når du ønsker det, du er en god mormor og bestemor.
Du har tryglet meg om tilgivelse, og det har du fått.
Jeg tilgir deg, mamma.
Du ble også slått som barn, så det har vel gått i arv. Men selv har jeg klart å bryte mønsteret. Jeg har aldri slått mine barn, og det skal jeg heller aldri gjøre.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
