De blå sidene

Jeg vet du har en annen kvinne, og nå har det gått et halvt år

Du er 16 år eldre enn meg. Jeg vet jeg burde finne en mann på min egen alder som er villig til å satse på meg og mine to barn.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Getty Images (Illustrasjonsfoto)
Først publisert

Jeg skriver dette til deg, selv om du aldri kommer til å lese det. Du er 16 år eldre enn meg, og følelsene vi har for hverandre, er vanskelige å temme.

Selv er jeg fri som fuglen, mens du vingler mellom meg og din jevnaldrende kjæreste som du prøver å ha et normalt forhold til.

Du sier at jeg er for ung for deg, men jeg vet jo samtidig at det er nettopp det som fascinerer deg. Jeg er ung, vakker og tiltrukket av deg; en middelaldrende mann.

Vi møttes på en festival, det var min første kveld ute som singel etter et flere års langt samboerforhold. Jeg var innstilt på å nyte min nyvunne frihet, og det siste som var i tankene mine, var et nytt forhold.

Min tidligere samboer hadde vært flink til å fortelle meg hva jeg burde og ikke burde gjøre. Nå nøt jeg at jeg endelig kunne bestemme selv.

Musikken var høy, stemningen god og ølet smakte fortreffelig. I tillegg var min beste venninne, som bor på den andre kanten av landet, hjemme på sommerferie. Kvelden kunne ikke bli annet en vellykket.

Du og jeg kom ikke i prat før konserten var over. Jeg sto og ventet på skyss da du overrumplet meg med din blide sjarm. Det tok ikke lang tid før vi snakket om livet og meningen med det, og snart fant vi ut at vi begge nylig hadde brutt ut av lange forhold.

Det var en unik kontakt mellom oss fra første stund. Jeg kjente det i hele kroppen når du lo. Etter hvert forsøkte du å holde rundt meg, men jeg skjøv deg vekk.

Jeg var rett og slett ikke vant til at en mann gjorde så dypt inntrykk på meg, og dessuten følte jeg liksom at jeg fortsatt «tilhørte» min tidligere samboer. Vi sa god natt og skiltes, men dette var fredag, og vi skulle begge på festivalen dagen etter også.

Les også (+): Jeg har ett problem i livet mitt. Det er ekskona til mannen jeg elsker

Intimt og trygt

Neste dag var jeg yr og spent da jeg ankom til festivalen. Jeg sto midt i menneskemengden og snakket med en venninne da jeg følte at noen så på meg. Det var du. Du sto også og pratet med en annen, ti meter unna.

Vi lot som ingenting begge to, og vi fortsatte å prate med den vi sto sammen med. Samtidig målte vi hverandre i smug når den andre så en annen vei. Vi lekte katt og mus med hverandre, og vi har fortsatt med det siden.

Det var til slutt jeg som gikk bort til deg senere på kvelden. Du smilte bredt, og det tok ikke lange tiden før vi sto tett inntil hverandre og nøt hverandres nærvær.

Kvelden gikk fort, og igjen var det tid for å skilles. Men før vi gikk hver til vårt, hadde du lagret telefonnummeret mitt i mobilen din.

Dette ble starten på en eviglang korrespondanse av meldinger dag og natt. Det kunne godt bli 30–40 tekstmeldinger på en dag.

Vi kunne jo like godt ha snakket på telefonen, men dette ble liksom vår måte å kommunisere på. Det var både intimt og trygt på samme tid.

Jeg prøvde å si til meg selv at det hele bare var en uskyldig flørt. Visst var vi utrolig like på mange måter. Begge to elsker vi jazz, vi har samme humor, er glad i naturen og leser heller en god bok enn å se på TV. Likevel er vi forskjellige på viktige områder i livet.

Aldersforskjellen er stor, og mens du er leder for et stort datafirma og har jobben som en livsstil, jobber jeg bare deltid på et sykehjem, og jeg prioriterer familien fremfor jobb. Jeg er alenemor til to barn, mens du ikke er interessert i å få barn. Du ser på dem som en begrensning, mens jeg gjerne vil ha flere barn.

Til tross for disse forskjellene hadde vi begge et sterkt ønske om å treffes igjen, og utpå høsten møttes vi i din by. Vi gikk ut og spiste, før vi dro hjem til deg for å ta en kaffe. Der ble vi sittende og snakke i seks timer om hva vi hadde opplevd til nå i livet.

Vi snakket om det å bli gammel og om livet etter døden, av alle ting! Jeg slappet fullstendig av i ditt selskap, og det som skjedde på soverommet ditt, måtte bare skje.

Flørt

Kroppene våre passet perfekt sammen, og jeg oppdaget sider ved meg selv jeg ikke kjente fra før. Jeg gråt da vi hadde elsket første gangen. Jeg gråt fordi jeg hadde opplevd noe så sterkt, og fordi jeg ble redd for mine egne følelser, og redd for å miste deg.

Du er alt jeg begjærer hos en mann. Sammen med deg føler jeg meg som en kvinne. Du er mørk og kraftig, etter min mening den deiligste mannen i verden.

Jeg rår ikke lenger over mine egne følelser. Aldri før i mitt 26-årige liv har jeg elsket en mann så lidenskapelig. Måtte alle kvinner få oppleve noe slikt en gang i sitt liv!

Vi begynte å treffes et par ganger i uken. Først gikk vi ut og spiste på restaurant, så dro vi hjem og hørte på jazz, drakk rødvin og elsket hele natten. Det skjedde ofte at jeg dro på jobb uten å ha sovet et minutt om natten.

Jeg ønsket egentlig ikke noe fast forhold, heller ikke du, så dette passet oss begge perfekt. For en deilig tid det var! Slik gikk et halvt år.

En fredagskveld jeg kom til deg for å overnatte, merket jeg med det samme at noe var galt. Det var som om du omga deg med en kald mur. Men før vi fikk pratet om det, ringte telefonen din.

Jeg ble kald da jeg hørte deg prate med samme stemme som du bruker når du prater med meg i telefonen.

Dette kunne ikke være en vanlig kunde, da ville du heller ikke hatt noen grunn til å gå ut på verandaen for å avslutte samtalen.

Jeg følte meg med ett dårlig, klarte ikke si noe som helst, og jeg reiste meg for å gå etter en halv time. Da sa du at vi måtte gjøre en slutt på dette opplegget vårt. Jeg var for ung for deg, sa du.

Og så ba du meg om ikke å være sint på deg. Jeg svarte at det hadde jeg da ingen grunn til. Man kan jo ikke tvinge en person til å være sammen med en annen.

Les også (+): Vi var utslitte og trengte hjelp med barnet vårt. Svigermor gjorde alt verre

Jeg elsker deg uansett

Det føltes som om verden raste sammen. Vi hadde jo ikke hatt noen faste avtaler, så dette burde ikke ha kommet som noe sjokk på meg. Men jeg ble dypt såret da jeg hørte at du igjen hadde innledet et forhold til henne du var sammen med før du traff meg.

Det var vondt, men sånn er livet. Jeg sa til meg selv at man må mestre det man opplever på best mulig måte. Dermed konsentrerte jeg meg om barna mine og å gå videre i livet.

Det var alt annet enn enkelt, for du hadde gjort et så dypt inntrykk på meg at jeg følte nærværet ditt hele tiden. Og jeg hadde hatt en sterk virkning på deg også, det har du utallige ganger fortalt meg senere.

Vi klarte nemlig ikke å holde oss unna hverandre, og vi treffes fortsatt til tross for at du stadig har et forhold til den andre.

Dette har pågått i et halvt år nå, og hver gang vi møtes, er det magisk.

Jeg har mange ganger fundert på hva det er som gjør kontakten mellom to mennesker så unik. Når bare et blikk, eller det å være i nærheten av den andre, berører deg dypt i sjelen. Jeg har truffet og gått ut med andre menn siden du gikk tilbake til din tidligere kjæreste.

Jeg har virkelig forsøkt å frigjøre meg fra «trolldomskraften» din. Men ingen kommer i nærheten av å bergta meg på samme måte som du klarer.

Hvorfor ikke? Hva er det som gjør at ingen av oss klarer å glemme den andre. Hva annet enn kjærlighet kan det være?

Det sies at hvis det oppstår ekte kjærlighet mellom to mennesker, vil alt ordne seg, og de to blir automatisk drevet mot et liv sammen.

Personlig har jeg begynt å tro at det ikke er slik. Selv om man finner sin sjelevenn, er ikke alltid mulighetene til stede for å dele livet med den personen. Grunnene til det kan være utallige.

Jeg ønsker og tror at det finnes en god mann der ute som er villig til å satse på meg og mine barn.

Det koster en innsats å få et forhold til å fungere i både gode og onde dager. Og ikke alle er villige eller tålmodige nok til å gjennomføre det.

Jeg er redd for at du er en av dem som helst vil at alt skal flyte lett. Blir hindrene for store, viker du unna. Det faktum at jeg har to små barn, har nok ikke akkurat vært til min fordel. Men jeg kan ikke hjelpe for det, jeg elsker deg uansett.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller