Leserne forteller
Jeg spurte min venninne om mannen min. Det hun fortalte var ikke til å tro
Etter mer enn 20 års ekteskap fikk jeg høre ting jeg nesten ikke klarte å tro på.
Et kvart århundre har vi delt, mannen min og jeg. Sammen har vi opplevd det fineste to mennesker kan oppleve; å få barn og være foreldre sammen.
Men det har skjedd noe mellom Stig og meg som jeg nå skal fortelle om.
Det finnes likevel mye fint å si når jeg skal dele min historie om oss to. Vi to har dratt lasset sammen, vi to har hatt det fint – elsket, ledd sammen, grått sammen.
Da vi møttes som unge, var det oss mot verden, slik følte jeg det.
Jeg glemmer ikke vårt første møte. Vi hadde begge sommerjobb i en lokal bedrift, og jeg la merke til ham med en gang han kom inn i rommet.
Lett slentrende, fremoverlent, med et smil om munnen. Jeg tror jeg forelsket meg i samme øyeblikk som våre blikk møttes. Noen uker etter var vi uadskillelige kjærester.
Jeg var i midten av 20-årene og nesten ferdig med utdannelsen min. Han hadde vært i militæret og skulle ut i fast jobb. Noen forskjeller var det på oss; bak seg hadde han et par langvarige forhold.
Selv hadde jeg bare hatt noen korte romanser; da det ble alvor fra den andre parten, ble jeg redd og stakk. Frykten for å bli fanget ble en slags fiende, for jeg drømte samtidig om sterk og varig kjærlighet.
Stig sa tidlig i forholdet at han elsket meg – de ordene, som jeg hadde spart til den ene, kom så lett at jeg først ble skeptisk. Elske, etter så kort tid?
Først ett år senere klarte jeg å si det samme til ham, og da sa jeg det for aller første gang og det føltes så stort, fint og fantastisk. Hjertet mitt hamret da jeg endelig fant motet.
Han sa ofte at vi var som skapt for hverandre, og jeg forsto hvorfor. Det lå en intens kjærlighet i luften mellom oss, men også en trygghet, som gjorde at vi lot den andre ha et liv ved siden av forholdet.
Han fortsatte å møte kamerater og gjøre kamerat-ting, og jeg møtte venninnene mine og brukte tid på dem.
Kort sagt; det var perfekt mellom oss. Vennene mine, familien min, alle rundt oss, var enige; vi var det ultimate paret.
Bryllup, leilighet, barn. Hverdager med stress, men også glede og latter. Jeg føler at vi klarte å holde forholdet mellom oss levende.
Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen
Notorisk utro
Mens noen av mine nærmeste venninner opplevde å miste lysten på sex, ble skilt og hadde masse negativt å si om faren til sine barn, sto jeg urokkelig ved at Stig og jeg hadde det upåklagelig.
Han sa fremdeles at han elsket meg, og jeg følte meg inderlig elsket.
For bare noen måneder siden ramlet jeg ned av min høye hest. Også i mitt ekteskap var det ting som åpenbart var feil, for mannen min hadde vært utro, ikke bare med én kvinne, men flere, og gjennom flere år.
Jeg skal ikke gå inn i hvordan og hvorfor sannheten kom for en dag, for det vil ta altfor lang tid, men kort fortalt hadde han ligget med ekskona til en kamerat, og hun ringte meg «fordi hun hadde så dårlig samvittighet».
Noe skjedde da jeg delte dette med min beste venninne; hun hadde hørt at Stig hadde hatt et forhold til en annen dame et år tilbake i tid. Kunne det være noe i det?
Hun bekreftet mitt verste mareritt.
Ballen rullet, og det bygde på seg mer og mer. «Serie-utro» ble et ord i mitt hode. Jeg konfronterte ham, og han innrømte at han har vært notorisk utro i alle år.
Jeg klarte nesten ikke å tro på det han sa.
Da sannheten kom for en dag, ville mange ha det til at vi måtte ha hatt problemer i ekteskapet, og jeg måtte sette meg ned og stille det ene, store spørsmålet: Var hele min tilværelse bygd på en løgn?
Den første tiden etter at alt var avslørt, var jeg sint, sjokkert og såret. Ikke minst følte jeg meg dum, som ikke hadde forstått eller sett hva som pågikk.
Tydeligvis hadde han brukt den viktige tiden med kamerater til helt andre ting. Han hadde misbrukt min tillit. Og det verste: Han hadde kommet hjem og vært den kjærlige ektemannen.
«Du forstår ikke, det er deg jeg elsker, bare deg. Mine sidesprang handler ikke om kjærlighet», sa han og gråt. Jeg lo sarkastisk, det var det dummeste jeg hadde hørt.
Han hadde ligget med konene og ekskonene til venner av seg, med unge og gamle kolleger, damer han møtte tilfeldig.
Det var helt vilt da han la kortene på bordet.
«Jeg vet ikke hvorfor, kanskje har det vært spenningen», forklarte han.
Han insisterte på at det er meg han elsker og vil bli gammel sammen med, og sa at om jeg forlot ham, var livet hans ødelagt.
«Jeg trenger terapi, det må være en sykdom», sa han til og med.
Jeg gikk utallige runder med meg selv. Frykten for at jeg hadde levd på en løgn, red meg som et mareritt.
Hvordan skulle jeg klare å tro på sann kjærlighet etter å ha opplevd et slikt notorisk svik?
Ordet kjønnsdrift ble det som endelig fikk meg til å se ting litt annerledes. En terapeut snakket om at kjønnsdriften til noen mennesker er sterkere enn alt annet.
Det er som om de aldri får nok. Da jeg fortalte at Stig sa at han ikke følte noe for de han hadde ligget med, sa han at det kunne være sant.
«Han kan elske deg og samtidig være utro. Han kan ha seg med andre uten å føle noe som helst for dem, fordi han kun er styrt av lyst», sa han.
Jeg vet nå at kjønnsdrift kan være sterkere enn sterk kjærlighet. Jeg vet nå at jeg ikke har levd på en løgn, for Stig har elsket meg, og vi har hatt det fint, selv om han har møtt andre.
Med andre ord har jeg ikke levd på en løgn. Det gjør litt godt akkurat nå.
Men jeg har ikke landet på vår fremtid. Nå går han i terapi for å få kontroll på sitt umettelige sex- og erobringsbehov.
Han sier at han skal endre seg, og at han er villig til å gjøre hva som helst for at jeg skal gå videre med ham, men jeg kan ikke love ham noe.
Selv om jeg vet hva utroskapen handler om, er jeg såret, og jeg vet ikke om jeg noen gang tør stole fullt og helt på ham.
Våre voksne barn er klar over situasjonen. De sier at de likevel ønsker at vi skal fortsette å være gift.
«Mamma, det er bare sex», sa den eldste til meg en dag. Bare sex, tenk det sier de unge.
Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Vakker kjærlighet
Jeg sitter her nå, en sen høstkveld, og forsøker å rydde opp i tankene. Stig bor for tiden hos sine gamle foreldre, men vi ringes hver dag og snakker sammen.
Vi snakker fremdeles godt sammen. Jeg føler at jeg elsker ham – at han er den ene mannen i verden for meg – men det han har gjort, får meg til å vakle.
«Dette kan du ikke tilgi», har jeg fått høre. «Du kan ikke gi ham en sjanse til», sier andre. Det jeg vet, er at vår historie, på tross av det som har skjedd, er sann, og at livet uten ham føles nakent, ensomt og rart.
Det er som om noe viktig mangler. Jeg våkner opp i vår seng alene, og det føles ikke riktig.
Når alt kommer til alt er det jeg som bestemmer min vei videre, ingen andre.
Jeg skulle ha ønsket at venner og familie sluttet å bry seg og ikke fortalte meg hva jeg bør og må gjøre, for det gjør dette så utrolig mye vanskeligere.
Jeg er ikke naiv om jeg bestemmer meg for å gå videre med Stig, til tross for alt som har skjedd og kommet opp i dagen. Jeg er ikke grenseløst blåøyd om jeg satser på oss inn i fremtiden.
Sannheten er at jeg ønsker å klare å tilgi, og gå videre – med ham.
Jeg kan ikke la kjønnsdrift få ødelegge vakker kjærlighet. Jeg kan sørge for at kjærligheten vinner.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
