Leserne forteller
Jeg lot meg overtale til plastisk kirurgi av mannen min. Det skulle jeg komme til å angre på
Egentlig var det mannen min som var kroppsfiksert, men jeg ville gjerne følge opp og se veldreid og flott ut, jeg også. Selv etter at jeg hadde fått barn. Jeg opererte brystene, men ingenting ble som jeg hadde tenkt.
Stadig flere kvinner får operert inn silikon i brystene for at de skal bli store og struttende.
Ja, så vanlig er det blitt, at unge jenter får nye bryster i fødselsdagsgave av foreldrene, leste jeg her om dagen.
Jeg trengte ikke nye bryster da jeg var ung. Jeg var fornøyd slik jeg var.
Da jeg møtte Kjell, var jeg stolt av kroppen min. Jeg var klar over at det var mye på grunn av den at han kastet lange blikk etter meg.
Da jeg senere ble kjent med ham, var han raus med komplimentene. Jeg fikk ofte høre hvor flott og sexy kropp jeg hadde.
Kjell og jeg ble sammen like før jeg fylte 20. Vi var et pent par. Kjell trente mye, spilte håndball og svømte. At han var opptatt av kroppen sin, syntes jeg bare var en fordel.
Det var så altfor mange som ikke brydde seg om hvordan de så ut, som lot kroppen forfalle helt.
Særlig etter at de fant seg samboer eller giftet seg. Da var det liksom ikke så nøye hvordan man så ut lenger.Slik var ikke Kjell. Han syntes det var viktig å leve sunt og ta vare på kroppen.
Mistet barnet
Kjell og jeg var sammen i litt over et år før vi giftet oss. Vi kjøpte oss leilighet med to soverom, vi ville jo ha barn senere. Men før det meldte seg noen arving, brukte vi det ekstra soverommet til treningsrom.
Der hadde Kjell sine manualer og andre treningsapparater.
Den første tiden trente jeg ofte sammen med ham. Så ble jeg gravid og burde tatt det roligere. Det gjorde jeg ikke.
Jeg aborterte før tre måneder var gått. Da jeg ble gravid på nytt, var jeg mer forsiktig. Mot slutten av svangerskapet fikk jeg bekkenløsning også, så det ble lite trening på meg.
Både Kjell og jeg var i hundre da lille Lars ble født. Jeg koste meg når jeg ammet babyen, og tanken på trening og kroppsbygging var heller fjern den første tiden. Babyen var det viktigste.
Jeg følte ikke at jeg hadde overskudd til å tenke så mye på meg selv og kroppen min. Men da Lars ble litt større og nattesøvnen mer reglemessig, begynte jeg gradvis å tenke på å komme i form igjen.
Slanket meg
Da ble jeg, helt uplanlagt, gravid på nytt. Som sist måtte jeg ta det med ro under hele svangerskapet på grunn av faren for abort.
Bekkenløsningen ble verre denne gangen og var plagsom etter fødselen også.
Også Ida fikk morsmelk det første halve året. Amming av to barn på kort tid gjorde brystene mine slappere, men for meg spilte det mindre rolle.
Brystene hadde på en måte tjent sin hensikt. De hadde gitt sunn kost til de to barna mine.
Etter at ungene begynte i barnehage og jeg gikk tilbake til jobben, startet jeg gradvis å trene igjen for å få tilbake noe av mine gamle former.
Helt som før ville jeg nok ikke bli, det forventet jeg ikke. Men litt oppstramming her og der skulle jeg vel få til. En liten slankekur var heller ikke å forakte, jeg hadde fått på noen ekstra kilo etter at jeg fikk Ida.
Jeg klarte å gå ned flere kilo og burde egentlig ha vært fornøyd. Men på grunn av slankingen ble også brystene slappere. Det var som om de skrumpet inn.
Til å begynne med brukte jeg en god BH, og dermed så det helt greit ut, iallfall så lenge jeg hadde klær på. Da var det ikke fullt så kjekt når jeg var naken. Og etter hvert begynte jeg å legge merke til at Kjell unngikk å røre ved brystene mine når vi elsket.
Sexlivet begynte forresten å halte veldig på denne tiden. Det var som om han følte en slags avsky for kroppen min. Han så ikke på meg når jeg kledde av meg, som om bare synet tok fra ham lysten.
Les også (+): Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet
Ikke min kropp
Jeg gikk lenge og grublet på dette uten å si noe, men en dag spurte jeg ham rett ut: – Føler du avsky nå du ser meg naken, Kjell?
Spørsmålet overrumplet ham, men den svake rødmen som bredte seg over ansiktet og halsen, røpet svaret.
– Ikke avsky, svarte han. – Men du er jo blitt annerledes…
Jeg kjente tårene svi. Da grep han hånden min.
– Det finnes råd, vet du. Du kan ta en plastisk operasjon. Få lagt inn proteser i puppene. Det vil hjelpe.
Jeg tenkte mye på dette med proteser etter samtalen med Kjell. Var det egentlig verdt det? Operasjonen var kostbar, og var det virkelig så viktig med struttende bryster at det var verdt et kirurgisk inngrep for å få det?
Jeg veide for og imot. Lenge. Men etter et diskré press fra Kjell, og etter å ha lagt merke til hvordan han så på andre kvinner med pene pupper, bestemte jeg meg.
Jeg snakket med Kjell om det, og han virket glad for at jeg hadde bestemt meg. Han oppmuntret meg til å gjøre det, så jeg bestilte time på en klinikk.
Inngrepet var enkelt. Jeg kom hjem etter operasjonen med nye, struttende pupper. Jeg så på meg selv i speilet og følte hverken glede eller stolthet over de nye formene.
Det var liksom ikke meg lenger. Det var en fremmed kropp. Men i en manns øyne så jeg nok bedre ut, jeg måtte innrømme det. Nesten for flott.
Nå skulle vel Kjell få lysten tilbake, og sexlivet ville ta seg opp, tenkte jeg. Nå skulle jeg vel slippe å sitte og se på at han kastet lange blikk etter andre barmfagre kvinner mens jeg prøvde å skjule hvor elendig det sto til med mine former.
Jeg tok feil. Allerede de første gangene vi elsket etter operasjonen, skjønte jeg at noe var galt. Kjell var like fraværende og uinteressert i kroppen min nå som før. Han fikk sin tilfredsstillelse – og var ferdig med det.
Jeg selv ble liggende igjen med en tom følelse og en sår lengsel etter å bli kjærtegnet, over hele kroppen. Brystene også. Men dem hadde Kjell ikke rørt etter operasjonen.
Så ingenting ble annerledes. Sexlivet vårt fortsatte å skrante, og vi gled mer og mer fra hverandre. Jeg prøvde å finne en årsak.
Jeg betraktet speilbildet av min egen, nye kropp og lurte på hva som var galt, men så ikke annet enn at brystene så kunstige ut. De var for faste, for runde og for struttende.
Forklaringen på Kjells manglende interesse for brystene mine fikk jeg en kveld vi hadde sex og hans forsøk på å unngå brystene mine var så påfallende at jeg ikke kunne la være å nevne det.
Han innrømmet at han syntes det var ekkelt å ta på dem fordi de var så faste. Det føltes ikke naturlig, sa han. Det var som å ta på et fremmedlegeme som ikke hadde noe med kroppen min å gjøre.
Etter det ville jeg ikke at han skulle røre ved meg i det hele tatt. Jeg skammet meg plutselig over den kroppen som jeg hadde betalt så mye for å få.
Jeg følte at alle kunne se at jeg hadde kunstige bryster, og jeg begynte å føle en slags avsky for min egen kropp. En avsky som Kjell tydeligvis delte, for nå opphørte sexlivet vår fullstendig.
Les også (+): Mannen min forlot meg og barna. Jeg var knust, men drømte bare om å få ham tilbake. Så tok livet mitt enda en uventet vending
Har godtatt dem
Vi ble mer og mer fremmede for hverandre, og det forbauset meg ikke den dagen han kom og fortalte meg at han hadde et forhold til en annen kvinne.
Jeg spurte ikke, men gikk ut fra at denne andre kvinnen hadde sine egne, naturlige og vakre bryster.
Kjell og jeg ble separert og skilt. I dag lever jeg alene med Lars og Ida. Jeg kan selvfølgelig få fjernet silikonbrystene, men jeg har ingen fysiske plager på grunn av dem, og jeg har ikke råd til å få dem fjernet av kosmetiske grunner. Så jeg har godtatt dem.
De er blitt en del av kroppen min. Det er bare hver gang jeg kommer i nærkontakt med en mann at jeg trekker meg unna.
Da er jeg redd han skal merke at brystene ikke er naturlige, og at han skal føle den samme avsky for kroppen min som Kjell gjorde. En slik avvisning orker jeg ikke flere ganger.
Så i stedet for å vinne min manns attrå og interesse ved å operere brystene mistet jeg ham.
Eller kanskje var han på vei ut før det, hva vet jeg? Jeg vet bare at enten jeg liker det eller ikke, så har brystene mine spilt en viktig rolle i mitt ekteskap — og min skilsmisse.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
