Leserne forteller
En morgen sa plutselig mannen min: «Jeg kommer ikke hjem i dag og ikke i morgen heller. Jeg vil ha skilsmisse» Jeg skjønte ingenting
Mannen min plutselig dro fra meg, uten å forklare meg hvorfor. Det tok lang tid før jeg fikk vite årsaken.
Vi gikk som vanlig og la oss med en halvtimes mellomrom. Jeg først og han etterpå. Mange ganger i ettertid har jeg forsøkt å hente frem øyeblikket da han la seg ved siden av meg akkurat den kvelden.
Jeg hadde ikke falt helt i søvn og merket at han kom, men så må jeg ha sovnet, for jeg
husker ikke om han sov med ryggen mot meg.
Vi hadde vært et par i et kvart århundre og hadde to voksne barn, som akkurat hadde flyttet ut.
Vi hadde vært gjennom de travleste årene familier har, og slik jeg så det, hadde vi håndtert familielivet bra.
Vi var stort sett enige om ting, visste hvem som skulle gjøre hva, kranglet ikke om oppvask eller andre dagligdagse ting. Vi var et team.
Kjærlighetsmessig hadde vi det normalt, trodde jeg. Vi hadde sex nå og da, mellom slagene, når vi ikke var for slitne. På fredagene laget vi alltid ekstra god mat og åpnet en flaske vin, som vi delte.
Jo, vi hadde det bra, og jeg tenkte at vi kanskje skulle få det enda bedre nå som barna ikke lenger trengte oss på den samme måten.
Les også (+): Alle har vel sviktet et annet menneske. Men sviket mitt var verre
Så hvor gikk det galt?
Jeg glemmer ikke den morgenen, da alt gikk galt. Han var mutt, irritabel og oppgitt uten grunn. Da jeg kom inn på badet, ba han meg om å vente med å komme inn.
Etterpå ga han beskjed om at han ikke ville ha frokost.
«Jeg kommer ikke hjem i dag», sa han, og la til: «Jeg kommer ikke hjem i morgen, heller, egentlig ikke i det hele tatt. Jeg vil ha skilsmisse.»
Akkurat så brutalt fikk jeg beskjed om at alt var over mellom oss. Jeg sto der med tusen spørsmål, som jeg ikke fikk stilt fordi han bare gikk.
Etterpå forsto jeg at han hadde pakket ferdig kvelden før, for en stor koffert ble med ham ut.
«Jeg forstår det ikke», sa jeg til barna, familiene og vennene våre.
Ingen av dem forsto noe, heller, men da jeg ba mannen min om å komme for å snakke med meg, ville han ikke. Han sa at det ikke var vits i, for han var ferdig med vårt ekteskap.
«Vi deler verdiene, og så går vi videre hver for oss», var beskjeden.
Det hjalp ikke at jeg fikk døtrene våre til å snakke med ham, heller ikke at hans mor sa at han måtte ta den siste samtalen, at han faktisk skyldte meg en forklaring.
Det var forferdelig, for jeg klarte ikke å forstå hvorfor jeg plutselig var blitt alene. At det var synd på meg, var innlysende.
Les også (+) Jeg er gift og har barn. Men vil egentlig tilbake til eksen
Ta vare på ham
Når disse linjer skrives, er jeg blitt adskillig klokere, og jeg kan takke en venninne for at jeg i dag sitter med gode svar.
De svarene måtte jeg finne selv, og jeg måtte også påta meg ansvar for det som hadde skjedd meg.
«Tenk etter, Åse, når viste du ham sist kjærlighet? Du har vært så opptatt av alt det ytre, for meg har ditt ekteskap sett ut som en ren praktisk ordning», sa hun.
Hun beskrev meg som en lederskikkelse og mannen min som «en tøffel», som alltid gjorde det jeg ville.
Jeg fikk litt å tenke på, og selv om det først føltes urettferdig at hun la skylden på meg, gikk jeg i meg selv.
«Har dere opplevd det sånn?» spurte jeg ungene, og de nikket dessverre.
Nei, jeg hverken viste eller ga mannen min mye varme og nærhet i årene vi var gift. Å ha et plettfritt hjem var viktigst for meg.
Han lot meg styre, og sannsynligvis mistet han seg selv på veien, for så å våkne opp en dag og tenke at han ikke ville ha et slikt liv. Det gjør vondt å se, men slik var det.
Da jeg endelig innså mitt eget svik, var jeg lenge redd for at det var for sent.
Men lykkeligvis for meg har jeg vært heldigere enn fortjent, for da jeg tok selvkritikk overfor barna, snakket de med sin far og han ga meg en sjanse til.
Denne gangen skal jeg ta vare på ham. Håpet er at andre kan lese og lære av min historie. Det kan ende trist om du glemmer å pleie kjærligheten til personen du elsker.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
