De blå sidene
Naboens verandadør sto på gløtt. Jeg kommer aldri til å glemme synet som møtte meg
Jeg trodde mannen min bare hjalp den nye, unge nabodama med praktiske ting.
Jeg sitter her på hytta og skriver. Jeg har roet meg ned nå, for venninnene mine har akkurat reist. De har vært her i to netter.
Nå kjenner jeg at jeg trenger å være alene og få samlet meg litt. For sjokket sitter fortsatt såpass hardt i kropp og sjel at jeg nesten ikke kan tro at det som har skjedd, er sant.
Jeg lurer på hva som vil skje videre i livet mitt, men jeg orker ikke å forholde meg til alle meldingene mannen min, Knut, har sendt meg.
Han har sikkert mange forklaringer og unnskyldninger, men jeg vet det jeg vet. Knut har bedratt meg.
Hjelpsom
For litt over ett år siden flyttet en ung alenemor i begynnelsen av tyveårene inn i naboleiligheten vår. Med et barn på et par år ble det lett å få kontakt, og Tonje var så åpen og ærlig.
Hun fortalte at hun hadde fått forskudd på arv fra besteforeldrene sine, og at hun var så lykkelig over å ha kjøpt sin egen rekkehusleilighet.
Hun fortalte også om at hun hadde blitt forlatt av kjæresten sin da hun ble gravid, og at hun hadde det veldig tøft før alt begynte å falle på plass.
Plutselig fikk hun mulighet til å kjøpe leilighet, hun fikk tilbud om en ny jobb og alt føltes lettere, selv om hun var alene om graviditeten.
For oss fremsto hun moden og reflektert. Og vi så også hvor flink hun var med sønnen sin. Det var noe med henne som appellerte til både Knut og meg, så det ble til at vi pratet mye med henne ute i hagen.
Sønnen hennes, Leon, var stadig ute og lekte mens hun passet på.
Da hun spurte Knut om han kunne hjelpe henne med å montere et klesskap, ble det til at også jeg ble med inn. Og kontakten ble tettere.
Deretter tilbød jeg meg å være barnevakt for Leon en kveld hun måtte på sykehuset og besøke bestefaren sin.
Siden passet jeg ham noen timer rett som det var, jeg syntes det var koselig å ha et lite barn rundt meg igjen.
Knut var stadig innom Tonje for å hjelpe til med praktiske ting. Han hjalp henne med å snekre en hylle, med å legge et gulv, male og skru opp noen lamper.
Vi syntes det var hyggelig å bidra og gøy å se at hjemmet hennes stadig kom i bedre stand. Faren hennes var død, så hun hadde ingen andre som kunne hjelpe henne med slike ting.
Selv nærmer vi oss 50-årsalderen og har to voksne sønner som er godt etablert. Livet vårt var fint og stabilt.
Gjennom hele mitt voksne liv har jeg jobbet turnus som sykepleier og vært borte på kvelder og i helger. Knut har alltid hatt sitt å drive med, med flere hobbyer og kamerater han tilbringer tid sammen med.
Han kan også kose seg hjemme med en bok eller film. Jeg har aldri forestilt meg at tiden jeg er borte på jobb kan brukes til utroskap, og derfor har jeg aldri vært sjalu.
Det har vært Knut og meg siden vi var helt unge, og han har nok vært like avhengig av meg som jeg har vært av ham.
Vi har bygget opp et liv og en hverdag. Vi har investert i en hytte som vi alltid har brukt flittig, og vi har et godt nettverk fylt med både venner og familie.
Barna våre har klart seg bra, og det fantes ingen mørke skyer på himmelen vår, den dagen jeg dro hjem tidligere fra jobben fordi jeg hadde en intens hodepine.
Det er sjelden jeg er syk, og det har nesten aldri skjedd at jeg har følt meg i så dårlig form at jeg har valgt å dra hjem tidligere fra en vakt. Men det gjorde jeg den kvelden.
Les også (+): Da jeg skjønte hva eksen fortalte barna våre om min nye kjæreste, ble jeg rasende
Sjokk
Jeg kom hjem, og jeg så at Knuts bil sto der. Men han var ikke hjemme.
Det syntes jeg var rart. Han pleier å ordne i stand litt mat til meg når jeg kommer hjem, og han er stort sett alltid der når jeg kommer hjem på kvelden.
Jeg gikk ut på terrassen, men der var han heller ikke. Det var en varm sommerkveld, og døren til Tonjes terrasse sto på gløtt. Jeg ville spørre henne om hun hadde sett noe til Knut. Eller kanskje han faktisk var inne hos henne og ordnet noe? Jeg tok tak i døren og skulle til å rope på Tonje da jeg så dem. På sofaen lå de, begge to, de holdt rundt hverandre. Det var ingen tvil.
Det synet kommer jeg aldri til å glemme. Heller ikke blikket til Knut idet jeg skrek.
Han snudde seg mot meg og reiste seg opp fra sofaen. Jeg løp tilbake til huset vårt.
Mens tårene rant pakket jeg ned en bag med klær og rakk akkurat å høre Knut rope og si at han kunne forklare seg, før jeg løp ut i bilen og satte kursen mot hytta.
Venninnene mine mener at jeg bør sette hardt mot hardt, og at jeg ikke kan tolerere at Knut har bedratt meg.
De mener at det ikke finnes noen unnskyldninger for det han har gjort, og at han må stå for sine handlinger og dermed ta konsekvensene. Selv kjenner jeg bare på hatet og det intense sinnet som har bygget seg opp i meg nå i løpet av disse dagene.
Jeg kan ikke se for meg at jeg skal orke å leve med dette. Men det aller verste er likevel tanken på at Tonje faktisk kunne ha vært datteren vår, og at jeg har vært så naiv at jeg aldri forestilte meg at det kunne skje noe mellom henne og Knut.
Jeg har ikke sett noen tegn på at det har vært noe mellom dem, men heller tenkt at Knut og jeg har representert to hjelpende og trygge naboer fordi Tonje og Leon ikke har hatt slike folk rundt seg.
Knut sender meg melding på melding som jeg ikke orker å forholde meg til. Det er ingenting å forklare, for uansett hva han kommer med, så har han bedratt meg.
Alt føles kaotisk akkurat nå. Jeg vet ingenting om hva som vil skje videre, men slik jeg føler det nå, er det uaktuelt for meg å bo under samme tak som Knut, og aller minst bo i naboleiligheten til Tonje.
Er dette noe jeg kan tilgi på sikt? Det føles ikke sånn. Knut har bedratt meg. Har han gjort dette tidligere også? Har jeg levd i et ekteskap hvor han har benyttet seg av arbeidstidene mine til å være utro?
Jeg vet ikke, men tanken på at dette ikke er første gangen, kommer stadig tilbake.
Jeg skal snart sette meg ned og se på alle meldingene hans og se hva han skriver. For jeg vet at jeg må forholde meg til dette.
Jeg vet at det vil bli en tøff tid fremover, og at livet mitt aldri vil bli det samme igjen. Jeg vet at det aldri kommer til å bli han og Tonje. Hun er ung, og Knut er godt voksen. Han vil aldri klare å leve et liv med henne.
Jeg tror at dette handler mer om et begjær enn et seriøst forhold.
Jeg lurer på om jeg er i stand til å tilgi utroskap på sikt fordi ekteskapet vårt inneholder så mye mer enn det som har skjedd nå.
Det jeg vet, er at dette er det mest smertefulle jeg har opplevd. Og jeg vet at jeg snart trenger å få oversikt over det som har skjedd, og det som vil skje videre, enten det blir skilsmisse eller tilgivelse.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
