Samtale i natten
For fem år siden ringte en ung kvinne på døren: – Hun så på meg med store, mørke øyne og sa: «Jeg har noe grusomt å fortelle deg!»
Ruth trodde at hun hadde et nær perfekt ekteskap. Det var før en ung kvinne sto utenfor og ville fortelle noe.
– Det som skjedde den vårdagen for fem år siden, endret meg. Jeg pleide å være langt mer lys til sinns, nesten evig optimistisk. En egenskap som siden barndommen har gitt meg styrke, spesielt da jeg som seksåring mistet min kjære mamma, forteller Ruth.
Det hun skal fortelle, startet en vakker, tidlig vårdag. Solen skinte etter en lang, mørk vinter og ga ekstra krefter.
– Inni meg takket jeg nok en gang for all kjærligheten i livet, som tre herlige barn og faren deres, min kjærlige, ja, nær perfekte ektemann, Marius, sier hun.
– Rengjøringshjelpen vår, Eva, var innom. Jeg hadde akkurat avsluttet en tøff kreftbehandling og trengte hjelp i huset. Vi var kommet hverandre veldig nær, så jeg foreslo: «Spis middag med oss i kveld! Jeg fikk lyst til å lage noe ordentlig godt til deg og resten av familien».
Og det ville Eva gjerne.
– Jeg visste at mine nærmeste savnet mine ferdigheter som hobbykokk, og hadde lyst til å skjemme dem bort. Det var lenge siden jeg hadde orket å lage mat. Barna våre, som hadde flyttet hjemmefra, stakk stadig innom, alle tre bekymret for mammaen sin, men det siste året hadde vi ikke sittet samlet rundt spisebordet.
Ruth sendte en SMS: «Det er kort frist, men håper dere kan komme på middag klokken 19 i kveld».
– Våre to sønner og en datter, som alle var studenter, svarte umiddelbart: «Så kos, mamma, vi kommer!» Fulgt av en haug med hjerte-emojier.
Ruth smiler mykt ved tanken på barna. Det er åpenbart at de står hverandre nært.
– Lett på foten dro jeg ut for å handle vin og mat og fargerike tulipaner. Da jeg kom hjem, satte Eva blomstene i vaser rundt omkring i stuen. «Du hentet våren inn», sa hun moderlig og ga meg en klem. Eva var på en måte blitt en slags morsfigur for meg. Kanskje fordi hun savnet sin egen datter, som den gang bodde på den andre siden av kloden, og jeg savnet en mor. Min døde da jeg var liten, av kreft. Men, dette skal hverken handle om kreft eller savnet av en mor, understreker Ruth og fortsetter.
– Den dagen var Marius på en forretningsreise i en annen norsk by. Han svarte ikke på tekstmeldingen, men jeg visste at han skulle lande på Gardermoen vel halvannen time før middagen. Han ringte kort tid etter. Da ble livet, slik jeg trodde det var, totalt snudd på hodet!
Den ukjente
– Mannen min, Marius, stjal en viktig del av meg. Tenk at jeg trodde at vi var nær sagt perfekte sammen!
– Hva skjedde?
Hun sliter plutselig med å finne ordene.
– Et par timer før den planlagte middagen ringte det på døren hjemme. Utenfor sto en ung kvinne. Hun så på meg med store, mørke øyne og sa: «Jeg har noe grusomt å fortelle deg!»
Ruth ble sjokkert, men forsto at hun måtte lytte, at det som ventet var seriøst.
– Jeg ante ikke hvem hun var, men slapp henne inn. Hun hadde med en tykk mappe, åpnet den uten å si et ord og rakte den mot meg. Hendene mine skalv da jeg tok den imot, akkurat som hennes. Innholdet i den mappen endret absolutt alt!
Les også (+): Mannen min «hjalp» venninnen min hele tiden. Jeg måtte finne ut hva de egentlig holdt på med
Innrømmelsen
Det var flere bilder i mappen, av den unge kvinnen. Vedlagt lå et skriv fra legevakten og en rapport.
Hun sa Marius hadde voldtatt henne.
– Jeg anmeldte det ikke, sa hun – nesten som en hvisken. Hun snublet i ordene.
– Jeg kjente ham bare litt, da jeg jobbet på hotellet hvor han pleide å bo. En kveld møttes vi ute på byen og han bød på vin. Vi ble fulle og han tilbød å følge meg hjem. Jeg var redd for å gå gjennom et skogholt alene. Og der angrep han meg.
– Hun begynte å gråte. Selv satt jeg som paralysert, sier Ruth. – Jeg visste ikke hva jeg skulle tro.
– «Jeg ville du skulle vite hvem du er gift med», sa hun. Jeg visste på en måte at det ikke var løgn.
– Hvorfor?
– I ettertid har jeg grublet på det, sier hun tankefull.
– Selv om jeg befant meg i en tilstand av sjokk, tvilte jeg egentlig ikke på det hun sa, sier hun med tårer i øynene.
– Men jeg visste jo jeg måtte finne ut av dette. Da hun gikk, kom Eva og la armene rundt meg. Og da Marius kom hjem, viste jeg ham mappen uten å si et eneste ord. For å gjøre en lang historie kort, han nektet ikke. Han gråt og sa han hadde vært så full. Han hadde aldri gjort noe sånt før.
Det ble ingen middag den kvelden, men barna kom over og fikk vite hva som hadde skjedd.
– Datteren vår nektet å tro det, guttene ble rasende på faren. De var voksne nok til selv å ta et standpunkt overfor ham. Jeg hadde allerede tatt mitt, at han måtte flytte ut den kvelden. Brått var alt forandret.
Ruth ble skilt, barna ser faren sporadisk. Den unge kvinnen ville ikke anmelde det som hadde skjedd.
– Straffen hans ble å miste familien. Alle mine følelser for ham forsvant der og da. Det har vært helt grusomt. Men nå bygger jeg opp livet mitt på nytt. Jeg må det, sier Ruth.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
