LEserne forteller
Jeg kjedet meg i forholdet. Så skjedde det som ikke burde skjedd
Forholdet vårt var blitt gørr kjedelig. Så da det begynte en sjarmerende mann på jobben, var jeg et lett bytte.
Vi hadde vært kjærester i fem år og bodd sammen de tre siste. Vennene våre kalte oss spøkefullt for «det gamle ekteparet». Ingen forestilte seg at noe kunne true forholdet vårt – aller minst jeg.
Samboeren min var medeier i et raskt ekspanderende datafirma. Han var snill, hengiven og oppmerksom og hadde verdens mest sjarmerende smil. Det var dette smilet jeg først hadde falt for.
Flere av venninnene mine betrodde meg at de var misunnelige på forholdet mitt. Det virket så trygt og harmonisk, syntes de. Og forholdet var virkelig stabilt og trygt, men etter hvert ganske så kjedelig.
I stedet for å ta opp dette problemet med samboeren min krydret jeg heller tilværelsen med en elsker. Gresset er som kjent grønnere på den andre siden av gjerdet.
Det var på våren i fjor jeg først innrømmet for meg selv at jeg savnet spenning og impulsivitet i samlivet. Jeg innså at vi var blitt A4-mennesker som lot vanene styre tilværelsen.
Den ene dagen lignet den andre, ukene gled over i hverandre og ble til måneder. Samtalene våre dreide seg om økonomi, været og middagsmaten. Og så vi, som hadde vært så sprelske og alternative i begynnelsen av forholdet!
Samboeren min var ugjenkjennelig. Tidligere var han en sjarmør og en skøyer, nå var han alvorlig og forutsigbar. Han jobbet mye, kom gjerne sent hjem og hadde ikke overskudd til å vise meg særlig mye oppmerksomhet.
Selv jobbet jeg i et reisebyrå og trivdes godt på jobben. Jeg hadde gode venninner, og jeg hadde mine hobbyer, men følte meg etter hvert ensom i samboerforholdet. Vi delte bord og seng, men de gode følelsene var der ikke lenger.
I ettertid er det lett å se at jeg selv kunne ha gjort mer for å krydre hverdagen, røske oss ut av rutinen. Men alt virket så håpløst der og da.
Les også (+): Jeg var utro og flyttet inn til min nye kjæreste. Så skulle barna mine komme på besøk
Ny kollega
Utpå sensommeren fikk jeg en ny kollega. Jeg var 28 og han fem år yngre. Han var sjarmerende, gutteaktig og full av liv og latter. Det varte ikke lenge før han helt åpenlyst viste interesse for meg.
Jeg var smigret, nøt flørtingen og oppmerksomheten fra ham. Det var deilig å føle seg ung, attraktiv og levende igjen. Dagene var ikke lenger grå og forutsigbare. Livet var plutselig spennende, og jeg gledet meg til å gå på jobben hver dag.
Vi ble gradvis mer intime. Han var så lett å være sammen med, og jeg følte at jeg kunne snakke med ham om alt.
Vi lo mye, hadde samme humor og mange felles interesser. Arbeidsdagen ble en morsom lek.
En kveld vi var alene på jobben for å gjøre ferdig et regnskap, hendte det jeg hadde drømt om lenge. Vi elsket heftig og hett på sofaen i pauserommet og hadde det helt herlig.
Men etterpå, da vi raskt kledde på oss, gikk det skikkelig opp for meg hva jeg hadde gjort, og angeren kom med full tyngde. Det var blitt svært sent, og jeg ble tilbudt skyss hjem, men jeg avslo.
Følte jeg trengte denne spaserturen, behøvde litt avstand til hva som hadde skjedd, før jeg sto ansikt til ansikt med samboeren min. Jeg var redd han kunne se på meg at jeg hadde vært utro.
Jeg kunne ha spart meg engstelsen. For samboeren min satt som sedvanlig med avisen og gløttet så vidt opp da jeg kom inn døren.
– Du er sen, sa han og gjespet. Jeg var lettet, men likevel på en underlig måte skuffet. Siden har jeg forstått at det var hans oppmerksomhet jeg higet etter hele tiden.
Men samboeren min hverken hørte eller så. Og likegyldigheten hans var nok noe av grunnen til at jeg en lørdag ettermiddag oppsøkte elskeren min privat.
Samboeren min var på seminar med jobben den helgen, og jeg kjedet meg, følte meg ensom og lengtet etter nærhet. Tonen mellom oss hadde vært litt flau og anspent etter det som hadde skjedd mellom oss. Han var fri og frank, mens jeg var jo samboer.
– Jeg har en samboer, og det som skjedde, var en glipp. Det må ikke skje igjen, hadde jeg sagt så strengt jeg kunne dagen etter overtidskvelden.
Denne lørdagen tok jeg likevel mot til meg og ringte.
– Passer det at jeg stikker bort en tur? sa jeg med hjertet i halsen.
– Så klart. Kom med én gang, var svaret i andre enden.
Jeg hadde ikke før kommet innenfor døren, før vi kysset hverandre hett. Og kvelden endte med at vi elsket lidenskapelig.
Etter den kvelden gjorde vi ikke noe forsøk på å benekte våre følelser for hverandre. Vi traff hverandre i skjul utover høsten og hadde det helt topp.
Men jeg hadde svart samvittighet overfor samboeren min, og vissheten om at jeg fremdeles var glad i ham, lå der og gjorde at jeg ikke helt kunne nyte forelskelsen fullt og helt.
Både elskeren min og jeg visste at det som var mellom oss, var forelskelse og deilig sex, ikke noe mer. Han hadde bare et kort vikariat i byrået vårt, og etter jul skulle han flytte til Thailand og jobbe for et stort internasjonalt reisebyrå.
Han var full av planer, og ingen av planene gikk ut på å binde seg i et fast, forpliktende forhold. Derfor ville en del av meg bare nyte de få månedene frem til han reiste, mens fornuften og samvittigheten
ville noe helt annet.
Samboeren min var like opptatt av jobben som før, men jeg så at han hadde dårlig samvittighet fordi han forsømte meg og forholdet vårt. Han prøvde innimellom å ta seg tid til meg og foreslå ting vi kunne gjøre sammen, men det ble liksom litt halvhjertet fra begges side.
Av og til lurte jeg på om han hadde oppdaget noe. Det virket som han gikk med et spørsmål på tungen som han aldri helt fikk seg til å stille. Ikke før siste uken før jul. Jeg hadde tatt farvel med elskeren min noen dager i forveien. Han hadde avsluttet vikariatet og skulle reise til Thailand i slutten av januar.
Jeg var lettet over at jeg ikke skulle omgås ham mer på jobben. Det var enklere å gjøre det slutt når jeg slapp å ha ham rundt meg til daglig.
Les også (+): Mannen min var utro, og jeg tilga ham. Så ringte den fremmede kvinnen
Ærlig om utroskapen
Jeg hadde nettopp kommet fra en handlerunde i byen og sto og pakket julegaver da samboeren min plutselig stilte seg foran meg.
Han så alvorlig på meg og ba meg i en bestemt tone om å sette meg.
Jeg så forskrekket på ham, hadde vel en anelse om hva han strevde med å si. Han sukket og tok sats flere ganger før han kom med spørsmålet.
– Har du vært utro med den unge fyren på jobben din som du har snakket om?
Nå var det sagt, det som jeg i måneder hadde vært redd for at han skulle si. Og jeg
visste at nå måtte jeg fortelle sannheten. Det var noe i øynene hans som sa meg at han ikke ville finne seg i bortforklaringer og løgner, for innerst inne visste han det han ville ha meg til å innrømme.
– Ja, svarte jeg, knapt hørbart. Og mens tårene strømmet la jeg alle kortene på bordet.
Vi gråt mye begge to den natten. Vi kranglet og kjeftet på hverandre, men mest av alt fikk vi snakket ut. Vi kommuniserte virkelig for første gang på lenge.
Begge hadde vi i lang tid vært plaget av dårlig samvittighet. Jeg på grunn av forholdet til min kollega. Samboeren min på grunn av at jobben tok all hans tid. Derfor var denne utblåsingen en lettelse for oss begge. Og det beste av alt – han var villig til å tilgi meg!
Etter en lang natt ble vi enige om å forsøke å reparere forholdet vårt. Samboeren min gikk med på å ansette en ny medarbeider i firmaet etter jul, så han kunne ta mer fri.
Og nå, et halvt år senere, ser det virkelig ut til at vi har klart å få forholdet vårt inn i et mer positivt spor. Samboeren min jobber mindre, og vi er blitt mer oppmerksomme mot hverandre. Han har livnet til og er blitt mer og mer lik den mannen jeg forelsket meg i for snart seks år siden.
Alt i alt har denne turbulensen og krisen styrket forholdet vårt. Men hadde jeg kunnet skru tiden tilbake, ville jeg helt klart prøvd å finne en annen løsning på problemene våre enn utroskap. Utroskap fører aldri noe godt med seg, det løser ingenting.
Men å snakke ut om problemene med den man lever sammen med og er glad i, det fører ofte til konstruktive løsninger.
Det jeg gjorde, var galt. Derfor er jeg svært heldig som har en så forståelsesfull mann. Jeg har innsett at det er ham jeg elsker og ham jeg vil dele fremtiden med.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
