Jeg er så bekymret for datteren min. Jeg er redd hun kommer til å bli alvorlig syk
Dagen startet med nok en voldsom diskusjon med min 16-årige datter.
I vår familie har vi alltid vært kraftig bygd. Det ligger ikke for oss å bli magre. Heldigvis har vi akseptert det, vi har alltid fokusert på å være friske og sunne. Våre to barn har aldri hørt snakk om overvekt eller slanking.
Men nå sitter jeg her som mamma og er bekymret og redd.
I dag ble datteren min sint fordi jeg hadde kjøpt vanlig gulost i stedet for en mindre fet variant og nektet å spise frokost. Fra å være en sunn jente med en helt vanlig, normalt slank kropp, er hun blitt tynn.
Målet er å få kropp tynn som en modell. Superslanke idealer ødelegger for mange.
Nå er jeg redd datteren min kommer til å få en spiseforstyrrelse.
Jeg har vist mine barn at det å være normalt bygd, eller litt kraftig, ikke er til hinder for å være i aktivitet.
Sofie var en røff jente som tålte en støyt allerede som liten. Hun var stor for alderen og sterkere enn de fleste jevnaldrende. Jeg husker at vi lo godt fordi hun tok innersvingen til og med på guttene i brytekamper og tilsvarende lek.
Venninnene hennes var som små, tynne stilker i forhold, men vi så at vår datter ikke var tykk selv om hun veide mer.
Selv reflekterte hun ikke over at det var slik fordi de andre heller ikke kommenterte forskjellen.
Da vi var hos helsesøster, sa hun ikke ett ord om ekstra kilo da Sofie var til måling og veiing. Tvert imot sa hun at vi hadde en sunn og flott jente. «Fortsett å leve som du gjør», sa helsesøster til henne da vi gikk ut av kontoret hennes.
Ikke én dag har vi hørt at datteren vår er misfornøyd med kroppen sin.
Ikke før hun ble 15 år og fikk det for seg at hun ville bli modell. Jeg forsøkte å si at ikke alle kan få realisert slike ønsker fordi mennesker fra naturens side er forskjellige, men da blåste hun av meg.
«Fjerner du det tykke laget med spekk, er vår kropp akkurat like tynn som de andres», sa hun bestemt.
Jeg trodde først at slankingen var forbigående, og jeg ga henne lite oppmerksomhet på temaet. Nå vet jeg ikke lenger om det var riktig.
I flere uker fulgte Sofie en spesiell diett, som virket helt ok. Dietten sørget for at hun spiste lite og ofte, og maten var ernæringsmessig god.
Problemet er at hun ikke hadde tålmodighet til å vente på resultatet. Da vekten bare ble redusert med to kilo på en måned, gikk hun lei, begynte å spise igjen, og ble rundere i stedet for slankere.
Da hun oppdaget det, og jeg sa at det skyldtes at hun i en periode hadde satt kroppen på sparebluss da hun slanket seg, ble hun rasende. «Hva vet du om slanking og kilo, som har vært tykk hele livet», sa hun sint.
Hun begynte på det jeg kaller en sultekur og hun ble blek og slapp.
Les også: (+) Aina kom til meg for støtte. Hun vil nok aldri tilgi meg for det som skjedde
All mat er plutselig usunn
Hun var aggressiv hvis jeg kommenterte at hun så dårlig ut. «Du vil se meg rund og smilende fordi du er sånn selv, men jeg er ikke deg», sa hun.
Gjennom en venninne fikk jeg vite at Sofie var dypt betatt av en to år eldre gutt som hadde sagt til henne at hun var tykk. En dum kommentar utløste trolig slankemanien hennes.
Sofie er en aktiv tenåring, hun driver blant annet med håndball. Jeg mener at kroppen hennes derfor trenger energi i form av vanlig, sunn mat. Selv har hun et helt annet syn på det.
Hun påstår at brød og poteter er usunt, og hun vil bare ha magert, hvitt kjøtt. Pasta eller ris nekter hun å spise. På to måneder er hun blitt tynnere enn hun noe gang har vært. Hoftebenene stikker ut, og likevel sier hun at hun ikke er slank nok.
Hun er oppfarende, trett og irritabel. At det skyldes vekttapet, nekter hun å innse. Når jeg forsøker å snakke alvorlig med henne om at hun kanskje trenger å gå til helsesøster for å få hjelp, blir hun så rasende at jeg ikke tør å si mer.
Jeg føler meg maktesløs. Hvor langt skal dette gå før hun innser at hun er på gale veier? Jeg er alvorlig redd for at hun kan bli så hektet av slanking at hun kollapser.
I går morges sto hun foran speilet og grep tak i det lille fettet på baken sin. «Se her, jeg har kilovis med fett igjen», sa hun da hun oppdaget at jeg betraktet henne. Da jeg svarte at alle mennesker må ha litt fett på baken, lo hun av meg. «Ja, det vet nok du, som har mer enn de fleste», sa hun sarkastisk.
Hvordan skal jeg få henne til å innse at noen av oss aldri kan bli så smale som toppmodellene? Av venninnene får Sofie høre at hun er blitt så flott.
Hun tror at hun blir enda mer attraktiv om hun mister flere noen kilo.
Hun kommer hjem, åpner kjøleskapet og mister fullstendig kontrollen når hun ser at jeg har kjøpt den maten som vi alltid har spist. Lettmelken er ikke lett nok, og skinken skal være laget av kalkun.
Til og med bananer er fetende, påstår hun.
Les også: (+) Jeg var utro og ble avslørt. Av min datter
Legen tar det ikke på alvor
Jeg har vært i kontakt med en lege og forklart situasjonen. Han sa at vi måtte være på vakt, men mente at det ennå ikke er grunn til å tvinge Sofie til å ta imot hjelp.
Han mente at vekten fremdeles ikke er faretruende i forhold til høyden. Men jeg er likevel urolig.
Burde jeg ha støttet datteren min mer i kampen for å bli tynnere? Magefølelsen min sier at hun er på god vei til å bli syk. Gutten hun er forelsket i, har heller ikke vist interesse, selv om hun er blitt mye tynnere.
«Du er bra nok som du er.» Dette har jeg sagt mange ganger, uten at hun hører på meg.
Mitt håp er at hun kommer til fornuft og innser at vi mennesker er forskjellig skapt.
Hun kan ikke skjele til de superslanke venninnene eller modellene hun ser i sosiale medier. Nå er hun allerede for tynn i forhold til sin egen benbygning.
Min bønn til samfunnet er at det blir slutt på all denne overfokuseringen på idealkropper.
Noen må kunne stå frem og si at de faktisk foretrekker jenter med former. Hvis ikke, kan det gå veldig, veldig galt for mange unge jenter.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
