DE BLÅ SIDENE
Jeg ble forrådt av en sjarmør
Jeg takket ja med det samme da han spurte om jeg ville flytte inn hos ham. Men snart skulle jeg få mitt livs sjokk.
Huset var nymalt, engene sto i full blomst, og utenfor satt en katt og slikket seg om munnen. Den landlige idyllen var over alt, og jeg elsket huset fra det øyeblikket jeg kjørte inn på gårdsplassen. Lite visste jeg om hva som skulle skje.
Flyttet sammen
En logrende hund fulgte etter Kristian da han kom ut fra annekset, som var atelieret hans. Jeg hadde bodd så mange steder i det 31 år gamle livet mitt.
Denne mannen hadde sjarmert meg så mye at jeg nå forlot byen for å bo her ute med ham. Kanskje vi til og med skulle starte en familie?
Jeg hadde tatt permisjon fra jobben som grafiker og skulle prøve ut livet som frilanser. Kristian og jeg hadde møtt hverandre noen måneder tidligere, da han stilte ut noen fotografier på arbeidsplassen min. Selv om bildene av nakne kvinner var litt vel vågale for meg, måtte jeg innrømme at de var veldig flotte.
Kristian og jeg kom i prat, og utpå kvelden virket det helt naturlig at vi dro sammen ut på byen. Enda senere var det nærmest uunngåelig at Kristian ble med meg hjem.
Jeg var allerede tiltrukket av ham, godt på vei til å bli forelsket, og hadde en god følelse. Nå skulle jeg allerede flytte ut til ham.
Mye alene
De neste månedene brukte jeg til å gjøre meg kjent i området. Jeg var opptatt av å få noe å gjøre. Det viste seg snart at det enmannsbyrået som de fleste i diskriket brukte, var i ferd med å legge ned driften.
Innehaveren var en eldre kvinne som het Rigmor. Nå skulle hun gå av med pensjon. Hun inviterte meg over på en kopp kaffe og tilbød seg å fortelle hvilke kunder hun hadde. Rigmor var blid og pratsom. Men akkurat Kristian ville hun ikke snakke så mye om.
Jeg fortalte hvor raskt det hele hadde gått, og da spurte hun hvorfor det hadde slikt hastverk. Da jeg spurte om hun kjente Kristian godt, svarte hun at hun bare kjente til ryktene.
Jeg skulle til å spørre hva hun mente med det, men telefonen min ringte i samme øyeblikk.
Det var Kristian som sa at han nok en gang ble forsinket hjem. Jeg ble skuffet, men sa at det var helt i orden.
Rigmor sa hun skulle anbefale meg til kundene sine og la kryptisk til at jeg kom til å få bruk for et godt nettverk.
Jeg nøyde meg med å takke henne og kjørte hjem til huset. Jeg var fortsatt veldig glad i stedet, selv om jeg etter hvert tilbrakte mer tid alene der enn jeg likte.
Kunstnerisk stemning
Jeg var svært forelsket i Kristian, men jeg var skuffet over at han jobbet så mye.
Han var ofte borte hele dagen, og innimellom måtte han overnatte flere netter i strekk. Det var fordi han måtte holde fast ved den kunstneriske stemningen, sa han.
Jeg visste ikke helt hva slags stemning det var snakk om, for Kristian var svært privat om kunsten og bildene. Han hadde ikke noen utstilling på trappene, så det undret meg at han måtte jobbe så mye. Men han sa alltid at dette var hans område, som jeg ikke skulle blande meg borti.
En kveld vi satt foran peisen, spurte jeg ham om arbeidet igjen. Han svarte at vi fikk mer tid sammen til jul.
Fikk sjokk
I tiden frem mot jul hadde jeg tatt på meg flere jobber rundt om i distriktet. Jeg planla en jobbtur med tre overnattinger. Jeg kjørte av sted mandag morgen.
Kristian hadde vært i det romantiske hjørnet hele helgen og hadde ikke jobbet i det hele tatt.
Han kysset meg farvel, og jeg kjørte ut porten med et smil om munnen. Sent torsdag kveld ville jeg være tilbake, og vi kunne begynne å slappe av og nyte juletiden i hverandres selskap.
Arbeidet gikk lett, og allerede torsdag etter lunsj var jeg ferdig. Jeg kjørte glad hjemover for å overraske Kristian . Da jeg stoppet for å fylle bensin, var det kø i kassen.
Jeg ble stående og se på forsidene til de mer pikante mannebladene. Jeg stoppet opp ved ett av dem, det var noe kjent med stilen.
Litt pinlig berørt kjøpte jeg bladet og skyndte meg ut i bilen for å bla igjennom det. Da fikk jeg litt av et sjokk. Over flere sider var det bilder av avkledde kvinner i utfordrende stillinger, med sløret blikk og åpen munn. Hjertet banket. Ikke fordi jeg ble opphisset. Men fordi Kristian sto som fotograf på alle sammen.
Plutselig ga alt mening. Han kunne ikke leve av kunsten, så han supplerte inntekten ved å ta pornografiske bilder. Plutselig følte jeg meg fanget i bilen. Jeg ble fysisk dårlig. Jeg reagerte ikke bare på at han tok slike bilder, men at han ikke hadde fortalt det til meg. Var det mer han hadde løyet om?
Samtidig forsto jeg hvorfor han hadde holdt det skjult. Jeg er langt fra noen rødstrømpe, men jeg hadde ofte gitt uttrykk for at jeg ikke kunne forstå hvorfor kvinner stilte opp på slike bilder.
Ny modell-kjæreste
Da jeg kom hjem, hadde Kristian tent opp i peisen. Han så mer overrasket enn glad ut da jeg kom. Jeg slengte bladet på bordet i stuen. Han så ikke på det, og samtalen som fulgte, ble helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg.
Jeg trodde han ville forklare seg og angre. Men han så meg inn i øynene og sa han hadde sagt ja til å ta noen bilder han kalte sensuelle. Årsaken var at han var nysgjerrig på hva dette var for noe.
Ikke nok med det. Han hadde gått hen og forelsket seg i en av modellene.
Forholdet hadde pågått siden sensommeren. Han hadde ikke fått seg til å si det til meg, siden jeg hadde forlatt jobb og nettverket i byen for å flytte ut hit. Men han hadde planlagt å fortelle meg det når jeg var tilbake fra denne jobbturen.
Akkurat der og da kunne jeg ha slått til ham. Jeg prøvde å si noe, men alt som kom ut, var ordet «ut!»
Det var riktignok hans hus. Men jeg hadde ikke noe sted å dra, det hadde han. Kristian dro av sted med det samme. Den nye modellkjæresten tok åpenbart imot ham med åpne armer.
Les også (+) Jeg måtte si til mannen min at jeg likte damer
Kjøpte huset
Jeg klarte knapt å begripe hva som hadde skjedd. Jeg, som hadde så god kontroll på alt, hadde blitt ydmyket av en sjarmør som sikkert hadde gjort det samme mange ganger før.
Jeg var helt ute av meg og ville bare pakke og dra. Men leiligheten min i byen var leid ut helt frem til sommeren. I stedet gråt jeg og gikk lange turer med hunden til Kristian.
En dag kjørte jeg ned til Rigmor. Hun så på mine forgråtte øyne, ristet på hodet og tilbød meg et glass portvin. Hun kunne bekrefte at det slett ikke var første gangen Kristian hadde kjørt det lille «nummeret» sitt, som hun kalte det. Men hun hadde ikke villet fortelle meg det. For hun hadde håpet at han var blitt litt klokere med tiden.
Jeg smilte skjevt, tok litt mer portvin og endte med å ta en lur på sofaen. Det føltes litt som å komme hjem.
Da jeg var edru igjen, kjørte jeg tilbake til Kristians hus. Jeg merket at alt var forandret. Jeg tente opp i peisen, ga dyrene mat og laget for første gang et måltid til meg selv også. Jeg tenkte at jeg kanskje likevel ikke skulle flytte herfra.
Etter noen dager tok jeg i stedet kontakt med Kristian og spurte om han ville selge huset. Han ble overrasket, men hadde mer bruk for pengene enn et sted og bo, så han aksepterte.
I dag er det gått tre år siden alt dette hendte. Jeg har solgt leiligheten min i byen og bor fortsatt i huset. I begynnelsen tenkte jeg på det som Kristians hus. Men nå er det mitt.
Hunden og katten fikk jeg med på kjøpet, og vi tre har det aldeles utmerket – uten Kristian.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
