Hvordan kunne noe slikt skje? Én kveld ødela livet mitt
Den kvelden livet mitt ble ødelagt, hadde Nils Petter og jeg vært samboere i fire år. Og alt var min skyld.
Denne lørdagskvelden skulle vise seg å snu opp ned på livet mitt. En venninne skulle gifte seg, og vi var fire jenter som skulle holde utdrikningslag.
Vi samlet oss hjemme hos den vordende brud tidlig på ettermiddagen, og hadde allerede fått i oss masse vin da vi i samlet flokk, utspjåket, fnisete og langt fra edru, ravet ut på byen. Vi gikk fra pub til pub, før vi rundt midnatt endte på en nattklubb. Kvelden hadde rast unna i halvlitere og vinglass, og før vi inntok nattklubben hadde hukommelsen min begynt å svikte. Jeg husker svakt at vi gikk inn døren, men etter det er alt blankt.
Da jeg, full av angst, skjelvende og med tidenes verste skallebank, våknet neste morgen, tok det noen sekunder før jeg oppfattet at jeg lå i en fremmed seng på et ukjent rom.
Jeg lå naken under dyna og stirret vettskremt på klærne som lå utover gulvet. Det var mine klær, men også plaggene til en mann.
Jeg hørte at en eller annen dusjet bak en lukket dør. Jeg fór opp, kledde meg så raskt mine skjelvende fingre tillot, men klarte ikke å fordufte før en fremmed mann kom ut fra badet.
Da erindret jeg så vidt ansiktet hans fra kvelden før; det måtte ha vært på nattklubben jeg hadde truffet ham.
«Jeg må gå», mumlet jeg og styrtet på dør før mannen fikk sagt et ord. Da jeg sto ute på gaten, så jeg at klokken i kirketårnet viste halv to på ettermiddagen. Jeg gikk hjemover, mens tårene rant.
Les også: (+) – Jeg tror ikke jeg klarer å stole på mannen min igjen. Men jeg må
Ville ikke klare å lyve
Hvordan kunne noe slikt skje? Hvordan kunne jeg bli så sanseløst full?
Det jeg hadde gjort, var en umulighet i edru tilstand. Men jeg visste at jeg ikke kunne skylde på alkoholen. Det var ingen unnskyldning at jeg hadde vært sørpe full. Det var ingen som hadde truet meg til å drikke, og det som var skjedd, var mitt fulle ansvar.
Ingenting rettferdiggjorde at jeg hadde vært utro mot Nils Petter, og jeg visste godt hva som ville bli resultatet av dette. Jeg kom til å miste ham! Nils Petter hadde stolt på meg like mye som jeg hadde stolt på ham, og nå hadde jeg sviktet.
På hjemturen tenkte jeg ikke engang på å lyve for ham. Først og fremst fordi jeg alltid hadde holdt en ærlig linje, men også fordi jeg visste at jeg ikke ville klare å lyve. Øynene mine ville røpe meg.
Nils Petter oppfattet hva som var skjedd straks jeg kom inn døren. Han så megetsigende på klokken og sa kort at en kamerat allerede hadde fortalt ham om mine utskeielser på nattklubben.
Jeg var observert med en ukjent mann med giftering. Jeg hadde klamret meg til fyren og hadde forlatt nattklubben snydens full tett omslynget med min ukjente elsker.
Dette konfronterte Nils Petter meg med før jeg rakk å bekjenne noe som helst. Jeg bøyde hodet i skam. Hva skulle jeg si?
«Jeg går nå og kommer tilbake i morgen ettermiddag. Da forventer jeg at du og eiendelene dine er ute av leiligheten», sa han iskaldt.
Deretter pakket han noen saker i en bag, mens jeg stotret frem det man alltid sier – at jeg var lei for det, angret og var ulykkelig. Han gikk ut av døren uten å si adjø.
Dette er snart to år siden. Vi har ikke snakket sammen siden. Jeg flyttet ut av leiligheten og hjem til mor og far en periode. Nå har jeg fått meg egen leilighet, men livet mitt er ikke det samme lenger.
Les også: (+) På pappas dødsleie møtte jeg en fremmed kvinne. Hun holdt ham i hånden
Kommer aldri over ham
Jeg tror ikke jeg noensinne kommer over Nils Petter, det blir i hvert fall lenge til. Vi møtes nå og da, hilser kort og går videre.
Jeg får klump i halsen når jeg ser ham og må kjempe mot lysten til å kaste meg rundt halsen hans, klemme meg inntil ham og snuse inn de gode, kjente luktene.
Men dette vil aldri skje, det vil aldri bli noen nærhet mellom oss igjen. Og det er fullstendig min egen skyld.
Sist jeg så ham, gikk han hånd i hånd med en annen jente. De lo så fortrolig sammen, så jeg regner med at han har det bra. Det stakk i hjertet mitt, selv om jeg unner Nils Petter å få det godt.
Det er vondt for meg å skrive denne historien, men jeg vil vise at det skal ikke all verden til før livet blir snudd på hodet. En dyrekjøpt erfaring som jeg sikkert deler med altfor mange.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
