Han var ingen normal kjæreste. Jeg visste at noe var galt

Jeg var nok litt sjalu og ville ha bestevenninnen min for meg selv, men jeg unte Birgitte å være forelsket – om bare Jarle hadde vært en normal kjæreste.

Birgitte var søt og sjarmerende, alltid i godt humør og full av morsomme påfunn. Samtidig var hun både omtenksom og snill.

Vi utviklet et nært vennskap og kunne snakke med hverandre om alt. Hver gang jeg hadde problemer, var Birgitte den første jeg gikk til. Hos henne møtte jeg alltid forståelse og medfølelse.

Vi var hjertevenninner helt til Birgitte fikk sin første kjæreste. Det var en kveld vi hadde klart å snike oss inn på et av byens utesteder, selv om vi ikke var gamle nok.

Vi var oppspilte og i veldig godt humør. Humøret steg enda noen hakk da et par gutter slo seg ned ved bordet vårt. De var eldre enn oss, og en av dem var utrolig flott.

Det var Jarle, og han la øyeblikkelig an på Birgitte. De danset sammen, og Birgitte strålte. Hun betrodde meg at hun var blitt litt forelsket, og at Jarle hadde bedt om å få treffe henne igjen.

Les også (+): Jeg falt pladask for Kåre, men da jeg oppdaget hva han jobbet med, fikk jeg mitt livs sjokk

Var han forelsket?

Jarle satte alt inn på å få Birgitte. I ettertid spør jeg meg selv om han virkelig var forelsket, eller om han bare ville bevise for seg selv at han var i stand til å få henne.

Jeg er nokså sikker på at det var det siste. Han kjøpte roser og gaver, holdt opp dører og ga henne tusenvis av komplimenter.

Birgitte ble sjarmert i senk, og det varte ikke lenge før Birgitte og Jarle var et par. Alle jentene i omgangskretsen, inkludert meg selv, var litt misunnelige på henne.

Jeg er ikke helt sikker på når forandringen kom. For jeg mistet nesten kontakten med bestevenninnen min. Til slutt så vi hverandre bare på skolen, og selv da virket det som om Birgitte unngikk meg.

Nå vet jeg at det var Jarle som forsøkte å ødelegge vennskapet vårt med å fortelle løgner om meg.

At vennskapet vårt falt fra hverandre, hadde også andre årsaker. Jeg taklet ikke å måtte dele Birgitte med Jarle, som krevde all oppmerksomheten hennes.

Jeg følte meg alltid som tredje hjul på vognen sammen med dem. Selv om Jarle var hyggelig mot meg, følte jeg likevel at han helst ikke ville hatt meg der. Dermed trakk jeg meg mer og mer unna.

På denne tiden fikk også jeg min første kjæreste, Ole. Men han og Jarle kom ikke særlig godt overens. Ole sa at Jarle nesten var for perfekt, at det var noe med ham som ikke stemte.

Jarle på sin side var alltid ivrig etter å vise hvor mye bedre han var enn Ole. Derfor ble de få gangene vi prøvde å gjøre noe sammen alle fire, sjelden vellykket.

Jeg husker spesielt en gang vi var ute på en pub. Det var biljardbord der, og Jarle skrøt av hvor dyktig han var til å spille biljard, og hvor lett det ville bli å slå Ole.

– Kom igjen, bevis hvor flink du er, sa Ole.

De spilte, og Ole vant. Jarles reaksjon var sjokkerende. Han ble rasende og brølte til Birgitte at det var hennes skyld. Hun hadde distrahert ham! Da Ole og jeg forsvarte Birgitte, løp han ut av puben og smelte døren igjen etter seg.

Etter denne episoden forsto jeg at Birgitte ikke hadde det så greit. Jeg begynte å legge merke til at Jarle bestemte i ett og alt.

Det forundret meg at venninnen min fant seg i en sånn behandling. Hun virket trett av alt, og jeg la merke til hvor nervøs og skremt hun var blitt.

Men siden Jarle var kjærlig og oppmerksom hver gang jeg så dem sammen, skjøv jeg bekymringene fra meg og tenkte at det ikke kunne være så ille. Likevel hadde jeg dårlig samvittighet, for jeg visste at Birgitte hadde liten støtte hjemme.

Moren var død, og faren reiste mye i jobben sin. Han kunne være borte flere uker om gangen, så Jarle bodde mer eller mindre hos Birgitte.

Les også (+): Venninnen min flyttet inn til oss med babyen. Så skjedde det som ikke skulle skje

Hun avslørte problemet

Sommeren kom, og Ole og jeg reiste på ferie sammen. I begynnelsen av ferien hadde jeg en uhyggelig drøm. Jeg drømte at Birgitte døde, jeg kunne ha reddet henne, men lot det være.

Jeg våknet full av uro, drømmen ville ikke slippe tak i meg. Etter et par dager ringte jeg Birgitte. Jeg nevnte ikke noe om drømmen eller uroen jeg hadde, vi bare snakket hyggelig sammen, og jeg sa at jeg savnet henne.

Da jeg spurte hvordan det gikk med Jarle, nølte hun litt før hun svarte at det gikk fint. Men nå lot jeg meg ikke lure. Jeg hadde jo lenge hatt mistanke om at noe var forferdelig galt mellom dem, og jeg bestemte meg for å ta en alvorlig prat med Birgitte.

Dagen etter jeg kom hjem fra ferie, hadde vi avtalt å møtes hjemme hos Birgitte. Jeg så at Jarles bil var der, og holdt nesten på å snu.

Avtalen var jo at vi for en gangs skyld skulle treffes alene. Men ut fra det åpne vinduet hørte jeg krangling. Jarles høye stemme fikk meg til å skvette, og jeg hørte at Birgitte hulket.

Jeg bestemte meg for å gå inn. Da jeg banket på døren, ble det helt stille. Så ropte Jarle «kom inn». Han satt i sofaen og så helt normal ut. Jeg lurte et øyeblikk på om jeg hadde hørt feil.

Men et blikk på Birgitte avslørte at hun hadde grått. Hun forsvant ut på badet, og jeg ble sittende igjen og prate med Jarle. Han var avslappet, hyggelig og blid. Hvordan kunne han være i så godt humør når kjæresten hans nettopp hadde grått?

Det varte og det rakk, og Birgitte var fremdeles på badet, og etter et kvarters tid sa Jarle heldigvis at han måtte gå. Først da bilen kjørte ut på gaten, gikk badedøren opp.

Nå så jeg hvor tynn Birgitte var blitt. Altfor lenge hadde jeg lukket øynene og nektet å se problemene hennes.

Birgitte hadde alltid vært der når jeg trengte hjelp. Jeg skammet meg når jeg tenkte på hvordan jeg hadde sviktet henne. Først ville ikke Birgitte si noe, men nå ga jeg meg ikke før jeg fikk sannheten ut av henne. Som jeg hadde trodd, var det Jarle som var problemet.

Jeg hadde jo skjønt at noe var galt med ham, men likevel kunne jeg ikke ha gjettet meg til for et monster han egentlig var.

Birgitte fortalte om en mann som bare tenkte på seg selv, en kjempeegoist med verdens mest oppblåste selvbilde. Hun fortalte om mishandling, både fysisk og psykisk.

Han hadde slått henne flere ganger, til og med voldtatt henne. Han var sykelig sjalu og mistenksom og viste aldri tegn på anger. Tvert imot ga han Birgitte skylden for alt, selv for de ukontrollerte raseriutbruddene.

Hun fortalte om skremmende personlighetsforvandlinger når andre var til stede. Da ble han plutselig øm og kjærlig.

Birgitte fortalte også om hvordan han presset henne følelsesmessig. Han var en sann mester i å manipulere og spilte beregnende på hennes samvittighet og ansvarsfølelse.

Selv de gangene hun torde protestere, fikk han det som han ville. Hun våget ikke slå opp med ham, for hun visste ikke hva han kunne finne på.

Det ble sent på kveld. Birgitte fortalte og gråt. Og jeg ble sintere og sintere på Jarle. Jeg sverget på at jeg skulle få henne unna ham samme hva som måtte til.

Løsningen ble fars fetter som bor i USA sammen med familien sin. På meget kort varsel sa de seg villig til å ha Birgitte som au pair.

Hun skulle egentlig begynne i tredje klasse på videregående, men sa fra seg skoleplassen og reiste til USA. Der hadde Jarle ingen mulighet til å få tak i henne.

Heldigvis fikk han ikke snusen i reiseplanene hennes. Frem til hun dro, lot hun som ingenting. Det eneste som lå igjen til Jarle, var et brev hvor hun hadde skrevet at hun aldri ville se ham mer.

Dagen etter at Birgitte hadde reist, drakk Jarle seg full og havnet i slåsskamp. Han skadet en gutt så alvorlig at gutten havnet på sykehus med alvorlige skader. Heldigvis gikk det bra, men Jarle ble anmeldt og fikk etter hvert fengselsstraff.

Etter ett år i USA kom Birgitte tilbake. Hun hadde lagt på seg, så strålende ut og var nesten den samme gladjenta som før hun traff Jarle.

Fremdeles er hun noe merket av den vonde tiden med Jarle, men tiden borte fra ham hjalp henne utrolig mye.

Birgitte mener at Jarle er syk på sinnet og at årsaken ligger i traumatiske opplevelser i barndommen. Uansett hva som har gjort Jarle til det uhyret han er, klarer jeg ikke å føle medlidenhet med ham.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg er forelsket i mannen til søsteren min

Da min manns ekskone ble syk, måtte jeg ta et valg