Leserne forteller
Han skulle forlate sin kone og komme til meg den kvelden. Så her satt jeg og ventet spent
Jeg visste jo at jeg ikke kunne ringe ham og spørre. Han kom nok snart.
Jeg var bare 17 da jeg forelsket meg. For meg var det en drøm som endelig gikk i oppfyllelse da han omsider så til min kant. Han ble min første ordentlige kjæreste.
Foreldrene mine var over seg av begeistring. Kjekkere gutt kunne jeg ikke få, og de var helt trygge når jeg var ute om kveldene.
Vi var sammen hver ledig stund i over ett år, helt til Terje måtte dra i militæret til en helt annen kant av landet. Jeg gråt og var utrøstelig da han reiste.
– Nå må du ta deg sammen. Hva er vel ett år mot et helt liv! sa mamma.
De første ukene savnet jeg ham inderlig og lengtet meg nesten syk etter ham. Matlysten forsvant, og jeg var ukonsentrert på skolen.
Brevene gikk riktignok flittig mellom oss, varme ord om savn og kjærlighet. Men jeg var 18 år, ung og levende.
Så smått begynte jeg å lengte etter å komme ut blant andre unge. Og da en venninne dro meg ut etter at jeg i tre måneder hadde sittet hjemme hver kveld, kjente jeg det sitret i kroppen.
Jeg var utro
Jeg var full av livslyst og syntes det var spennende å komme på dans igjen. Og han var jo så langt borte … Han unte meg vel å komme litt ut blant andre mennesker. Men denne første kvelden på fest skjedde det utrolige – jeg var utro.
Han var fem år eldre enn meg. Han virket så voksen og verdensvant, lys i luggen og veldig kjekk. Og jeg som hadde lovet på tro og ære at jeg skulle vente på han som var i militæret, holdt ikke tre måneder engang.
Vi hadde til og med høytidelig forlovet oss inne på rommet hans kvelden før han reiste. Vi hadde elsket ømt og inderlig og grått i hverandres armer etterpå.
Jeg skammet meg. For et elendig menneske jeg var! Men jeg kunne ikke hjelpe for det, min nye flamme vekket noe i meg. At jeg falt for ham, overrasket meg også, ikke bare alle andre.
Jeg forsøkte å holde det skjult, men det var ikke lett. Han var slett ikke interessert i å snike seg rundt som en tyv, som han kalte det. Han ville vi skulle vise oss i bygda, ikke gjemme oss.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
Jeg ville snakke med min forsmådde kjæreste ansikt til ansikt, ikke gjøre det slutt i et brev. Dessverre rakk jeg aldri å fortelle det før ryktene nådde ham.
Det var søsteren hans som sladret. Han ble selvsagt dypt såret og skuffet.
Vi snakket ikke sammen senere, han nektet å treffe meg. Av broren min fikk jeg vite at han var helt knust av kjærlighetssorg. Spesielt skuffet var han over valget av kjæreste.
Min nye flamme var ikke akkurat en ansett kar i bygda, han var kjent for å være glad i fest og glad i damer. Men han bedyret at hans tid som festløve definitivt var over.
Foreldrene mine var skuffet. Mamma gråt, og faren min skjente. Snart ble jeg gravid, og familien min ville i en periode ikke ha noe med oss å gjøre.
Heldigvis rettet det seg da sønnen vår ble født, men særlig godt forhold til barnefaren fikk de aldri. Vi feiret bryllup og barnedåp samtidig, og i noen år hadde vi det faktisk godt.
Broren min fortalte at min ungdomskjæreste hadde vært alene i fire-fem år etter bruddet, men omsider hadde han funnet seg en søt jente og skulle gifte seg.
Hun var gravid, og det var jeg også. Ironisk nok fødte vi hver vår datter på samme dag, og døtrene våre fikk det samme navnet. Jeg støtte så vidt på dem på sykehuset, og det var fryktelig vanskelig for alle parter.
Senere har vi støtt på dem titt og ofte. Jentene våre begynte i samme klasse på skolen. Heldigvis ble de aldri nære venninner, det hadde vært for vanskelig å forholde seg til. Men jentene har vært i hverandres fødselsdagsselskaper.
Les også (+): Jeg lokket en mann til å bli min elsker og ødela en liten familie. Én dag stod jeg ansikt til ansikt med ekskona
Min første kjærlighet
Etter nær ti års ekteskap begynte samlivet vårt å skrante. Han tok opp igjen gamle synder, og snart var kjærligheten min som blåst bort. Vi ble skilt, og jeg følte bare lettelse.
Heldigvis var han flink til å ta seg av barna våre, men han surret fælt med økonomien og hadde stadig nye damebekjentskaper.
Så skulle det arrangeres 20-årsjubileum for et av utestedene i hjembygda. På dette stedet hadde jeg vanket som tenåring.
Det var der jeg hadde truffet begge mine kjærester. Stedet hadde sørget for å spleise og splitte mange opp gjennom årene.
Jeg gikk sammen med noen venninner, og vi var alle opprømte og glade. Ingen hadde med ektemenn denne kvelden, og stemningen var på topp. Det var gøy å mimre sammen om gamle dager.
Snakke om gamle flammer, dem man fikk og dem man aldri oppnådde. Musikken var fra ungdomstiden, jeg følte meg ung og vakker og svevde nesten der jeg beveget meg til musikken.
Plutselig kjente jeg et godt tak rundt skuldrene. Jeg skvatt til, snudde meg og så rett inn i min første kjærlighets dypblå øyne.
– Endelig min tur igjen, hvisket han mens vi danset tett etter en kjent låt.
– Hør på teksten, hvisket han igjen.
– Den handler om en som ble sviktet av kjæresten og som aldri kom over tapet. Den handler om meg …
Følelser ble vekket til live igjen, to par varme hender som ikke ville slippe, to par øyne som ikke ville miste den andre av syne.
Vi snakket og snakket uavbrutt der vi leide hverandre langs veien hjem til meg. Innimellom stoppet vi og kysset ømt og holdt godt rundt hverandre.
Helt åpenlyst. Hvem som helst som var ute rundt midnatt, kunne ha sett oss. Men vi brydde oss ikke. Alt som betydde noe, var at vi var sammen igjen!
Vi elsket, snakket og gråt den natten. Han hadde aldri vært helt lykkelig med sin kone. Han elsket meg fremdeles. Hans kone har hele tiden vært klar over at han elsket en annen.
Jeg syntes synd på henne. Kunne ikke forstå hvordan hun orket å være i ekteskapet med vissheten om at hun var nest best.
Vi hadde så uendelig mye å snakke om. Følelsene mine blusset opp, og jeg forsto at de hadde ligget der hele tiden. Men han var fremdeles gift.
Da han dro igjen om morgenen, lovet han meg at han skulle snakke med sin kone. Han brydde seg ikke om han ble oppdaget når han kom hjem. Han ville uansett ha skilsmisse. Så skulle vi treffes om en uke.
Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Jeg ventet
Han kom aldri. Jeg ventet og ventet, visste jo at jeg ikke kunne ringe ham. Først sent om kvelden ringte han. Oppjaget. Skjelvende i stemmen. Fortvilet.
– Det er visst ikke meningen at det skal bli oss, begynte han.
Han fortalte at da han kom hjem søndag morgen fra meg, lå hele familien og sov. Han ble altså ikke oppdaget, så han utsatte å snakke ut med sin kone. Deretter dro han på forretningsreise og kom ikke tilbake før fredag.
Han hadde bestemt seg for å snakke med henne den kvelden. Neste dag skulle han jo møte meg. Men da han kom hjem fra forretningsreisen, sto et festbord dekket.
Hun hadde møtt ham uvanlig sprudlende og glad, og snart fikk han vite grunnen: Hun var gravid! Han forsto at det var håpløst å bryte nå. Han kunne ikke forlate henne i en slik tilstand.
Jeg studerer nøye avisutklippet moren min viste meg. Han har gjort det godt i næringslivet i kommunen og står høyt på listen over dem som tjente best i året som gikk.
Moren min greide ikke å skjule det litt hoverende smilet da hun viste meg utklippet. Nå er det for sent å angre, tenkte hun sikkert. Hun skulle bare visst hvor nære på det var at det ble oss to igjen.
På bildet står han sammen med sin kone, og stolt ser hun opp på ham, de to barna står smilende imellom dem. En vellykket kjernefamilie. Det slår meg plutselig hvor riktig dette bildet er. Disse fire hører sammen. Det er som det skal være.
Selv møtte jeg også kjærligheten nok en gang. Jeg har virkelig vært heldig. For jeg var sikker på at jeg aldri igjen ville oppleve å elske.
Nå bor jeg i en annen by og har det godt. Jeg trives og ønsker ikke livet annerledes.
Jeg tenker ofte på min ungdomskjæreste og hans kone, som bestandig har visst at hun var nummer to. Likevel har hun stått trofast ved sin manns side.
Det er virkelig kjærlighet! Jeg håper inderlig hun omsider opplever å bli elsket av mannen sin. Det fortjener hun.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 25/08 2023.
