SAMTALE I NATTEN
Vi prøvde å få barn. Det han gjorde, var egentlig helt utilgivelig
I årevis strevde Siri (45) og mannen med å få barn, men hun lyktes ikke i å bli gravid. – Svaret vi til slutt fikk, snudde om på livet for oss begge, forteller hun.
Siri forteller at hun møtte Jon i studietiden.
– Vi var hverandres for livet, det mente vi begge, sier hun.
Sammen med en kamerat hadde Jon studert de nye jentene på jusstudiet ganske grundig.
– «Jeg valgte deg», fortalte han meg senere, «for du var den peneste av dem alle.»
Tanken på disse ordene ser fremdeles ut til å sjarmere henne. Smilet i det søte ansiktet er mykt og varmt.
Under semesterets første studenttreff kom han bort til henne.
– Jeg hadde allerede lagt merke til ham. Han var høy, mørk og flott. Rett og slett en drømmemann, slår hun fast og legger til at også personligheten hans viste seg å være «hel ved».
– Vi ble et par og giftet oss etter endt utdannelse. Som de fleste andre hadde vi våre krangler, men stort sett var Jon og jeg lykkelige. Problemene våre startet først da vi bestemte oss for å bli gravide. «Jeg ønsker å få fire barn med deg», betrodde romantikeren meg. Men det viste seg at det ikke var mulig for meg å oppfylle den drømmen.
Les også (+): Alt virket perfekt hjemme hos oss. Folk skulle bare visst
Alkoholproblemer
Etter fire prøverørsforsøk, den siste gangen utenlands, ba legen dem vurdere adopsjon.
– Jon, i motsetning til meg, var åpen for det, forteller hun.
– Var det her konflikten mellom dere startet?
Hun nikker.
– Vi ble fortalt at det var min skyld at vi ikke ble gravide. Ja, jeg opplevde det som en «skyld».
Hun blir stille.
– Det knuste hjertet mitt, og ødela ekteskapet.
– Anklaget han deg?
– Aldri!, kommer det kontant.
– Han klandret meg hverken for ikke å bli gravid eller for ikke å være moden for adopsjon. Jeg bare følte meg så mislykket!
Siri forteller at hun gled inn i en sorgmodus, og holdt seg psykisk så vel som fysisk langt bort fra ektemannen.
– Jeg, som knapt hadde rørt alkohol før, døyvet smerten ved å drikke. Det skjedde først i smug, men etter hvert drakk jeg daglig, og det var helt uunngåelig at Jon oppdaget det. Jeg stinket jo av alkohol, bokstavelig talt.
– Prøvde han å hjelpe deg med alkoholproblemene dine?
– Ja, men jeg var ikke villig til å lytte. Jeg skrek mot ham: «Finn deg en annen dame og få barn med henne!» Og slik ble det ...
Gravid sekretær
En dag kom Jon skyldtynget hjem og hadde noe han måtte fortelle.
– Det sies at de fleste menn er utro før eller senere, men Jon var ikke slik. Det var jeg som dyttet ham i den retningen.
– Hva skjedde?
– Noe så klisjéaktig som at han hadde seg med sekretæren sin på en firmafest. Hun var en ung og pen dame. Én eneste gang, det var alt som skulle til for henne, og så var hun gravid.
– Fortalte han om utroskapen før han fikk vite at hun var med barn?
Hun rister igjen på hodet.
– Han sa senere at han helst ville «spare meg for det», at det var et éngangstilfelle som aldri skulle skje igjen.
– Trodde du ham?
– Absolutt. Vi var i sorg begge to over å være ufrivillig barnløse. Men så ble hun altså gravid.
– Var neste steg åpenbart?
– Fantes det noe annet alternativ enn å bli sammen med barnets mor? Endelig hadde han muligheten til å bli pappa, slik han alltid hadde drømt om. Selv om jeg var så langt nede at jeg knapt så det som mulig å leve videre, så ønsket jeg at han skulle få oppleve det.
Les også (+) Sannheten om pappa kostet meg familien
Vendepunktet
Siri er tydelig på at hun ikke unnskylder utroskap generelt, bare eksmannen sin.
– Det er heller ikke akseptabelt å ty til alkohol for trøst, understreker hun.
Årene i etterkant har gitt henne større selvinnsikt.
– Jeg nærmest dyttet Jon i retning av en annen dame. Kanskje hadde vi uansett ikke funnet tilbake til hverandre? «Noe» var ødelagt mellom oss allerede, lenge før han gjorde denne sekretæren gravid.
– Hva var det?
– Jon ble for meg en smertefull påminnelse om hva jeg ikke var i stand til. Vi hadde begge så sterkt ønske om å få barn. Jeg klarte knapt å se på ham den siste tiden!
Etter at hun fikk vite at mannen hennes ventet barn med en annen, pakket Siri en koffert og flyttet ut.
– Jeg foreslo at hun, som gikk med min manns barn i magen, skulle flytte inn sammen med ham. Og selv om han der og da gråt fortvilet, så var det til slutt slik det endte.
De ble skilt, og snart etter giftet Jon seg på nytt med sekretæren sin.
– Den sommeren barnet ble født, en jente, kjørte jeg ofte forbi mitt gamle hjem. Det hendte jeg så dem ute i hagen. De så lykkelige ut, der de lekte med den lille. Fy, så vondt det gjorde!
– Oppdaget de deg noen gang mens du kjørte forbi?
– En høstdag møttes hans og mitt blikk gjennom bilruten. Jeg leste medlidenhet i øynene hans og følte meg knøttliten. Skamfull, forteller Siri med nedslått blikk.
Etter den dagen sluttet hun å kjøre forbi huset deres.
– Jeg sluttet også å «selvmedisinere meg» med alkohol. Jeg startet en opprydning innvendig, forteller hun.
Et nytt, godt liv
Ti år er gått siden bruddet. I dag har Siri sluttet fred med seg selv.
– Nå evner jeg å huske den gode tiden jeg hadde sammen med Jon, og jeg har blitt et klokere menneske av alt det vonde. Blant annet har jeg lært å verdsette livet selv om jeg er uten egne barn.
Men barn har hun fått i livet sitt likevel.
– For tre år siden ble jeg samboer med en mann som har tre tenåringer. Min kjærestes fine ungdommer trives heldigvis sammen med meg, deler hun glad. – Sammen deler vi et rikt og godt liv.
– Har du møtt Jon igjen senere?
– Vi bor ikke lenger i samme by, og jeg har ingen kontakt med ham, men jeg har hørt via bekjente at han sammen med den nye kona fikk oppfylt drømmen sin om å få fire barn. Det gleder meg, jeg unner ham den lykken av hele mitt hjerte, sier Siri.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier
