Jeg forsto tidlig at noe var i veien med mamma. Det skulle gå 30 år før hun fortalte meg hemmeligheten

For å fortelle min historie vil jeg gå tilbake til min 13-årsdag. Søsteren min var på klassetur, mens foreldrene mine og jeg skulle kose oss med kremboller denne maidagen.

Pappa og jeg satt i stuen, mens mamma romsterte på kjøkkenet. Det tok sin tid, og jeg begynte å bli utålmodig. Til slutt gikk jeg inn på kjøkkenet, og der fant jeg mamma sittende på gulvet.

Hun satt og sov med en slikkepott i hånden, og det var masse krem på gulvet rundt henne.

Jeg ble redd og spurte hva det var som skjedde. Hun svarte bare at hun var så trett at hun måtte sette seg litt. Hun kom seg på bena og forsvant inn på badet. Der ble .hun ganske lenge.

Jeg ble helt forvirret og skjønte ingenting. Noe slikt hadde jeg aldri opplevd før. Snille mamma som hjalp alle, mamma som alltid stilte opp, nå var hun ikke seg selv. Det var skremmende.

Jeg kan ikke huske helt alt pappa sa om dette, men han ga uttrykk for at han heller ikke visste hva det var med henne, men at hun nok bare var veldig sliten og trett.

Da han senere sa god natt til meg, sa han at jeg ikke skulle tenke på det, det ville gå over. Denne episoden la jeg bakerst i hukommelsen, den var for uvirkelig til at jeg klarte å ta den helt innover meg.

Et par år senere var pappa og jeg ved et vann som lå i nærheten av huset vårt, for å fiske. Solen stekte, og vi koste oss sammen.

Etter en stund kom mamma ned til oss. Hun virket veldig pigg og opplagt, men det var likevel noe rart og fremmed ved måten hun snakket på. Pappa var sint på henne og sa at hun måtte pelle seg hjem med en gang.

Etter at hun gikk, spurte jeg engstelig hva det var. Pappa var tydelig i ubalanse, han ristet på hodet. Til slutt sa han at mamma var full. Jeg fikk vondt inni meg.

Foreldrene mine hadde aldri vært sinte på hverandre i mitt nærvær før. Og mamma var aldri full? Hvordan kunne hun være full midt på formiddagen?

Les også (+): Ekskona brukte sitt eget barn som våpen. Det ødela forholdet vårt

Åpenhet

Dette var jo lenge etter episoden på min 13-årsdag, men nå kom også den opplevelsen tilbake til meg med full kraft. Jeg følte meg redd og fortvilet. Like etterpå pakket vi sammen sakene våre og ruslet hjem.

Pappa sa noe om at hun pleide å gjemme seg etter at han hadde oppdaget henne, så nå ville han begynne å lete med en gang.

Dermed forsto jeg at dette ikke var noe ukjent problem for pappa. Mens vi gikk hjemover fortalte han meg at mamma hadde vært slik i årevis. Det kunne gå lang tid mellom hver gang, og hun lovet alltid at det aldri skulle gjenta seg. Men det gjorde det altså. Gang på gang.

Pappa mente det kunne være på grunn av opplevelser i barndommen. Noe hun bar på alene.

Mens pappa lette etter mamma, snek jeg meg inn på soverommet deres for å se om jeg kunne finne svar på noe der. Jeg ville ikke snoke i sakene deres, men se om det var noe som sto fremme. Og det gjorde det.

En halvfull brennevinsflaske sto på nattbordet.

Neste morgen kom mamma og ba meg om unnskyldning.

Jeg sa det var greit, egentlig forsto jeg jo ikke stort av det hele, og jeg ville bare fortest mulig glemme det. Hun ga meg heller ingen forklaring.

Les også (+): Før datteren min døde, ringte hun og avslørte en mørk hemmelighet

Mamma har et stort hjerte

Årene gikk, jeg ble gravid, flyttet hjemmefra og levde mitt eget liv. Så kom sommeren for fem år siden. Jeg var på besøk hos foreldrene mine noen dager, mens Finn, mannen min, var sammen med sønnen vår hjemme hos sine foreldre.

Det ble treff med gamle venner og fest utover nettene, slik sommernetter skal være. En natt lå jeg over hos en venninne, og morgenen etter dro jeg hjem for å hente noen småting før vi skulle på stranden.

Jeg så at det var noen hjemme idet jeg gikk forbi stuevinduet, men da jeg kom til døren, var den låst, noe som var uvanlig. Jeg banket på, og til slutt kom Pia, søsteren min, og åpnet.

– Mamma er blitt gal, hvisket hun.

Å nei, ikke nå igjen, tenkte jeg. Pia fortalte at mamma hadde kommet ut i hagen til henne, men da hun skulle sette seg i en hagestol, bommet hun så kraftig at hun landet i gresset.

Pia hadde ledd og spurt om hun slo seg, men da hadde mamma vært kjempesløv i stemmen og bare mumlet at det ikke gjorde vondt. Så hadde hun prøvd å sette seg igjen, men bena hadde sviktet under henne på nytt.

Pia hadde hjulpet henne inn i huset. Mamma hadde sjanglet og falt flere ganger.

Omsider hadde Pia fått henne i seng, og deretter hadde hun ringt legevakten, selv om mamma sa at hun overhodet ikke trengte noen lege. Det var da jeg kom hjem. Mamma sov, og Pia ventet på legen.

Det var kanskje dårlig gjort overfor søsteren min, men jeg dro på stranden for å treffe vennene mine. Til dem sa jeg ingenting. Det ble for flaut å si at mamma lå full hjemme og ventet på lege.

Etter fire timer dro jeg hjem igjen. Pia og pappa fortalte at legen hadde vært inne og snakket med mamma i en time.

Hun hadde fått tilbud om psykologhjelp, og det så ut som om bunnen var nådd. Jeg fikk også beskjed om å gå inn til mamma, for hun ville snakke med meg.

Mamma lå på siden med et teppe over seg da jeg kom inn. Ansiktet var grimete av tårer, hun så helt oppløst ut. Jeg la meg ned ved siden av henne, og hun tok hånden min.

Dermed kom hele historien. I 30 år hadde hun holdt kjeft, nå kom alt. Hun fortalte om sin svigerfar, altså min farfar, som hadde antastet henne med en gang hun og pappa flyttet sammen.

De bodde i samme gate som farmor og farfar, så det var lett å stikke innom. Korte fortellinger om hva han hadde gjort, kom hulter til bulter.

Han kom alltid når hun var alene. Hun hadde ikke tort si noe til pappa, av frykt for at han ville slå farfar helseløs. Men for et år siden hadde hun endelig betrodd seg til pappa.

Han var blitt så rasende som hun aldri før hadde sett ham, og dratt til farfar med det samme. Heldigvis var farmor borte. Jeg aner ikke hva som ble sagt mellom far og sønn, men pappa hadde nok ikke vært nådig.

Mamma tenkte at angsten hennes ville gå over etter dette, men nå hadde den kommet tilbake for fullt.

Det jeg syntes var verst, var at mamma trodde vi andre ville hate henne når vi fikk greie på hva som hadde skjedd. Hun ba meg gråtende om å tilgi henne!

Det var da ingenting å tilgi henne for, sa jeg. Det var hun som var offeret, ikke omvendt.

Mamma gråt og gråt, takket meg og sa at hun var så glad i meg. Vi fikk snakket skikkelig ut sammen, og mamma så nesten lykkelig ut etterpå.

Det var en merkelig dag. Farfar var plutselig overgriper. Morsomme farfar, som jeg alltid hadde hatt det så gøy sammen med. Mamma ba meg innstendig om ikke å la dette gå ut over mitt forhold til farfar.

Hun hadde tilgitt ham, og det måtte jeg også. Jeg prøvde, men klarte det aldri.

Farfar døde for to år siden. Da han trakk sitt siste åndedrag, var det mamma som satt der. Skjebnens ironi, sier noen. Jeg sier at mamma har et stort hjerte og en utrolig evne til å tilgi.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg tilga aldri pappa. Så kom beskjeden om at han lå på dødsleiet

Utad fremstår vi som en normal familie, men jeg bærer på en annen sannhet