De Blå Sidene
Du var aldri forelsket i meg, men utnyttet kjærligheten min på det groveste
Jeg var fullstendig klar over at du ikke var forelsket i meg. Likevel tok jeg de smulene jeg fikk.
Nå sitter jeg endelig i min egen leilighet. Vi flyttet fra hverandre for en måned siden, du og jeg, Arne.
Jeg ble forelsket i deg da jeg var 16 år. Fra min side var det kjærlighet ved første blikk. Du hadde kjæreste den gangen, men da jeg fikk høre at det var slutt med henne, sendte jeg deg en melding. Og det førte til at du ble min for en liten stund da var jeg 21.
Du var aldri forelsket i meg. Du fikk deg ny kjæreste, og du var utro mot henne flere ganger – med meg. Det var nok kanskje derfor det også ble slutt med henne. Men så fikk du deg enda en ny kjæreste, og denne gangen var du trofast.
Jeg prøvde meg flere ganger, jeg var jo fortsatt forelsket og ville kjempe for kjærligheten. Du sto lenge imot, men så en dag sendte du meg en melding, og nok en gang lå vi i samme seng.
Jeg var nå blitt 32 år og hadde noen korte forhold bak meg, selv om det alltid var deg jeg egentlig ville ha.
Jeg hadde også vært utro de gangene jeg hadde kjæreste. Utro med deg. Og nå var vi vel det man kan kalle faste elskere. Vi møttes kun for elskov. Og jeg var så betatt, jeg fikk aldri nok av deg.
Etter hvert begynte jeg å ligge over hos deg, og sakte, men sikkert vokste det frem et vennskap. Vi begynte å snakke mer sammen, og til slutt var vi vel det en kan kalle bestevenner. Venner og elskere.
Men du var fortsatt ikke forelsket i meg. Jeg på min side, elsket deg av hele mitt hjerte.
Så lurte du på om jeg ville flytte inn hos deg. Jeg kunne ikke tro at det var sant! Ville du virkelig bo sammen med meg? Jeg flyttet selvfølgelig inn, men det ble veldig intenst.
Du var mye sur og gretten, og etter fire måneder hadde jeg faktisk fått nok. Jeg flyttet tilbake til min egen leilighet. Men vi var fortsatt venner og elskere.
Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Ditt sanne jeg
Etter et års tid bestemte jeg meg for å prøve igjen og flyttet tilbake til deg. Det gikk litt bedre nå, men jeg følte meg ikke hjemme og var mye deprimert. Likevel, du var jo drømmemannen min, så jeg ville gi dette en ny sjanse.
Etter hvert fikk jeg imidlertid se ditt sanne jeg. Du var arbeidsledig og sov omtrent hele dagen. Du var vel oppe omtrent seks timer før du la deg igjen.
Du klarte ikke å rydde opp etter deg, og vaske opp gjorde du aldri. Kaste søppel var fremmed for deg, vaske klær gjorde du ikke og støvsuge gjorde du ikke. Det var alltid jeg som måtte skifte på sengen.
Det eneste du interesserte deg for, var pengene mine. Og blakke var vi nesten hele tiden. Til tider dusjet du knapt.
Så begynte du stadig å mase om at jeg måtte legge meg, for du skulle ha fred. Utallige kvelder måtte jeg legge meg på kommando, hvis ikke ble du sur. Ofte måtte jeg dra til foreldrene mine og ligge over der fordi du ville ha tid alene.
Vi hadde fått en sofa som vi skulle flytte ned i TV-stuen i kjelleren. Da vi skulle bære den ned, dyttet du til meg i trappen så jeg falt og fikk et brudd i den ene tåen. Jeg måtte gipse og gå på krykker i fire uker.
Du bare kjeftet og kritiserte meg for den minste ting. Og plutselig sa du, etter to år som samboere, at jeg måtte flytte.
Jeg ble egentlig bare lettet. På det tidspunktet fikk jeg vondt i magen av å være i nærheten av deg. Jeg følte meg så fanget.
Det tok sin tid, men etter to måneder hadde jeg endelig fått meg en leilighet. Jeg bodde hos foreldrene mine de siste to ukene før jeg flyttet inn i den. Da dagen for flytting endelig var kommet, dro jeg hjem til deg for å pakke ned de siste tingene mine. Men det hadde du gjort for meg mens jeg var borte. Du hadde satt alle tingene mine i uteboden og ventet utålmodig på å bli kvitt alt sammen.
Møbler hadde jeg ikke etter samlivsbruddet, det var bare personlige eiendeler. Jeg måtte kjøpe det jeg trengte til leiligheten, som var umøblert. Men det har jeg klart. Du skal aldri mer få bruke pengene mine.
Nå har vi ingen kontakt, og jeg føler meg fri. Det tok sin tid, men endelig har jeg kommet over deg. Jeg nyter livet alene i min egen leilighet, og du skal aldri få taket på meg igjen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
