leserne forteller
Døtrene mine sier at han er for ung. De skammer seg
Jeg lette ikke etter en ny mann, og hadde noen sagt til meg at jeg kom til å forelske meg i en som var tjue år yngre enn meg, ville jeg ha ristet på hodet og ledd høyt.
Hva er det som gjør at det er fullt ut akseptert for en mann å ha en ung kone eller kjæreste, mens en kvinne knapt får lov til å vise seg med en som er noen få år yngre?
Jeg er en middelaldrende dame, som er mor til to voksne døtre. Da jeg var midt i 40-årene, ble jeg alene, helt uforskyldt. Faren til mine døtre sa at ekteskapet ikke lenger ga ham noe, og han kom ut av skapet som homofil.
Det var selvfølgelig ikke bare greit. Mange følelser meldte seg, ikke minst spørsmålet om at jeg hadde levd på en løgn i så mange år.
Heldigvis taklet jeg tingene på en grei måte og jentene mine viste seg som veldig rause overfor sin far, og det gledet meg. Det var ikke slik at jeg hatet ham eller ikke ønsket ham å ha det bra. Jeg aksepterte bruddet og det faktum at han begynte på en ny retning.
Jeg oppførte meg sivilisert og høflig, selv om jeg hadde det vondt.
En ny mann fristet ikke. Jeg hadde mer enn nok med meg selv og var sammen med venninner og fant nye hobbyer. Jeg har alltid likt å strikke og meldte meg inn i et fellesskap av skravlende, herlige damer i alle aldre. Der delte vi oppskrifter og viste hverandre hva vi fikk til.
En av venninne mine var også skilt og vi gjorde mange ting sammen. Fire år etter at jeg ble enslig, bestemte vi oss for å reise til Syden sammen. Vi skulle ikke på en «ligge og late seg ferie», men på en tur for å oppleve masse. Jeg gledet meg som et barn og døtrene mine var glade på mine vegne.
Det var mange år siden jeg hadde reist ut i verden på eventyr, delvis grunnet en stram økonomi, og jeg følte meg lykkelig da vi kom om bord i flyet og kunne ta oss et glass vin. Forventningene var som bobler i blodet, latteren lå deilig løst.
Det var fordi jeg hadde mistet min gamle far at jeg hadde råd til denne reisen. Jeg arvet en god del og brått var livssituasjonen min en helt annen. Det gjør noe med deg når du vet at du har nok penger.
Jeg opplevde det som om noen tunge steiner var borte fra skuldrene mine. Jeg var gjeldfri og kunne endelig bruke penger på meg selv.
Jeg forteller dette for å forklare hvorfor jeg var så oppstemt. Bekymringene mine var borte, så enkelt kan det sies.
Og vi kom ned og møtte de andre som skulle gå i fjellene sammen med oss. Det var kvinner og menn, unge og gamle. Venninnen min og jeg midt i mellom. Alle så hyggelige ut.
Les også (+): Søsteren min var dønn ærlig med meg. Hun ga meg litt å tenke på
Han sjarmerte meg
Allerede første dag fikk jeg en god tone med en ung mann, Kristian, som fremsto som både reflektert og sjarmerende. Han kunne ha vært sønnen min, og jeg tror jeg snakket med ham slik en moden kvinne snakker til en veldig ung mann.
Han hadde passert 30 år og var alene. Jeg spurte om han ikke ønsket å gifte seg og få barn. Han sa at jo, det ville han kanskje, men han var ikke sikker på om slike verdier var de eneste saliggjørende i et menneskes liv.
Han søkte mot meg neste dag og jeg sa til venninnen min at jeg syntes at han var så søt.
– Pass deg nå, han virker interessert, sa hun. Da lo jeg høyt.
– Ærlig talt, jeg kunne ha vært moren hans!, utbrøt jeg.
Hun sa at unge menn hadde funnet seg modne kvinner før, og sto på at han virket betatt. Betatt av meg? Jeg ble nysgjerrig.
Kristian bort til meg på nytt, og han hadde med seg en liten blomst.
– Denne er til deg fordi du er så fantastisk. Jeg fant den i grøftekanten og vet at det er en orkidé som er sjelden her, sa han.
Da forsto jeg at venninnen min kanskje ikke tullet, og noe skjedde. Jeg så på ham med helt andre øyne. Han var en flott mann. Jeg så den atletiske kroppen og blikket, som virket ømt, men også lidenskapelig. Det kilte i magen. Følelser jeg ikke hadde hatt siden jeg var ung, tok tak i meg.
Han ba meg ut på middag og jeg sa ja takk. Han tok hånden min og jeg lot ham holde den. Han la armen rundt meg, og det føltes godt. Vi var i Syden og ingen brydde seg fordi de ikke kjente meg eller ham.
Venninnen min sa at jeg måtte nyte og leve, så det var med hennes velsignelse at jeg innledet et forhold til en mann som var mer enn tjue år yngre enn meg.
Slik hun så det, skulle vi hjem etterpå, og da ville romansen være over. Det var slik jeg tenkte også.
At han, som var så ung og flott, kunne like meg, føltes utrolig. Han sa at han likte modne kvinner og tente mer på meg enn en ung dame. Det var smigrende at han likte meg.
Jeg merket at han mente det han sa. Det flotte var at han samtidig var en smart og kunnskapsrik person. Vi hadde spennende samtaler om politikk og livet generelt.
Les også (+): Mannen min er humørsyk og ustabil. Jeg orker ikke mer
Jeg fulgte hjertet mitt
Da vi dro hjem, hadde jeg ikke tenkt å be ham om å få telefonnummeret, men han ville ha mitt, og jeg ga ham det.
– Hvis det er ok, ringer jeg deg. Kanskje kan vi gå på tur sammen, sa han. Jeg smilte og ga ham mobilnummeret mitt.
Kort fortalt opprettholdt vi kontakten. I ett år møttes han og jeg i det skjulte. Jeg ville ikke at døtrene mine skulle få vite at jeg hadde en elsker som var bare litt eldre enn dem. Kristian forsto at jeg ville holde en lav profil.
Men etter hvert gikk det opp for oss begge at vi elsket hverandre og ønsket om å leve ut følelsene i det offentlige rom, uten å være redd for hva andre skulle se, meldte seg.
Jentene mine hadde i lang tid sagt at jeg så godt ut.
– Du stråler, mamma, og er blitt så pen!, sa de.
Jeg tok sjansen på å fortelle dem hvorfor, men reaksjonen ble slett ikke som håpet. De ble sinte og gjorde det klart at min romanse var fullstendig uakseptabel. De skammet seg.
I begynnelsen gråt jeg, men gjennom lange og gode samtaler med mannen jeg elsker, måtte jeg gjøre et valg.
Kvinnesakskvinnen våknet i meg, for hvorfor aksepterer samfunnet at menn finner yngre kvinner, men ikke at kvinner lever med yngre menn?
Jeg valgte å vise verden at jeg hadde funnet en person å dele opplevelser og dager sammen med. Jeg vet at det ble pratet mye bak min rygg i en periode, men etter hvert roet det seg og mine venner, og min gamle mor, aksepterte forholdet.
To år er gått siden jeg bestemte meg for å ha et offentlig forhold til en yngre mann, men døtrene mine vil ikke møte ham.
De sier ja til å snakke med meg alene, men i grunnen er det ingen glede lenger, for de kommer alltid inn på hvor grusomt det er å ha en mor som har en kjæreste som kunne ha vært broren deres.
Noen vil kanskje si at jeg har ekskludert jentene fra mitt liv — at jeg har valgt ham fremfor dem. Det er ikke sant. Jeg elsker dem og jeg elsker ham.
Hvis de er glad i meg, unner de meg den gleden jeg føler nå. Jeg kan ikke la to voksne døtre bestemme hvordan jeg skal leve livet mitt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 08/07 2022, og sist oppdatert 19/10 2023.
